Om dippedutter og duppeditter. Og om bryllup og barnebarn.

telefon n,

Jeg har ikke så veldig mange dippedutter. Jeg har en telefon og en pc og et tegnebrett og det er stort sett det. Men så er jeg til gjengjeld svært knyttet til dippeduttene mine og blir fullstendig satt ut når de ikke virker som de skal. Det skyldes nok også at jeg egentlig ikke forstår noe som helst av dem og dermed er hjelpeløs når det gjelder å fikse.  Jeg ser virkelig på meg selv som et løsningsorientert menneske, men når dippeduttene mine svikter, går jeg rett i kjelleren. Jeg er flink til å bruke dem til det de skal brukes til når alt fungerer som det skal og jeg ikke må bytte ut programmer. På jobb er jeg pent nødt til å forholde meg til at arkivsystemer og personalsystemer og økonomisystemer og helpdesker og opptakssystemer oppdateres og endres og byttes ut med jevne mellomrom. Men det gjør arbeidsdagene vanskeligere og ikke lettere for meg. Jeg hater å innrømme det, men sånn er det.

Hjemme prøver jeg å klore meg fast til det jeg har, men det hjelper ikke alltid. Noen ganger oppgraderer de bloggsystemet og mailsystemet og telefonen enten man vil eller ikke. Jeg synes alltid det er en nedgradering. Alltid! I går fant telefonen min ut at den ikke har kontakt med mobilnettet lenger. Min kjære datter kjenner sin mor meget godt og vet at det er lurt å sette inn en innsats raskt for å forhindre at jeg går fullstendig i oppløsning. I løpet av noen få timer hadde jeg telefon igjen. Eller rettere sagt telefoner. Min egen til å finne fram telefonnumre og fotografere og legge ut bilder på instagram og spille ruzzle med og hennes gamle med kontantkort til å ringe med. Det er ikke praktisk, som Ole jakob ville ha sagt, men det fungerer inntil videre.

Jeg må innrømme at jeg nesten gikk i oppløsning i de timene det tok å få ordnet det. Det er mye som foregår på mange fronter akkurat nå og jeg måtte sende meldinger til folk som må kunne få tak i meg på det nye nummeret. Jeg ble stressa og irritabel og ba Ole Jakob om å vente med å snakke så mange ganger at han nesten ble lei seg. «Unnskyld», sa jeg. «Jeg er bare litt lei meg for at telefonen min er ødelagt.» Æ kan bygge en fin legobil som du kan ha å se på. Da blir du jo glad igjen!» sa han. Det virket. Mens han bygget fikk jeg sendt ut meldinger og lært meg å betjene lånetelefonen. Og jeg ble virkelig glad av å se på den fine legobilen han kom med.

Bare se!

lego

.

For å være ekstra grei, tok min datter seg tid til å installere mitt nye Photoshop Elements også. Det har ligget på vent i ukesvis. Jeg hadde rotet bort cd-en til det jeg hadde og måtte kjøpe nytt da jeg den gamle pc-en min døde. Å installere programmer er også noe jeg har bestemt meg for at jeg ikke kan. På jobb får vi ikke lov, så der slipper jeg billig unna og hjemme er det enklere å vente til noen hjelper meg.

Ungene sov hos meg i natt også. I det brune huset (som altså ikke er grønt, men kanskje snart får en helt annen farge?) skulle vår unge venn overnatte. Han skulle i bryllup til sin bror og jeg regnet med at det kunne være greit å slippe å bli vekket klokka syv.

Rent bortsett fra det med telefonen hadde vi det veldig fint. Guttene red, spiste brødskiver på platten, klatret, disset og fant nedgravde skattekart og skatter.

.

20130804_110911  20130803_175357 20130803_175310 20130803_175257 20130803_175250 20130803_173007 20130803_173045 20130803_173504 20130803_173658 20130803_173726 20130804_125519 20130804_125244

.

Da de hadde sovnet i går, bestemte jeg meg for å døyve sorgen over den ødelagte telefonen (eller, det er nok strengt tatt bare sim-kortet som er ødelagt) med å leke med Photoshop-programmet. Men dette er en nyere versjon enn den jeg hadde. Nå, mange timer med prøving og feiling seinere, innser jeg at det er en forbedret versjon. I går kveld fant jeg ikke igjen noen av de funkjsonene jeg pleier å bruke og begynte oppriktig å lure på om det var rett program jeg hadde kjøpt. Men bildebehandling er morsomt. Og når jeg vil noe veldig sterkt, har jeg et ekstra gir å sette inn.

Så i løpet av kvelden i kveld ble det endelig en lek igjen.

Jeg har blant annet lekt med bilder fra dagens fjæratur og med et bilde av lillebror:

.

llllppkmm llllpp åå llllppk

kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk kkkkkkkkkkkkkkkk kkkkkk kkkkk kk

klklk

oo

klklkl

I morgen kveld skal jeg leke med ekte pensler og fargekritt. Da skal bildet mitt bli ferdig til utstillingen. Det kan bli en lang kveld og kanskje natt, men jeg gleder meg !

Og helt til slutt: Vi rakk ned til byen akkurat tidsnok til å se brudeparet komme ut fra kirka. De var så vakre og så så lykkelige ut og jeg, som hverken er spesielt sentimental eller romantisk, fikk en klump i halsen. Brudgommen har jeg kjent siden han var en sjarmerende og oppfinnsom guttunge.

Jeg rakk å forklare Ole Jakob litt om både bryllup og ekteskap også. Han vet hvem han vil gifte seg med og er sikker på at hun kommer til å si ja.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. mette
    Aug 05, 2013 @ 19:31:04

    Er det noen her i verden som skulle hatt en bloggaward, er det deg. For makan til trofasthet ovenfor egen blogg, de skjønneste bilder og artige tekster har jeg sjelden sett. Jeg koser meg på bloggen din, og skulle gjerne delt med mine venner på fb. Ha en fin kveld, så kommer jeg snart på besøk igjen. Klem fra mette

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: