Om sorg og glede.

ab1,

Da den første Harry Potter-filmen kom, ble jeg invitert med på kino av en kjær, liten venninne på åtte. Hun var for lita til å gå og se filmen alene, men stor nok i massevis til å ha lest -og forstått-boka. Jeg hadde ikke lest boka og når det ble litt skummelt, eller nye personer ble introdusert, lente hun seg inn til meg og hvisket: «Akkurat det her går helt bra, bare vent og se hva de gjør.» Eller: «Han der må du ikke stole helt på.»

Vi nøt filmen begge to. Men litt skummelt var det. Da vi kom ut fra kinomørket åpnet hun hånda. «Se hva jeg har hatt i hånda hele tiden» sa hun. Det var en rund, glatt liten stein. «Jeg klemte bare rundt steinen når det var skummelt».

Hun var glad i vakre steiner og samlet på dem slik jeg også gjorde da jeg var lita.

Hun var glad i andre bøker også. En gang jeg skulle sitte barnevakt, ville hun leses for. Vi fant fram Hodja fra Pjort av Ole Lund Kirkegaard om humret oss gjennom det første kapittelet. «Nå må du legge deg» sa jeg. «Ett kapittel til», sa hun. «Ok» sa jeg. Og så humret vi oss gjennom et kapittel til. «Bare ett eneste kapittel til» tagg hun. Hun skulle på skolen neste dag og burde komme seg i seng. Men vi elsket boka like mye begge to og det gikk som det måtte gå: Hun kom seg ikke i seng før boka var utlest.

Hun var ei spesiell jente. Spesielt fin. Hun hadde en utpreget sans for rettferdighet og stor omtanke for andre mennesker, både de nærmeste og de som led nød andre steder i verden. Hun var ettertenksom og filosofisk  og hadde en meget godt utviklet sans for humor. Hun var ei jente det var umulig å ikke bli glad i.

Et års tid etter at vi hadde vært på kino sammen, flyttet hun med familen til den andre enden av landet. De ble tomt og rart i min tilværelse for familien hennes var nære venner av min familie. Vi hadde mange fine speideropplevelser sammen også.

I romjula kom den vonde beskjeden om at hun var syk.

Hun fikk leve i ni år til. Sykdommen ble bekjempet flere ganger, men slo tilbake. Jeg møtte henne ikke så mange ganger i løpet av de årene hun var syk og har flest minner om ei frisk og glad jente. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det må ha vært å leve med sykdommen i så mange år. Hun gikk glipp av så mye av det som vanligvis hører med til det å være ungdom. Men hun var hele tiden omgitt av verdens beste foreldre og hadde tre fantastiske søsken som støttet henne.

Hun ble nok fort veldig moden og gjennom hele sitt korte liv fortsatte hun å være glødende opptatt av fred og rettferdighet i verden.

.

Denne uka er familen hennes tilbake i Vadsø og i kveld har noen av oss som sto henne nær vært samlet på ett av hennes favorittsteder på østspissen av Ekkerøy. Vi har grillet pølser, skravlet, mimret og hygget oss. Og så har vi bygget en varde til minne om denne jenta. Inne i hjertet av varden ligger det noen ekstra fine steiner. Jeg tok med en som var rund og glatt. Ole Jakob fant en i barnehagen med gullglitter på. En fra hennes egen samling ble også lagt inn der.

.

Det har vært en fin kveld. En kveld som har vært sår og trist, men faktisk mest glad og god. Det er fint å treffe gamle venner og det var fint å ta fram de gode minnene.

Og så er det alltid fint å være på Ekkerøy.

.

Bildene får tale for seg selv.

ekkerøy10

ekkerøy8

ekkerøy6

ekkerøy2

ekkerøy3

ekkerøy4

ekkerøy7

ekkerøy1

ekkerøy5

ekkerøy9

.

De som har lest bloggen min en stund, vet at jeg fremdeles elsker Harry Potter. Jeg har sett alle filmene og lest alle bøkene mange ganger. Hver gang tenker jeg på den jenta som inviterte meg med på den første filmen.

.

I kveld har jeg lyst til å høre på denne.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: