Om vennsap, travelhet, is, postkort, antkviteter og bilder.

venn n 1.

I går var jeg varm og stressa. Skuldrene verket.

Det var en several days attack me at once-dag.

Og en klam og het dag.

Jeg hadde lyst til å legge meg til å sove i fryseboksen. (Joda, med lokket åpent. galt var det ikke.)

Men jeg hadde ting som skulle gjøres å avtaler å holde.

Og jeg måtte komme meg til byen før butikkene stengte klokka fire for å kjøpe gaver til en ung venn som gifter seg i dag. Ole Jakob hjalp til med handelen og kjøpte sin egen gave; et fint bokmerke. Da gaver og kort var sikret var det fremdeles syv minutter til stengetid. Vi skulle vente på pappa og satte kursen mot byens fine, nyoppussede kaffebar. Jeg håpet å rekke en kopp kaffe.

Min klistret foran på disken så vi et skilt:

lollipop Lollipop 15 kroner.

«Har dere virkelig Lollipop?», spurte jeg. Jeg hadde vann i munnen og kjente at jeg ikke var klar for å høre at de var utsolgt. Jeg tror ikke noen delikatesse i verden kunne ha fristet meg mer akkurat da. «Får æ is?» sa Ole Jakob med en liten skjelving i stemmen da han hørte hva bestilte. «Får æ det? Skal du kjøpe is til mæ?»  Det er ikke det at ungen aldri har fått is, men han er ikke bortskjemt og hadde nok ikke helt sett for seg at det skulle bli noe søtt å få på en vanlig fredags ettermiddag.

Jeg tror aldri tredve kroner har vært så vel anvendt. Vi satte oss ned ved et kafebord på fortauet. Og så sank skuldrene.

Jeg dro hjem og dusjet av meg dagens støv og svette og resten av kvelden tilbrakte jeg med folk jeg setter pris på.

Min gode venninne og jeg tok et glass vin utenfor vår indiske resturant. Der fikk vi strålende, personlig oppvartning og ble sittende ute til sola gikk ned bak huset på den andre siden av gata.

Etter det måtte jeg skynde meg til atelieret for å rydde og vaske. Utstillingen til Varangerfestivalen skal henges opp i morgen og jeg visste at jeg ville treffe på hyggelige folk hvis jeg kom til rett tid. Jeg var innstilt på å ikke ha noe å vise fram i år. Det har vært en hektisk sommer. Men på staffeliet mitt sto det store lerretet med et godt påbegynt bilde og jeg begynte å pusle litt med det. Så tok jeg en beslutning: Bildet skal være med på utstillinga. Vi åpner ikke før tirsdag og hvis jeg bruker et par kvelder på det, skal det bli ferdig. Det er bare litt vanskelig å sette tittel på et halvferdig bilde.

Det ble ikke noe vasking. Det får jeg ta i dag. For jeg ventet kjærkomment besøk av ung venn. Han kom som vanlig med en konvolutt til meg. Han har et viktig verv i tillegg til en trang til å bestige høye fjell verden over og reiser mye og langt. Andre folk sender postkort fra reiser. Denne gutten kjøper kort på reiser og leverer dem personlig når han kommer til Vadsø en gang eller to i året. Det er mye hyggeligere! Denne gangen var det kort fra  Brooklyn Botanic Garden, Florida Sea Base, New York Subway og -ikke minst- fra Raffles Hotel i Singapore der Hemingway i sin tid satt i baren og drakk Singapore Sling.

(Jeg skal en tur til Tromsø i høst. Det blir fint det også…)

Og så rakk vi en omgang Geni. Han vant. Han vinner alltid. Men det var så jevnt, så jevnt.

.

I dag sov jeg til åtte. Det skjer ikke ofte, men det gjorde godt. Og jeg har ikke vondt i skuldrene lenger.

Jeg har kaffe og kryssord og Skattejegerne på tv. Det er et program å bli i godt humør av. Det gir meg bare alltid en voldsom trang til å dra til byen og gå innom Det Hvite Hus.

.

Det er fint å være alene litt når livet har vært hektisk en stund.

Men aller best er det å ha venner og familie.

Jeg er veldig heldig!

.

v5 v3.Barnehagegutter i sommervarme.

v6.Is!

v2Detalj fra det som skal bli bilde.

vPostkort levert på døra.

v4En god omgang Geni!

Advertisements

4 kommentarer (+add yours?)

  1. tantebe
    Aug 03, 2013 @ 09:36:46

    Høres ut som en strålende,innholdsrik dag..God idé egentlig ,å kjøpe postkort,og ta dem med selv! Jeg tror bildet blir nydelig!
    Ha fin søndag. 🙂

    Svar

  2. May-Britt
    Aug 03, 2013 @ 22:09:11

    Måtte bare smile og knaste noen ord.. et nydelig sebradikt av Shel Silverstein førte meg av en eller annen mystifistisk grunn til deg og bloggen din 🙂 og etter å ha lest litt, kjenner jeg varmen i hjertet, tåren i kroken og smilet på lur.. To år i Vestre Jakobselv har satt sine spor og deler av mitt hjerte ligger igjen der oppe i Varangerfjorden ( 5 år siden nå) .. Herlig å lese om veiene jeg har gått, steder jeg har vært og vært med deg på tur.. God sommer videre! 🙂

    Svar

  3. Grete
    Aug 04, 2013 @ 19:15:19

    Gleder meg til å treffe deg i Tromsø snart.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: