Mål? Ikke akkurat i kveld, takk.

okt29m

.

Det hender man lurer på hvem man er og hvor man står i livet og hvor veien skal gå videre.

Man må sette seg mål og forfølge dem, sier alle de entusiastiske motivasjoskursguruene. Og så har de hver sin oppskrift på hvordan. Jeg blir alltid litt deprimert av slike kurs. Det siste jeg var på, var forsåvidt helt ok. Foredragsholderen var en søt og kjekk man som travet rundt og snakket mye om sport. Når noen snakker om sport skjer det noe i hjernen min. Jeg tror hjernecellene holder seg for ørene og sier bla, bla, bla. Dermed går jeg alltid glipp av budskapet når eksemplene kommer fra idrettsverdenen. Og så dukker det opp noe stygt i meg. Et misunnelsesmonster eller noe sånt kommer krypende og setter seg på skulderen min. Å, ja. Det er lett nok for deg å si som er slank og sprek og veltrent og ikke har vond rygg og dårlige knær, mumler monsteret surt. Du vet nok ingen ting om hvordan det føles å ikke klare merkekravene i friidrett på barneskolen for tredje år på rad. Ikke kravene til bronse en gang! Mål meg her og mål meg der…

Men altså; det var et fint kurs og jeg fikk med meg noe om å ta fatt på en ting om gangen og selge de jordbærene man har.

Det er bare det at hvis man skal sette seg mål og forfølge dem, så må man vite hva og hvor man vil. Og hvis man skal ta fatt på en ting om gangen må man finne ut hva som er viktig. Og når jeg filosoferer over hva som er viktig, finner jeg ut at det er det jeg allerede har:

Venner og famile.

Evnen til å røres og begeistres.

Gleden ved musikk og bøker og oktobermørke.

Å få være veldig, veldig glad i noen.

Sånne ting.

.

Det er mye jeg burde tatt fatt på. Gesterommet som skulle bli så fint, ser fremdeles ut som et lager og det er rasfare i kjøkkenskapene. De ekstra kiloene jeg har samlet, gjør ryggen vondere. Papirbunken på jobb øker i stedet for å minke. Jeg har altfor mange feriedager til gode. Jeg har glemt å sende inn en reiseregning fra i vår.  Jeg burde vært mer aktiv i politikken. Jeg skulle funnet meg et studium …

Men så er jeg litt sliten akkurat nå. Og hodet har verket et par dager.

Og da er det veldig mye bedre å tenke at jeg ikke skal ha andre mål enn å være en god venn og en god bestemor og bidra til at det blir et fint speidermøte i morgen og se til at alle på jobb får helt riktig lønn på fredag.

Jeg vet ikke om man alltid sette seg mål.

Må man det?

Eller er det greit å av og til roe ned og holde fast ved det man har der man er.

Og være tilfreds.

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: