Om flekker, bekymringer, musikk, poesi og suppe.

goethevinter3

.

I kveld har jeg vært hos min ludovenninne. Der sto tv-en på og jeg så på en reklamesnutt om en nybakt småbarnsmor som opplever at det kommer flekker som hun ikke en gang vet hvor kommer fra!

Likevel er hun ikke bekymret. Faktisk!

Det er beundringsverdig.

Slike kvinner er til inspirasjon for sånne som meg som bekymrer meg i hytt og pine over helseplager og egen utilstrekkelighet og for tykke legger og kyllingers velferd og global oppvarming og krig og terror og sultkatastrofer og asylbarns rettssikkerhet.

Og sånt.

Jeg skulle ønske noen kunne ha funnet opp et Vanish-produkt for alle slags bekymringer og whatifer.

Musikk har forresten litt samme effekt.

Tror jeg.

Jeg har ikke prøvd Vanish. Det er sikkert et bra produkt. Jeg klarer bare ikke helt å sette meg inn i dette med flekker. Jeg har nok jobbet for lenge i barnehage. Og dessuten bekymrer jeg meg altså allerede for alt mulig annet. Det er ikke rom for flere ting.

Jeg tror ikke jeg bør se den reklamen flere ganger.

.

Whatif

Last night, while I lay thinking here,
some Whatifs crawled inside my ear
and pranced and partied all night long
and sang their same old Whatif song:
Whatif I’m dumb in school?
Whatif they’ve closed the swimming pool?
Whatif I get beat up?
Whatif there’s poison in my cup?
Whatif I start to cry?
Whatif I get sick and die?
Whatif I flunk that test?
Whatif green hair grows on my chest?
Whatif nobody likes me?
Whatif a bolt of lightning strikes me?
Whatif I don’t grow talle?
Whatif my head starts getting smaller?
Whatif the fish won’t bite?
Whatif the wind tears up my kite?
Whatif they start a war?
Whatif my parents get divorced?
Whatif the bus is late?
Whatif my teeth don’t grow in straight?
Whatif I tear my pants?
Whatif I never learn to dance?
Everything seems well, and then
the nighttime Whatifs strike again!

.Shel Silverstein

.

Hvis noen av dere lurer på hvordan det går med prosjektet Anne skal ikke spise noe som har vært levende på en måned, så går det veldig bra! Men unntak av reinkjøttsuppa, da. Men den var verdt det. Dessuten var reinen sikkert ganske lykkelig så lenge den var i live.

I dag har jeg også spist suppe: Gylden tomatsuppe med restegrønnsaker.

Slik lagde jeg den:

Jeg fant fram noe av det jeg hadde av grønnsaker i kjøleskapet. Denne gangen lot jeg brokkolien ligge. Den hadde bidratt til smaken, men sannsynligvis ødelagt fargen. Så jeg kuttet opp vakker, høstgul søtpotet, hvit blomkål og rød snackpaprika. Så hakket jeg to fedd hvitløk og lot dem surre i olje i gryta sammen med grønnsakene en stund før jeg tilsatte en boks hermetiske tomater og litt vann.  Jeg krydret bare  med maldonsalt og nykvernet pepper. Litt frisk chili eller ingefær hadde sikkert gjort seg, men det hadde jeg altså ikke. Jeg lot det koke til grønnsakene var møre og så kjørte jeg det med stavmikseren sammen med en liten kladd Bremykt. Det ble forbausende godt med søtpotet og tomat og blomkålen ga en morsom konsitens. Hvis jeg skulle ha servert til gjester, ville jeg ha lagt et smilende egg i skåla og pyntet med frisk basilikum.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: