Om bokhyller og litt av hvert annet.

Sånn for orden skyld, jeg har bokhyller:                                                                                                                                               .

bok10

Vanlige, solide BBB-reoler, for eksempel.

                                                                                                                                                   .

bok1,

Bildet er en plakat fra en utstilling med den fantastiske nederlandske kunstneren Enno Brokke som levde og malte i Hamningberg mot slutten av livet. Brokke så og fanget skjønnheten i bygninger, båter og gjenstander som andre kanskje ser på som skrot.

De lysegrønne bøkene i kurven på nederste hylle er et par av min fars Esperanto– bøker; en sangbok med tekster på Esperanto og en Dansk-Esperanto ordbok. Det finnes en lærebok et sted også. Min far behersket språket ganske godt, men jeg vet ikke om han noen gang fikk brukt det.

Om jeg sorterer bøkene mine etter farge? Jepp! Å sortere alfabetisk ville ha blitt en håpløs jobb. Men jeg har en god visuell hukommelse og husker lett hvilken farge en bok har. Derfor fungerer dette systemet hos meg. Og så ser det litt mindre kaotisk ut i hyllene.

.

bok4.

På soverommet er det to innebygde bokhyller. Denne står rett bak Alvins seng og hvis han ikke har lyst til å sove, fyller han senga med bøker i stedet. Hvis han ikke kaster dem på gulvet mellom hylla og senga der jeg ikke kan få tak i dem, da.
  ,

bok5

De to hyllene er hovedårsaken til at jeg alltid gir opp planen om å male den panelte veggen hvit. Det blir veldig mye ekstra arbeid. Fuglebildet er av Linda Bruvik og den lille blå esken er egentlig en liten bamseseng, men det kan jeg fortelle om en annen gang.

De innebygde hyllene er et av min avdøde eks-manns mer vellykkede snekkerprosjekter. Fordi de nettopp er innebygd, er de stødige og står ikke i fare for å rase.

Det samme kan ikke sies om denne:

.

bok7.

Da han bygget denne, som er full av gamle og nye barnebøker, hadde han en (fiks) idé om at det skulle bygges uten spiker og skruer. Delene skulle tappes(?) sammen. Hylla har i alle år lent seg vekselsvis til høyre og venstre og har utgjort en reell fare. (Det er noe jeg vet fordi han bygde en kjøkkenhylle til mitt finske Pentik– servise, gamle kjøkkenvekter, frukskåler og sånt ut fra samme prinsipp. Jeg tror braket da den kollapset må ha vært hørbart på den andre siden av fjorden. Mirakuløst nok overlevde serviset. Det kan ha hatt noe med finsk sisu å gjøre.)

Etter at barnebarna begynte å komme tok jeg ikke sjansen lenger og hylla er nå festet med vinkeljern til veggen. Jeg tror snekkeren ville ha tilgitt meg det.

.

bok6.

Denne hylla, som også er innebygd, står på det rommet som min datter mener er hennes og Ole Jakob mener er sitt. Her står (og ligger) gamle skolebøker, barnebøker, Tolkien-bøker og en pocket-utgave av Tornefuglene sammen med litt rot og en gammel ugle som jeg tror var en premie for ett eller annet en gang.

,

bok3.

Kokebøkene står pent og ryddig på en spesialbygd hylle under kjøkkenbenken. Her er det nye kokebøker og gamle håndskrevne kokebøker fra tantene i Sandnessjøen. Og et par av min mors kokebøker fra krigens dager. Vi ungene kunne aldri forstå hvorfor min mors hjemmelagede saft var så mye surere enn den safta de andre (og yngre) mødrene lagde. Da min bror kom i tenårene, oppdaget han at bøkene var fra 1942 og at de fleste oppskriftene var innrettet mot at det var rasjonering på mange varer. Min mor vokste opp i et Metodisthjem og var vant med at nøysomhet var en dyd, så hun hadde aldri reflektert så mye over at oppskiftene var litt merkelige.

,

bok2.

På do har jeg litteratur som egner seg på do: Små bøker med dikt og kloke ord. Og en Paulo Coelho-bok full av svada. Jeg mistet all respekt for den mannen da min datter oppdaget at barneboka Kilden med det Brennende Gullet  av R.H. von Bissing kom ut fire år før Alkymisten og at det derfor er sistnevnte og ikke førstnevnte (slik jeg først trodde) som er nært opp til et plagiat.

Oppå det fine, lille toalettbordet fra bruktbutikken står min andre Påskliljan-byste, Denne passer på min sparsomme samling med halssmykker. Dumbo-bildet kjøpte jeg da min ludo-venninne og jeg var i Euro- Disney for noen år siden. Den turen kan jeg sikket også fortelle om en annen gang!

.

bok8

Og så har jeg riktig pen IKEA-hylla som jeg har montert helt uten hjelp. Her er det plass til noen fine ting også. Kan du inte tala-figuren er fra et loppemarked. Da jeg var lita hadde husverten vår et stort bilde av figuren på veggen og jeg syntes den var så fin! Så da jeg fant denne lille gipsversjonen til tyve kroner, slo jeg rask til. «Sølvbollen» med glassinnsats er fra min mors barndomshjem, dukka med blå kjole har jeg laget og den lille globusen og trekk-opp-apen er leken jeg hadde da jeg var lita. Apen kunne en gang slå kolbøtter. Nå er den ikke like sprek lenger, men det er liv i den! Bøkene  i denne hylla er ulike gamle bokserier fra tyve- og tredvetallet. De fleste har jeg arvet etter tantene i Sandnessjøen.

.

Og sånn er det at bokhyller ikke er som andre møbler.

“A bookshelf is as particular to its owner as are his or her clothes; a personality is stamped on a library just as a shoe is shaped by the foot.

Alan Bennett

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: