Om pollen og annet støv.

de sku45.

I disse dager holder det ikke med musikk, for det er mye støv som må skylles av.

Jeg drypper og sprayer og skyller og dusjer for å bli kvitt pollenet som trenger seg inn og fester seg over alt og forvandler kroppen min til en ekkel, dryppende geleklump.

I dag gikk jeg gjennom skogen på vei til jobb for å henge opp noen brev fra Kaptein Trelegg. Det har jeg fått svi for resten av dagen. I morgen tar jeg taxi til jobb og holder meg innendørs med alle vinduer godt lukket!

.

Men nå er det kveld og all dusjing og drypping og spraying har endelig gitt resultater. Jeg kan se og puste nesten normalt og har i det minste krefter nok til å sitte oppreist i sofaen og synes synd på meg selv fordi jeg ikke kan nyte disse fine dagene.

Jeg har skrevet mye om min far. Jeg har lært mye av han og har nok arvet mange av hans egenskaper. Noen gode og noen jeg kunne ha klart meg foruten. Sånt som anlegg for overvekt, brede føtter med høy vrist og allergi.

Min far var allergisk mot papirstøv. Han kunne ikke lese en avis uten å nyse. Og når han skulle pakke inn julegavene som skulle sendes til Danmark og til Sandnessjøen i gråpapir, var det tryggest å holde god avstand. Han kunne nyse så huset knaket i sammenføyningene.

Min far jobbet med papir på den som den gangen het Standard Telefon og Kabelfabrik gjennom hele min oppvekst. Han nøs og nøs og vi andre så på det som et irritasjonsmoment. Min mor prøvde å lære han å nyse på en mer kultivert måte med et diskret og kontrollert lite a-e-tjo slik som hun gjorde. Noen ganger nøs han mens vi ungene prøvde å ta opp musikk fra ønskekonserten med mikrofon inn mot høytaleren. Det ødela opptaket for å si det sånn.

Jeg skulle gjerne ha bedt om unnskyldning for vår manglende forståelse, for nå vet jeg at når det kommer fjorten store allerginys på rad og rekke, så er det å prøve å få nysene til å høres kultiverte ut det  siste man tenker på.

Men nå er det for seint. Min far døde for snart femogtyve år siden av et slitent hjerte. Å være allergisk mot arbeidet sitt kan ikke ha hjulpet.

Jeg er altså bare allergisk mot gresspollen. Og når jeg tenker på min far synes jeg litt mindre synd på meg selv. Pollensesongen er ikke så lang og det vokser ikke gress på kontoret mitt.

Husstøv tåler jeg heldigvis godt.

.

Musikken min skyller ikke bort pollen, men den skyller bort hverdagsstøv og frustrasjoner.

.

Barnebarn er medisin mot det meste.

Ole Jakob har en ny favorittgåte:

Hva er det for ei klokke som aldri går?

Blåklokka!

.

blåklokke n

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: