Om vinduer, taxisjåfører, høsten og photoshop.

window

Når man ikke er der man skulle ha vært, får man være tilfreds med å være der man er.

Det er ikke så vanskelig, egentlig. For jeg er glad i Annehuset mitt og sofaen min.

Og kveldene er mørke og kjølige nå selv om  Vårherre fremdeles ikke helt har fått orden på dette med at klimaet i Vadsø er ment å være arktisk. Jeg kan ikke skjønne hva det er som har rotet seg til sånn for han i år. Kanskje han har hatt for mye annet å tenke på, han som jeg. Da går det gjerne litt i ball.

I ettermiddag var jeg ute og spiste en god middag med en god venn. Etterpå delte vi taxi hjem selv om hun bor i den andre enden av byen. Vi snakket med den hyggelige, unge taxisjåføren om spesialpedagogikk og yrkesvalg. Og så snakket vi litt om det å kjøre taxi og ofte være folks aller første møte med et nytt sted. Taxisjåførene i min lille by vet nok det. De er noe for seg selv. Jeg kjører mye taxi. Jeg har ikke førerkort og jeg har ingen intensjoner om å skaffe meg et heller. Når jeg bruker taxi, kjøper jeg meg en enklere hverdag. Det er ikke det at jeg ikke liker å gå, for det gjør jeg i aller høyeste grad. Men når man har liten tid eller tungt å bære, er det fint å kunne ringe etter en vennlig sjåfør somlaster inn varer, kjører deg til døra og laster ut igjen. Og ønsker deg en fortsatt fin dag. Det er verd det.

Men det var en digresjon.

Det var det med vinduet jeg skulle skrive om. Som dere sikkert har forstått, er jeg ikke der jeg skulle ha vært denne helga. Ei dør ble stengt og jeg har vært frustrert og stressa og småsur noen dager.

Jeg hadde gledet meg!

Men så var det at det gikk opp for meg at den gleden jeg hadde mens jeg gledet meg ikke ødelegges av at det jeg gledet meg til ikke ble noe av.

Og at jeg kunne bruke energien fra den gleden til å lete etter et åpnet vindu.

Og sånn er det at jeg sitter her i kveld og koser meg med minner om en fin ettermiddag , Morse, Photoshop, høstord og en morsom bok som jeg kan fortelle mer om en annen gang

og ikke er så fryktelig frustrert lenger.

Jeg fant mange åpne vinduer.

.

September i Vadsø

Mykt og lunt som edderdun

er mørket som kommer hjem

til min lille by

når det blir høst.

.

sykkel5

sse

skur1

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: