Alltid beredt? Om planlegging, speidere, kappsager og kloke diktere.

turn your face to the sun 5n

.

Ting blir ikke alltid som man har tenkt.

Uansett hvor godt og nøye man planlegger.

Det betyr ikke at man ikke skal planlegge. Spesielt ikke hvis planleggingen har islett av drømmer og glede og håp og entusiasme og innhenting av kunnskap og andre fine ting.

Og man midt i planleggingen får denne dype erkjennelsen av hva det egentlig er som er viktig og hva det egentlig er man vil oppnå.

Da er det ikke så farlig om ingen ting blir som han hadde tenkt. Da har planleggingen en verdi i seg selv og man kan plukke opp de fine bitene av den ødelagte planen og sette dem sammen på en helt ny måte og nå målet likevel.

Eller kanskje et nytt mål som er enda viktigere.

.

Jeg er speider.

En gang i uka står jeg sammen med unger og ungdommer og legger tre fingre mot panna og sier «Speidere, vær beredt». «Alltid beredt», svarer de i kor før de diskuterer hvem som skal slukke bålet, glemmer hanskene sine på verandaen til speiderhytta og sykler hjemover.

Det er en stor ting å be dem om: Vær beredt.

De pleier ikke å spørre hva de skal være beredt til.

Men Baden Powell hadde en tanke bak dette valgspråket som speidere i alle land bruker:

 «Speidernes motto er ”Vær beredt”, noe som betyr at man alltid skal være klar både fysisk og psykisk til å gjøre sin plikt. Å være beredt i hodet (psykisk) betyr at du har forberedt deg på å takle mange situasjoner, og at du på forhånd har tenkt ut de situasjonene eller ulykkene som skulle kunne oppstå. Å være beredt fysisk betyr at du har sørget for å holde deg i form slik at du er i en tilstand som gjøre det mulig for deg å handle i en krisesituasjon.» (Scouting for Boys, Baden Powell)

Baden Powell hadde militær bakgrunn. Og han var ganske konkret.

Men det er en god tanke.

Det handler om at det ikke går an å planlegge en perfekt tur i solskinn med glade, friske speidere og så legge i vei uten å være beredt for at det kan bli regn og at man kan gå seg bort og at noen kan brekke armen eller få hjemlengsel eller begynne å krangle.

Det betyr at en god speider må ha pakket for all slags vær, må kunne kart og kompass og førstehjelp og litt psykologi, må kunne være fredsmekler, utvise empati og gi omsorg. Og det betyr -ikke minst- at en god speider må kunne takle at det opprinnelige målet for turen kanskje ikke kan nås, og se at en annen leirplass kan gi rom for like verdifulle opplevelser.

Speiderene mine har mange ganger vist meg at de har vært beredt. De har taklet krevende situasjoner med stor modenhet og vokst på det.

.

Å være beredt handler ikke om å være forberedt på alt. Det handler om å ta i mot dagene med det de har by på og gjøre det beste ut av det.

Det handler om å se at man noen ganger må sette sine egne behov til side og være der for sine medmennesker.

Det handler om å ha et reportoar av løsninger og et kreativt og åpent sinn. Det handler om å klare å gjøre bruk av sine kunnskaper, sin optimisme, sin kompetanse, sine erfaringer og sine styrker når små og store utfordringer møter en.

Sine svakheter også, forresten. Noen ganger trenger man å grine og rase og krype inn i den innerste kjellerboden en stund før man bretter opp ermene og tar fatt etter beste evne. Og man trenger å innse at man ikke kan klare alt alene.

Jeg tror virkelig det er viktigere å være beredt enn å ha planlagt så voldsomt detaljert. Eller at hvis man har planlagt, så må man være beredt for at planen kanskje ikke slår helt til.

Når bakkene blir bratte og utfordringene i største laget, prøver jeg å tenke: «Ok, dette ble ikke som planlagt. Men jeg er beredt.»

.

I kveld har jeg hatt en lang prat med min handicappede sønn. Litt tidligere i vår hadde han en plan. En konstruktiv og god en. Så hadde han et ublidt møte med et redskap som var en del av den gode planen og plutselig ble ingen ting ble som planlagt.

Han tar det pent.

Jeg tror ikke han var beredt for å ha en arm som ikke fungerer og kanskje aldri mer vil det. Men han virker beredt for å ta tak i livet med de nye utfordringene som ligger foran han nå.

.

PRIVAT HUSKEREGEL

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

  Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid

  

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: