Om pannekaker.

pannekaker.

Før han la seg, spurte jeg Ole Jakob hva han syntes jeg skulle skrive om i bloggen min i dag. «Pannekaker«, sa han.

Så da får jeg prøve å skrive litt om pannekaker.

Jeg er egentlig ikke så veldig glad i pannekaker og det er noe jeg svært sjelden lager. Da ungene mine var små betydde pannekakemiddag at jeg sto på kjøkkenet gjennom hele måltidet og stekte. Det hjalp ikke hvor tidlig jeg begynte, det ble aldri nok. Selv om vi hadde ertesuppe og flesk til kunne min sønn lett spise åtte! Så mens de andre hygget seg ved matbordet og ble blide og mette, sto jeg ved komfyren og ble sur og svett. Og når det endelig var nok til de andre, orket jeg ikke å steke noen til meg selv. Det endte med at jeg jeg spiste en brødskive ved kjøkkenbenken og syntes synd på meg selv.

Da jeg selv var barn, var ikke pannekaker noe vi hadde til middag. Det var noe min far en sjelden gang lagde til søndagskaffen, gjerne etter at han og vi ungene hadde vært på tur i skogen. Min barndoms søndagsturer var av to ulike typer: Spaserturer langs veien i pent søndagstøy med hele familien eller turer i skogen uten min mor. Min mor var -og er- bydame. Etter mer enn femogfemti år på Hadeland er hun fremdeles det og ikke ti ville hester (som hun selv ville uttrykt det), kunne få henne med på tur i skogen. Det er forresten ikke helt sant. En gang lokket vi ungene henne med på blåbærtur. De andre mødrene plukket blåbær og lagde syltetøy som kunne brukes på pannekaker. Min bror og jeg skammet oss litt ovet at ikke vår mor også gjorde det og la litt press på henne. Hun ville gjerne være en god mor og ga etter. Det ble ingen vellykket tur for å si det det sånn. Hun vekslet mellom å være indignert over de norske skogers beskaffenhet og på grensen til hysterisk. Min mor er fra Vejle og er vant med bøgeskov som er noe ganske annet enn gammel hadelandsk granskog. Vi ungene lokket og oppmuntret og prøvde å la være med å le.  Det ble ikke noe syltetøy, men det ble nok blåbær til dessert med vaniljesaus den dagen.

Min far -som strengt tatt også er bygutt- trivdes godt i skogen og vi tre hadde det alltid hyggelig på tur selv om han var en omfangsrik mann med dårlig kondis. Eller kanskje det var nettopp derfor. Vi gikk aldri fort og det ble mange hvilepauser med tid til gode samtaler fordi han skulle få igjen pusten (og ta seg en røyk). Vi ungene var bedre kjent i skogen enn han og kunne vise vei til våre favorittsteder. Og så var det altså sånn at etter en fin formiddag i skogen, så kunne han få lyst til å gjøre dagen enda mer perfekt med sine pannekaker.

Min fars pannekaker var noe for seg selv. Det kan være at jeg bare forgyller et barndomsminne, men jeg tror faktisk de var helt spesielt gode. De var flortynne og hadde det han kalte blondekant. Han brukte fløte og mye smør for å få dem sånn. De ble drysset med sukket og rullet sammen og så ble de servert på fat ved salongbordet med kaffe til de voksne og appelsinsaft til oss.

.

Den neste pannekakehistorien handler om en helt annen type pannekaker. Og om å se løsninger. Ole Jakob hadde blåbær og jeg hadde lovet pannekaker. Men så fantes det ikke noe fint hvetemel. I skapet var det grov, sammalt hvete, byggmel og havregryn. «Da kan jeg ikke lage pannekaker» sa jeg. «Nå har jeg en god idé» sa han. «Du kan jo lage noe annet, som ligner på pannekaker.» Så da gjorde jeg det. Nestenpannekakene ble laget av egg, melk og det jeg hadde tigjengelig av mel og gryn. De ble kjempegode og ganske sunne med masse usukrede blåbær til.

Til slutt kan jeg jo anbefale en riktig god bok om pannekaker. Pannekakerøre av Sven Nordqvist er en av de fornøyelige bøkene i serien om den eksentriske Gubben Pettersen og den kverulantiske katten Findus. Boka er et oppkomme av fortellerglede og humor og har illustrasjoner fulle av overaskelser. Dette er en bok som passer både for voknse og barn og som under all humoren også handler om vennskap og om å stå på, se løsninger og ikke gi opp.

Ole jakob så en litt skummel film i kveld.

.

oj4

oj2n

oj.

Og så har det vært sjørøverfest i barnehagen! Denne utgaven Jack Sparrow er enda kjekkere enn Johnny!

,

Jack

Han var litt mer rufsete ved hentetid. Men sånn er det når man er sjørøver.

.

jack2

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: