Om regn og sol. Og om barndom, herbarier, humlevasking, gresshopper og sandslott.

if.

Endelig kom regnet jeg har ventet på siden lørdag.

Lufta ble plutselig ren og klar og det blir faktisk kjøligere inne når verandadøra står åpen.

At det kommer noen mygg og litt gresspollen inn sammen med den friske lufta kan jeg leve med.

Jeg er ikke skapt for sol og sommer.

Men jeg vet at jeg er litt alene om det og prøver å lide i stillhet.

.

Jeg har prøv å tenke tilbake og finne ut når jeg sluttet å like sommervarme.

Jeg vet at jeg likte sommeren da jeg var barn. Da betydde den skolefri, nye turnsko og uendelige muligheter…

Vi dro på badetur så snart vi hadde mulighet til det. Noen ganger syklet eller gikk vi de tre kilometerne opp til badeplassen på Svea, andre ganger tok vi den litt lengre turen til Harestua der det var langgrunt og finere å bade. Noen ganger var vi heldige og fikk sitte på med noen som hadde bil. Man var ikke så opptatt av sikkerhet den gangen, så der det var hjerterom var det husrom. Eller rettere sagt bilrom. Min venninnes far var rørlegger. Han hadde en stor, blå varebil og det var rikelig med plass til badelystne unger sammen med verktøyet baki. Det var bare litt vondt å sitte. Og så luktet det rart. Jeg lærte tidlig å svømme og var alltid først uti selv om vannet var kaldt. Det var (og er)et av de få områdene der jeg ikke var den engstelige og forsiktige.

Hvis vi ikke fikk lov til å bade, dro vi til paddedammen for å fange salamandere og rumpetroll. Det fikk vi forresten heller ikke lov til, men vi hadde en hemmelig kode, min bror og jeg. Vi sa at vi skulle til gressløktua. Foreldre blandet seg ikke opp i alt mulig den gangen og man hadde rimelig stor frihet. Til og med vi som kom fra et ganske strengt hjem med faste innetider og en pertentlig mor. Men akkurat dette med alle dyrene vi fanget, skulle noen kanskje ha stoppet. Det var ikke bare salamandere som ble utsatt for vår forskertrang, men også gigantiske løvgresshopper. Dem fanget vi på norgesglass. Hvis vi plassert flere på samme glass, spiste de hverandre så vi lærte oss raskt å slippe dem fort ut igjen. En hel sommer vasket min venninne og jeg humler i hennes lille, batteridrevne lekevaskemaskin. Med vaskepulver og det hele. Vi var ganske små, og vi mente det godt, men ikke alle humlene kom fra denne skjønhetsbehandlingen med livet i behold.

Etter at vi hadde begynte på skolen (eller kanskje det var fra fjerde klasse?), fikk vi en ny, viktig ting å bruke sommeren til. På skolen fikk vi utdelt herbarier eller plantemapper som vi kalte dem. Vi fikk selve mappa (som var grå med et bilde av en blomst), ark til å legge blomstene i press mellom, ark til å lime dem på og dobbeltark til å samle plantefamilene i. På slutten av hvert år skulle vi ha et visst antall planter. Ellers måtte vi ta ansvar selv. Lærerne hjalp oss med å artsbestemme planter vi ikke fant i floraene våre, men overlot framdriften til oss. Derfor følte man seg flink og stor når mappa fyltes opp og man hadde flere arter enn man behøvde. På enden av kjøkkenbenken hadde vi hver sommer en plantepresse som besto av en stor trefjøl og et ganske tungt lodd som jeg ikke vet hvor vi hadde fra.

Annethvert år reiste vi på ferie. Til Danmark til min mors familie, eller til Sandnessjøen. Det har jeg fortalt masse om før, for feriene i Sandnessjøen er noen av mine lykkeligste barndomsminner. Dessverre kunne feriereisene bare vare de tre ukene min far hadde fellesferie, men skoleferien var da som nå uendelig lang.

For oss ungene var den en hel evighet.

Det jo ha regnet av og til. Jeg har gode minner om regnværsaktiviteter også. Og jeg husker at jeg hadde en rødrutete sydvest da jeg var lita og at jeg etter hvert kranglet meg til en modene, orange regnjakke med hette.

Kanskje det var sånn at været ikke spilte så stor rolle da.

Jeg vet fremdeles ikke når det var at jeg begyte å slite med å takle varme.

.

I dag har ungene bygget sandslott i barnehagen. Det ble pyntet med blomster og med sølv- og gullglitter. Det ble svært vakkert og jeg skyndte meg å ta mange bilder av det. For sandslott varer ikke uansett hva man gjør.

Men jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg så inderlig ønsket meg dette regnet.

.

slott

.

Guttene lekte posthus og pakket inn seg selv. De har myggestikk og skrubbsår og plasterlapper slik sommerunger har hatt til alle tider. Men de er like blide!

.

esken

eske2n

.

I dag tar vi en vakker regnværssang som ble spilt mye på radio i min barndom og tidlige ungdom.

.

Og verdens beste regnværdikt:

Regn

En er en og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Sigbjørn Obstfelder (1893)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: