Om høststormer, årstider, taxisjåfører, Nemi, quiz, vintersko og barnebarn på bytur.

snowflakes

I natt har Oktober herjet og vist styrke.

Bakken er hvit, bjørkene klorer seg fast og jeg har ikke turt å kikke ut gjennom kjøkkenvinuet for å sjekke hvor søppeldunken har havnet. Det er en viss fare for at verken den eller den gjenglemte, lille dukkevogna som lå slengt i gressset vil være å finne der de var i går.

Det er greit at vinteren kommer. Det blir lysere og reinere, men jeg hadde håpet at høsten ikke skulle vike riktig enda. Jeg liker høstmørket. Jeg ser ting klarere (jeg innbiller meg i hvert fall at jeg gjør det) og føler ting sterkere når det er høst. Og samidig får jeg en annen ro i sjela enn noen annen årsid gir meg.

Jeg liker å tenne lys i møket og la tankene vandre.

Jeg diskuterte årstider med en hygelig taxisjåfør her om dagen. Jeg kjører en del taxi og det blir mange små samtaler om mangt og meget. Sånt som politikk og musikk og nyheter og været og andre ting som det passer å småprate om fem i minutter. Taxisjåførene i Vadsø er en egen sort. De er blide og hjelpsomme og hekter seg høflig på et hvilket som helst samtaleemne jeg måtte finne på å bringe på bane.

Denne taxisjåføren delte ikke på noen måte min begeisting for høsten. Han fortalte at han fikk energi og glede av våren som er den årstiden jeg er minst glad i. Det er rart hvordan vi mennesker har ulike rytmer og tilpasser oss døgnet og årstidene på hver vår måte.

I lødagens Magasinet har Nemi og Cyan en lignende samtale. Cyan synes høsten er trist og minner om at alt har en ende.

«Men synes du ikke alt blir litt vakrere av å være i konstant forandring også?» spør Nemi. «Jeg liker å bli minnet på at vi må gripe øyeblikkene og nyte dagene.»

«For meg er denne årstiden som opplevelsen av episk filmmusikk over de mest dramaiske scenene i en fantastisk film. – Som når de pompøse komposisjonene røsker tak i hjertet ditt med begge henda og klemmer til så hardt at det renner over og du føler alt på én gang veldig sterkt.»

«Akkurat sånn er det» sier Cyan. «Det er derfor jeg ikke liker høsten.»

«Det er derfor jeg elsker den» Sier Nemi.

(Lise Myhre)

nemi

Denne høsten har vært litt for mye preget av travelhet og stress, men den har også bragt med seg ting som har gitt livet en ekstra dimensjon og som har gitt meg noe nytt å tenke på og forstå. Livet er alltid i forandring. Og hvis man lar det skje, kan man være i utvikling og bli klokere og kanskje til og med et bedre menneske.

Jeg håper det.

Jeg har litt å gå på…

.

.

Jeg har hatt en god og innholdsrik helg.

Vi kom på andreplass på fredagsquizen selv om jeg ikke hadde hørt en eneste av de femten sangene i siste runde. Trine er heldigvis litt mer oppdatert. Quiz er hyggelig. Jeg er sjelden ute på byen, men akkurat dette å treffe litt andre folk og gjøre noe sammen er faktisk veldig fint.

I går hadde jeg med guttene på bytur. Det var også fint. Jeg fant meg vintersko, hele to par! (De som kjenner meg vet at det er en stor bragd både for meg og for butikkpersonalet og finne sko som passer til mine klumpete føtter). Ole Jakob kjøpte Playmobilsjørøvere for penger han har tjent på hagearbeid hos bestemor. Lillebror sov sammen med Lollo og fikk lite ut av byturen, men han ble begeistret over at vi hadde tatt med litt godsaker fra kafeen som han kunne kose seg med i bilen hjem.

Og så har jeg hatt hyggelig besøk og gode samtaler og hørt mye på musikk. Jeg har fått help til å finne ny musikk også, men det kan vi kanskje komme tilbake til en annen gang. Akkurat nå passer denne.

Nå skal jeg koke kaffe og ta fatt på Rolf Hansens kryssord mens det lysner ute. Sola er blek og sliten og venter på sin velfortjente vinterferie, men akkurat nå lager den et skjær av gull på de siste våte, gule bladene som fremdeles har godt feste i bjørka utenfor vinduet mitt.

De bladene som tok feil av årstiden og ble grønne for et par uker siden.

Vinden er så smått i ferd med å løye.

Det kan hende det blir en delig høstdag likevel.

.

ka

Lørdagslykke for storebror og bestemor er å sitte på kafé og ha tid til å leke med de nye lekene mens lillebror og Lollo sover.

.

kaa,

Etter en nattlig Oktoberstorm

Når Oktober får veggene til å knake

og kaster søppeldunker og gjenglemte dukkevogner østover

føler man seg liten

men samtidig helt trygg.

Det er ikke alltid viktig å være størst

eller sterkest

og ha kontroll.

Noen ganger er det greit å være liten

og sårbar

og gi etter.

.

PS: Jeg fant søppeldunken. Det hadde kråkene også gjort.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: