Om datakriser, fordelen med å satt barn til verden og et fint speidermøte.

I går sa pc-en min takk for seg. Fullstendig uten forvarsel.

Jeg fikk panikk! Mildt sagt.

Jeg sendte fortvilte meldinger sørover til Trøndelag og vestover til det Brune Huset og fikk råd og trøst og -ikke minst- hjelp til å innstallere Spotify på mobilen. Min sønn vet at jeg ikke kan leve så veldig lenge uten musikken min uten å visne litt. Og hvem vil vel ha en vissen mamma?

Jeg er ikke flink til å ta vare på installasjons-cd-er og passord og brukernavn og denslags og tanken på å skulle gjøre seg kjent med en ny pc er nesten like utenkelig som å skulle finne seg en ny mann.

Men altså- bare nesten.

Ny pc er innkjøpt med god hjelp fra mine kjære barn. Og akkurat nå sitter min datter og prøver å gjøre den nye pc-en min mest mulig lik den gamle. Jeg har lovet å vaske hus til gjengjeld.

.

Dette blogginnlegget blir skrevet på en lånt pc.

Det føles fremmed og rart. Og ting fungerer ikke slik de pleier.

.

Men jeg har lyst til å vise bilder fra kveldens speidermøte! Dette var årets første møte ved speiderhytta vår og syvogtyve små og store hjalp til med å måke vei fram til hytta og å få spadd fram bålgropa så vi kunne få stekt pølser. Jeg kan ha nevnt det før: Speidere er helt ok.

Både de store og de bitte små!

.

20130403_180929 20130403_181129 20130403_181348 20130403_183027 20130403_183401 20130403_183831

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: