Om kaffe og engler og vonde rygger.

on the eight day n,

I dag ble ikke morgenen helt som planlagt, så jeg gjorde noe jeg sjelden (men av og til) gjør: Jeg så Touched by an Angel på tv. De som har sett det, vet hva jeg snakker om. Dere andre behøver ikke å komme for seint på jobb i morgen for å få med dere en episode for å si det sånn. Men poenget var at da Roma Downey igjen sto der i sitt englelys og framførte sin signaturreplikk: I´m an Angel, sent by God med irsk aksent (igjen: dere som har sett  vet hva jeg snakker om…), slo det meg at det er rart at det ikke finnes en eneste episode (så vidt jeg vet) der hun sier: I´m an angel, sent by God.  I´ve brought you some coffee.

.

Jeg burde ha vært på vei til jobb, men i dag har ryggen slått seg vrang, så nå drikker jeg kaffe og skriver blogginnlegg mens jeg står lent mot kjøkkenbenken og ser ut på det grå høstværet og lar musikken fylle huset.

Det går seg til! Jeg må bare rette meg opp en centimeter eller to om gangen. I dette tempoet skal jeg fint klare å være på jobb om en halvtimes tid.

Hvis jeg bare får på meg strømpebuksa…

Sånn er det!

Det kan ikke alltid være bare enkelt.

Men når man puster med magen og nyter alt det som er fint denne morgenen, sånt som kaffen og musikken og de gule bladene på bjørka, og innser at man ikke kan klare mer enn man kan klare, føles det litt bedre.

Jeg få rettet ut ryggen. Jeg har viktige møter i dag og i kveld skal jeg i atelieret og komme godt i gang med bildene til novemberutstillingen!

En kopp kaffe til nå, så…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: