Om å stå opp syv stunder før dag.

morning

.

Sju stunder før dag, kalte min mor det når man var nødt til å stå ekstra tidlig opp. Hun likte best å få sove til halv åtte i hvert fall.

Min far sto opp sju stunder før dag hver dag. Han pendlet med tog fra Grua til Oslo. Toget gikk halv seks. Andre ville kanskje ha sovet så lenge som mulig. Ikke min far. Han ville nyte frokost og kaffe og -helt sikkert- minst en sigarett før han gikk til stasjonen, så vekkeklokka hans ringte halv fem.

Han tok seg tid til andre ting også.

For det første måtte han rulle sigaretter til min mor for hele dagen. Hun var ikke så flink til å rulle selv, men ville ikke kjøpe ferdige sigaretter. Jeg aner ikke hvorfor. Røyking vet jeg ingen ting om. Jeg vet bare at han rullet de ti sigarettene min mor skulle ha og la dem i et mørkerønt, lite skrin. Det lå en enkel hverdagskjærlighet i det.

Noen ganger tegnet han svinsedyr til oss ungene og la dem på det gule respatexkjøkkenbordet. Jeg har fortalt om min far og svinsedyrene før, men det gjør ikke noe om jeg forteller det igjen, for svinsedyr var en stor kilde til glede i min barndom. Tegningene i seg selv burde ha vært tatt vare på, for min far var en dyktig tegner. Han var helt selvlært, men han hadde mange bøker om tegning og hadde nok tatt det på alvor. Men hjemme hos oss var ikke økonomien slik at de voksne kunne bruke penger på tegne- og maleutstyr så han tegnet på det som fantes av gamle konvolutter og baksider og linjerte brevark og ingen tok ansvar for å ta vare på de små kunstverkene. Men tegningene var uansett ikke det viktigste. Det var mere det at de viste en side ved min far som jeg elsket.

Svinsedyrene var skapninger med dyrekropper og karikerte menneskeansikter. Hvert dyr hadde sin historie og vi ungene fikk være med på å dikte. Noen var flokkdyr, noen bodde alene i mørke huler, noen bodde der det alltid var snø og is og noen levde av røtter og bær og var venn med skognissene.

.

En morgen var han spesielt kreativ. Vi ungene våknet av at min mor hylte ute på kjøkkenet. Min far hadde støttet langkosten opp mot veggen på kjøkkenet, satt den røde, fine blomstekanna vår av dette slaget vannkanneopp ned på toppen slik at tuten ble en lang nese, tegnet på øyne med tusj, bundet fast en kleshenger med en av sine jakker på og satte en hatt på toppen av det hele. Så da min mor kom ut på kjøkkent for å nyte sin morgenkaffe og en av de nevnte sigarettene før vi ungene skulle opp for å gjøre oss klar til skoledagen, var hun sikker på at det var en mann med skumle hensikter som sto der. Det tok litt tid før hun kom over sjokket. Vi ungene holdt på å dø av latter og ertet henne for det lenge etterpå.

.

Jeg liker også å stå opp sju stunder før dag. Jeg røyker ikke (det har jeg aldri gjort) og jeg har ingen å skremme eller legge igjen tegninger til. Men det er fint å kunne nyte morgenkaffen sin i visshet om at man har god tid.

.

I dag sto både Ole Jakob og jeg opp sju stunder før dag. Vi var oppe før Jake og Mikke Mus og Handy Manny og Doktor Mc Stuffins og alle de andre figurene på Disney Junior hadde stått opp. De lå fredemdeles i sengene sine og snorket da vi slo på tv-en.

Ole Jakob satt fortumlet i den svarte stolen som han mener er Trine sin og spiste druer og skyr og drakk juice. Juice nektet han forresten i etterkant hardnakket å ha fått. Han våknet nok ikke helt før Disneyfigurene ble vekket ble gong- gonger og munter (litt irriterende munter) sang.

Så fikk vi på klærne og gikk ut i den vakre, milde septembermorgenen. Lufta var klar og ren. Den lave sola skinte som gammelt gull gjennom bjørkelauvet.

Rogna hos naboen er ensfarget mørkerød, min har alle mulige farger. Nypene er nesten modne for første gang.

Ole Jakob fant fram sykkelen og vi var glade begge to. Han aller mest, for vi skulle nemlig til Hutrigrutekaia for å ta i mot Nordlys sammen med de andre ungene på gruppa hans i barnehagen. Når han sykler, må jeg jeg gå ganske mye fortere enn vanlig, så det ble en fin og tiltrengt trimtur. Vi brukte 45 minutter på turen og kom fram til kaia akkurat i det skipet kom glidende majestetisk inn.

Han hoppet av glede og klemte hånda mi.

Det var et av disse øyeblikkene da man skjønner hva ordet lykke betyr.

,

Da jeg var barn, ferierte vi i Sandnessjøen annenhver sommer. Da var det å gå på kaia og møte Hurtigruta en eksotisk og spennende opplevelse. Det var dårlig med båter i min lille hjembygd. Mange av vennene mine hadde ikke sett andre båter enn de små robåtene hyttefolkene fra Oslo gjerne hadde på et av de vannene der vi pleide å bade. Hurtigrutene var ikke så store den gangen på 60 og 70-tallet. Men de lignet mer på båter. Ole Jakob har reist med Hurtigruta flere ganger, men han er like begeistret som jeg var den gangen.

.

Nå er det kveld. Kvelder er helt ok de også.

Det skulle bare ha vært mulig å være oppe litt utover natta slik jeg liker og stå opp syv stunder før dag uten at det ble for lite nattesøvn innimellom.

,

morgen

morgen2

morgen3

.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Anne-Lise Wie
    Sep 20, 2013 @ 05:14:54

    Nydelig fortelling

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: