Om god mat og barndomsminner og sånt.

Mitt siste kupp fra «Det Hvite Hus«, er «Gyldedals Nye Store Kokebok» fra 1965. Da var jeg fem år. Boka er -i tillegg til å være en meget grundig lærebok i matlaging- også et stykke kulturhistorie.  Mye har forandret seg siden 1965. Her står det for eksempel om «Oslo-frokosten» som var et gjennomtenkt, lite måltid som barn fikk før skolestart eller i det første friminuttet. Det bestod av grovt brød, kålrot eller appelsin, eple (et halvt eple!) eller gulrot, melk og tran. I noen kommuner fikk ikke barna dette servert på skolen, men det gikk ut direktiver til foreldrene om at de skulle sende med dette hjemmefra. Det var nok omtrent slik min frokost (som jeg spiste hjemme), var sammensatt den gangen. Ikke noe fiksfakserier! Og i matboksen var det brød med banan, servelat eller eller en sjelden gang egg. Det var gjerne på lørdager. Og så en skrellet gulrot! Noen fikk HaPå på matpakkeskivene. Eller Sunda! Mange hadde syltetøy og noen til og med strøsukker. Min mor var glad i søtt, og vi kunne ha slikt pålegg hjemme av og til. Men skolematen skulle være sunn! Det satt hun sin ære i likedan som at vi skulle komme på skolen i rent og helt tøy. Det er forresten ikke helt sant. Når vi hadde besøk fra Danmark, hadde de alltid med brunt sukker som var seigt og klissete og det beste i verden man kunne ha på brødet. Da hendte det jeg fikk kranglet meg til en sammenklappet brødskive med denne delikatessen.

I kokeboka står det ellers om kosthold, krydder, borddekking, vinlegging, babymat, konservering, frysing (på den tiden var det ganske nytt at folk flest hadde fryseboks hjemme) og mye annet.

Og så fant jeg to oppskrifter som vekket gode minner:

Kålrulletter er ikke noe de fleste lager lenger. Det tar litt tid og krever litt arbeid. Min mor var hjemmeværende da jeg var fem og tok seg tid til det rett som det var hvis vi maste litt. Vi kalte retten «julegaver«. Det var min jobb å rive av fine kålblader som ble kokt så vidt myke før de ble pakket rundt en kladd kjøttdeig eller medisterdeig og festet med hyssing. Vi hadde poteter til og saus laget av kokevannet og en skvett fløte. Noen ganger var det litt sukker og eddik i sausen også. Eller karry. Jeg tror jeg må prøve retten ut på guttene en dag.

Og så fant jeg oppskrft på den desserten jeg alltid hadde på bursdagen min. I boka heter den «banansopp», vi kalte det «skogbunn» I oppskriften står det at man skal sette bananene i krem, men vi brukte fromasje fra pakke fordi bananene sto stødigere da og så var det jo enda bedre! Jeg elsker fremdeles fromasje, men det kunne ikke falle meg inn å lage det fra pulver lenger.

Altså: Man sprer krem eller fromasje i noen centimeters tykkelse på et fat og setter halve bananer oppi med spissen opp. Så setter man på halve, hermetiske aprikoser eller fersken så det ser ut som sopp og strør over revet sjokolade.

Nam!

.

IMG_20130815_073529

IMG_20130815_073553Kålrulletter! De skal lages av «lettvint kjøttdeig» står det her…

IMG_20130815_075609Banansopp eller skogbunn.

fatJeg må vise fram det vakre Figgjo-fatet jeg fant også!

.

I går ble jeg invitert på makrellmiddag sammen med hyggelige mennesker. Det er ikke så ofte man treffer på makrell i Varangerfjorden. I år har den kommet i store stimer. Jeg har en i fryseren også, som ble til overs da fiskeren ga meg litt av overskuddet fra forrige fangst.

I fryseren har jeg også en stor pose multer som en annen vennlig sjel kom til meg med. Noen liker å plukke bær, andre liker å spise dem…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: