Om en ikke så veldig effektiv leteaksjon etter en grønn jakke. Og litt om pollenallergi, gressklipping og skuffing av fruktsalat.

ojj.

I dag har vi lett etter Ole Jakobs grønne jakke som ikke ble med hjem etter at han var her i helga. Ole Jakob og hans feriekamerat lekte så fint ute i dukkestua og var skjønt enige om at de skulle bo der. I hvert fall for en natt. Så de bar klær og leker og bøker fram og tilbake mellom Annehuset og det bitte lille røde huset i hagen. (Tilbake fordi vi voksne ikke var helt enige i alt de ville flytte med seg ut).

Da Ole Jakob skulle hjem, var den fine, grønne jakka borte. Jeg var helt rolig. Jeg hadde sett at han hadde den på seg da han fikk servert melon og pølsebiter i dukkestua og regnet med at den var enten der eller inne i gangen. Da Annamora og jeg kom hjem etter en svært mektig bacalaomiddag i det brune huset i går kveld, lette vi begge litt halvhjertet uten å finne den. Jeg tror helt på alvor at min svigersønn lager verdens beste bacalao. Det er vanskelig å stoppe i tide og man blir litt dorsk etter et slikt måltid. Jeg var uansett fremdeles helt sikker på at jakka måtte være et sted. Vi var ni mennesker i huset i helga og det var en del klær i omløp.

Men etter jobb i dag lette jeg grundig. Både inne og ute og i dukkestua. Jakka var ingen steder å finne.

I ettermiddag kom Ole Jakob for å overnatte hos meg og jeg prøvde å få han til å huske. «Æ vet ikke», sa han. «Men æ tror at når jeg har spist fruktsalat og en muffins, så husker æ det nok». (Jeg hadde hatt en søt og flink liten muffinsbaker på besøk litt tidligere på ettermiddagen. Derfor muffins på en mandag…) Han begynte å forsyne seg med fruksalat fra skåla. Det gikk litt tregt, for skjea var litt lita. «Nå har æ en god idé!» sa han gledesstrålende, «Æ skuffer bare fruktsalaten oppi skåla mi i stedet. For æ e jo et barn og æ e ikke så flink til å gjøre det med skje». Og så skuffet han i vei. Det ble en stor porsjon som burde bidra godt til å få igang jakkehukommelsen.«Husker du det nå?» spurte jeg etter han hadde skuffet fire store skjeer frukt med kesam inn i munnen. «Ikke riktig helt» sa han.»Bare nesten. Det hjelper nok med litt muffins.» «Nå da?» spurte jeg da halve muffinsen var fortært.«Ja husker jeg det nesten», sa han blidt. «Æ må bare ha litt mere fruktsalat. Æ skal si i fra når æ husker det».

Når jeg roter bort ting, hjelper det alltid å vende tiulbake til utgangspunktet, så jeg foreslo at vi skulle gå ut en tur sånn at han kunne lete mens jeg klippet litt gress. «Hjelp mæ med hjelmen», sa han. «For det e jo så praktisk å sykle på løpesykkelen når man skal lete.« Han syklet glad rundt og rundt på plenen mens jeg klippet gress og nøs. Det er ikke så praktisk å klippe gress når man har pollenallergi. «Nå må du prøve å tenke«, sa jeg litt strengt. (Jeg er ikke så flink til å være streng mot Ole Jakob). «Hvor lekte dere hen?» «I verdensrommet, sa han. Og over verdensrommet. Det vet du jo, det har æ jo fortalt dæ Og så syklet han litt rundt igjen men jeg fortsatte med gressklipping og nysing. «Stopp bæstemor, stopp!», ropte han plutselig. Jeg stoppet gressklippener og kvalte et nys. «Se hva æ fant! Det vakre teppet ditt som du har vært så glad i i nesten hundre år! og som du har lett og lett etter!» Han kom slepende på en gammel, ødelagt fillerye som hadde blåst ned fra verandaen og havnet i et buskas. Jeg måtte forsikre han om jeg ble veldig glad og at jeg skulle ta den inn og vaske den, men minnet han om at han fremdeles måtte lete etter jakka. «Prøv å huske» tagg jeg. «Æ vet», strålte han. «Æ gjemte den på det fine, mystiske gjemmestedet ditt!» Hvor er det hen, da?» spurte jeg. For jeg visste ingen ting om at jeg hadde et slikt gjemmested. «Vent litt» sa han og syklet en stor runde til. «Den ligger kanskje i den fine blomstrete boksen din?» «Bestemor har ingen fin blomstete boks med plass til jakker«, sa jeg. «Å nei», sa han like blidt. «Ole Jakob, hvor kan jakka di være», sa jeg alvorlig. «Nå må du faktisk konsentere deg«. «Æ kan gjerne holde ledningen for dæ når du klipper gresset» sa han og smilte bredt. «Tusen takk» sa jeg. Han holdt ledningen en stund, så satte han seg på sykkelen og satt kursen for den store haugen i hjørnet av hagen der jeg holdt på med å tømme gressklipperen for vått og ekkelt gress. «Koffer kan æ ikke sykle her?» «Fordi det ikke er noe lurt«, sa jeg. Det var et elendig svar. Han sparket seg oppover i haugen og inn i det høye ugresset som vokser der. «Jakka er jo ikke der» sa jeg. «Det kan jo hende», sa han. Og det kunne det jo. Han snudde og fikk litt fart nedover. Og så braste han gjennom sin mors dyrebare ripsbusk (som hun plantet der før hun fikk egen hage) og landet på hodet i en av to jordbærplanter i den lille kjøkkenhagen. «Derfor var det ikke så lurt», sa jeg. «Å ja», sa han og lurte nok litt på om han skulle gråte. Jeg løftet han og sykkelen ut på gresset og blåste der det gjorde vondt. Da snudde han sykkelen opp ned, satte seg på den og snurret på hjulet. «Prøv nå å huske», sa jeg. «Tenk så det knaker!» «Hva betyr knake? Er det det samme som brake? Se hvor praktisk der er når hjulet snurrer sånn. Æ tror forresten det er punktert.»

Så syklet han litt igjen mens nysene mine kom tettere og tettere og jeg begynte å føle at tålmodigheten min var blitt litt frynsete.

«Hvor lekte dere hen?. Kan du ha lagt den et annet sted ute? Bak huset, for eksempel?» spurte jeg. «Blir myggan og fluan død hvis de er på bakken og glemmer å se sæ for når gressklipperen kommer? Det e jo ikke praktisk for fluan og myggan når du klipper gress bestemor», svarte han. Og så syklet han litt igjen.

«Nu vet æ det», sa han og parkerte ved siden av gressklipperen. «Den er sammen med grisen og sauen min. Eller det må æ nok ha drømt. Æ e jo så glad i grisa og saua.»

Så tok han fart og syklet mot framsiden av huset så jeg mistet han av syne et øyeblikk. «Æ fant!» ropte han glad og jeg ante et håp… «Se bæstemor, æ fant armbådet ditt. Det vakre armbåndet som du eredd for.» Han hadde funnet et gammelt armbånd med hvite plastperler. Jeg takket pent og tok det på meg. Det var ikke så praktisk, for tråden var råtten etter å ha ligget ute siden i fjor, og perlene trillet ned i gressset. Vi hjalp hverandre å plukke dem opp mens jeg nøs ni ganger på rad. «Koffer sier du atsjo når du nyser bæstemor? Kanskje jakka er på taket«, sa han og kikket opp. «Har du lett på taket på dukkestua, bæstemor?» Det hadde jeg faktisk. «Eller i kjelleren?» Jeg har bare en ekkel krypkjeller og der visste jeg at ungene ikke hadde vært. Men jeg fikk en følelse av at vi nærmet oss ett eller annet. «Eller på loftet?» «Dere har ikke vært på loftet», sa jeg. «Kanskje på loftet til dokkestua?» sa han. «Det er ikke noe loft på dukkestua» sa jeg mellom nysene. Dokkestua er lita og lav. Jeg har en kul på størrelse med en vannmelon i hodet etter min leteaksjon der tidligere i dag. «Jo da!» sa han «Det er det!» Og det er det faktisk. Det er et lite utspring over døra som danner en liten hylle på innsiden.

Der lå den fine, grønne jakka. «Æ sa jo at den var der», sa han. «Æ visste jo at det var der den var«. Da parkerte jeg gressklipperen og gikk inn for å skylle av meg pollenet mens han parkerte sykkelen på verandaen. «Jeg legger jakka her», sa han og la den på dissa. «Nei», sa jeg «Du tar den med inn.» «Jada» sa han.

Jeg vet ikke om han tok den med inn. Jeg går uansett ikke ut mer i kveld. Og gutten sover.

Før han sovnet hadde vi en lang og koselig lese- og pratesund i senga. Han var varm og myk og blid og bitte litt skitten. Da jeg skulle stå opp kom jeg til å lugge han litt. «Oi , unnskyld» sa jeg. «Det gjør ikke noe», sa han og gjespet. «Det er jo ikke så godt å vite hvor håret mitt er når det ligger utover hele senga.»

.

Nå skal jeg koke meg kaffe og skuffe i meg resten av fruktsalaten.

Og så kan vi jo ta med oss dette:

Trøste-gruk.

Den , der taber sin ene handske

er heldig i forhold til den

der taber den ene,

kasserer den anden…

og finder den første igen.

Piet Hein

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: