Bare litt sliten … Et sutrete innlegg om høstvarme, stress og valgresultater. (Iblandet litt optimisme).

blått bildenn_edited-1

Det var tyve varmegrader og strålende sol i dag igjen. Jeg hadde gledet meg til høsten, men den kommer visst ikke.

I dag møtte jeg noen som forsto meg. Noen som (riktignok diskret og lavt) sa: «Jeg er litt lei». Noen som også lengtet etter den mørke, kalde, våte, gjørmete, brune høsten da man kan sitte inne med god samvittighet mens vinden får husveggene til å knake og ingen spør hvor mye bær du har plukket, eller hvor du har vært på tur hen denne helga eller hvilke planer du har for neste. Da det er helt greit å krype sammen på sofaen under et teppe med en god bok og rikelig med kaffe på kanna og ikke gjøre noe som helst.

Da gjør det ikke så mye om ryggen verker og man har hard hud som sprekker på hælene eller at man ikke er blitt kvitt så mange kilo som man hadde tenkt. Da finner sjela ro og det blir lettere å skille det viktige fra det uviktige.

Ok, nå tillegger jeg denne personen litt vel mange av mine egne tanker. Men det var godt å føle at man ikke er helt alene om å være litt lei.

Jeg er sliten. Sommeren har vært for varm og høsten for hektisk.

Når man stresser, roter man ting til, gjør dumme feil og dobbelbookinger og ender opp med en hel flokk whatifer og bekymringsdyr og kanjeghaglemter og burdehagjorter kravlende rundt i hodet og magen. Noen sitter på skuldrene mine også og roper meg i ørene.

Høyt!

Mange ulike beskjeder på en gang.

Sånn er det i kveld.

,

I morgen er det en ny dag.

Da er det meldt regn.

Ole Jakob kommer for å hjelpe meg i hagen.  Han må tjene  noen kroner til dåpsgave til lillebror. Og julegave. Han er blitt en kløpper med sag og greinsaks. Etterpå skal vi på speider sammen og sitte tett inntil hverandre ved leirbålet og leke ryggsekkeleken mens bållukt og vaffelduft blander seg i neseborene. Så skal vi sykle hjem i regnet og krype sammen på sofaen en bitte liten stund med Løven, Heksa og klesskapet før leggetid.

Da kommer alt til å føles helt anderledes.

.

Og hvis det ikke skulle bli akkurat sånn, er det ny dag uansett.

.

speiderkveld8

speiderkveld4.

Når det gjelder valgresultatet:

Confusion will be my epitaph

Ok, det er kanske litt vel pompøst. Men det er uansett en usedvanlig vakker sang som passer på en melankolsk kveld. Og Gregs stemme er alltid balsam for sjela mi.

Min datter truer med å flytte ut i skogen…

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. tantebe
    Sep 11, 2013 @ 05:21:56

    Jeg sukker også litt disse dagene..kanskje litt sliten og lei og …jeg vet ikke.Jeg var vikar i første klasse igår.. Jammen er de små,og jammen er det mange ting å huske på..både for stor og liten 😉
    Koselig bilder av han som er flink i hagen.
    Håper du har en fin dag idag…og du vet: høsten kommer!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: