Om barnebarn, gode samtaler, ukeblader, Goethe, min mor, et godt dikt, en fin sang og en bryggevandring.

goethe noter juni

Det er stille i stua. Ole Jakob sover hos bestemor i natt. Han ville bli igjen da de andre dro hjem etter middagsbesøk og ripsplukking. (Det har vært rekordavling på ripsbusken min i år!)

Han var overtrøtt og fjasete da jeg skulle legge han, men han ville gjerne at vi skulle ligge en stund sammen i min seng og at jeg skulle dikte et eventyr slik jeg pleier. «Da må du faktisk slutte å fjase», sa jeg. «Æ fjaser fastikk, ikke» svarte han og fniste høylytt. «Hallo, hallo hva heter du?» «Det der er å fjase«, sa jeg. «Koffer det? » Spurte han og tok tak i armen min og dro så både han og jeg holdt på å trille ut av senga. «Det er jo å fjase når når du spør folk du kjenner kjempegodt hva de heter» sa jeg. «Men æ snakka jo fastikk ikke med dæ, æ snakka med huset og det har æ aldri snakka med før. Da er det jo fastikk ikke å fjase» sa han og prøvde å ligge helt stille et øyeblikk. Det var jo forsåvidt sant, så jeg diktet et sentimentalt eventyr om en liten gutt som kom bort fra familien sin og måtte bo hos en snill skognissefamilie i flere måneder. Han lå muse stille på armen min mens jeg fortalte og da gutten i eventyret var gjenforent med familien sin, sovnet han umiddelbart.

Det er alltid ekstra koselig å drikke kveldskaffen sin når jeg vet at den kjære ungen sover i naborommet.

Til kaffen har jeg kost meg med de gamle ukebladene mine fra bruktbutikken. De er fra midt på femtitallet. Mine foreldre giftet seg i 1955. De var godt voksne begge to og min mor hadde bodd i Danmark fram til da. Min bror ble født i 1956 og jeg i 1960. Det er spennende og morsomt å lese disse bladene som min mor sikkert leste den gangen for å finne ut av både husmoryrket og norsk kultur.

Hun hadde knapt laget mat før hun giftet seg. Hennes stemor hadde tatt seg av alt matstell hjemme og slapp ikke døtrene til på kjøkkenet og da hun flyttet hjemmefra, var det til hybler uten tilgang til å lage varm mat. Middagene ble derfor inntatt på pensjonater som hadde enkel middagsservering til unge mennesker, både studenter og yrkesaktive. Min mor pleide å fortelle meg om disse middagene og om vennskap som ble knyttet der. Det var sikker rom for litt flørting også, men det hintet hun bare så vidt om.

Å komme som trettifem år gammel, elegant, yrkesaktiv bydame fra Danmark til husmortilværelse i ei bitte lita bygd i Norge må ha vært et kultursjokk uten like. Hun fortalte meg en gang om hvor flau hun var første gangen hun skulle gå til butikken og kjøpe kjøttdeig for å lage kjøttkaker til sin nybakte ektemann som hadde slitsomme arbeidsdagen på fabrikk og kom skrubbsulten hjem etter en lang togtur. Hun visste rett og slett ikke hvor mye kjøttdeig man trengte til en middag. En halv kilo? To kilo? Og hva kostet det? Det var lite penger å rutte med og ikke rom for store feil. Heldigvis var butikkmannen forståelsesfull og hjalp henne på en taktfull og diskret måte. Han og min mor sto på god fot med hverandre i alle år selv om hun ikke alltid var like imponert over hans evner som kjøpmann. Han hadde tidvis et større utvalg av fiskesaker i butikken enn av nødvendige matvarer.

Etter hvert fikk min mor venninner også som hun kunne spørre til råds. Men noen kokk ble hun aldri. Hun hatet å lage mat og gjorde det fordi hun måtte. I helgene tok min far over grytene. Han var i overkant kreativ, men kokkelerte med glød og iver.

På andre områder derimot, var min mor den perfekte husmor. Hun innredet hjemmet vårt smakfullt og hyggelig med minimalt av økonomiske midler, hun holdt huset støvfritt og ryddig og hun sydde nesten alle klærne våre selv om hun hatet det også.

Jeg er helt sikker på at disse damebladene var til god hjelp. Her står det om hvordan man skal planlegge gode, sunne og rimelige ukemenyer, om stell av potteplanter og og om søm av barnetøy. Det er artikler om hvor mye far bør hjelpe til i huset og om barneoppdragelse. Det står om takt og tone i selskapslivet og om innredning av leiligheter med begrenset plass.

Jeg prøver av og til å kjøpe et ukeblad når jeg er ute og reiser, men det gir meg lite. Ukebladene er blitt for glansede og pretensiøse og mangler dette lune og folkelige som de hadde før, selv om motereportasjene mest var for dem med det min mor kalte vepsetalje. Min mor hadde forsåvidt det og hun var nok vant med den klesstilen som i bladene beskrives som raffinert, pikant, raff og smart. På bygda måtte hun moderere seg for å passe inn og legge bort hatter og hansker. Men velkledd var hun alltid. Det er hun fremdeles.

Min mor er nittitre. Hun en klar i toppen, men hører dårlig og vi ringes derfor svært sjelden. Hun bor nesten i den andre enden av landet og vi treffes ikke så ofte heller. Men her om dagen ringte hun. Av en eller annen grunn var det plutselig ingen ting i veien med hørselen hennes. Hun ville ha besøk og tilbød seg å betale billeten. Så nå skal jeg planlegge tur sørøver. Jeg skal ta med meg en bunke av de gamle bladene og se om de vekker minner hos henne og kan bli starten på noen gode samtaler der jeg kan få henne til å fortelle mer fra denne tiden.

.

Vi skulle ha et dikt og en sang og et bilde.

Et dansk dikt i kveld. Litt til ære for min mor, men mest fordi det er et godt dikt:

Om at leve i nuet
Livsfilosofisk gruk

At leve i nuet er livets teknik –
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu, som gik,
og halvdelen vælge det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu
bliver aldrig i livet præsente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er altid forbi,
og det næste bliver aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
éngang for altid er dette.

Piet Hein

.

Sangen er også dansk og en av min mors favoritter. Den er er Danmarks vinnersang fra ESC 1963.

,

Bildene har ingen ting med Danmark eller gamle ukeblader å gjøre. De er mine egne fra bryggevandringa med guttene på søndag.

.

p

. p3

p4

p6

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Aud Dolonen
    Aug 21, 2013 @ 23:05:26

    Liker bloggen din svært godt. Følger jevnlig med på den. I kveld (natt) «lånte» jeg sangen du la ut og la den ut på FB. Husker den godt 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: