Om vintervær, støvsugerposer,sovende barnebarn, speidere, retro serviettholdere, bruktfunn og meningen med livet.

snøl_edited-1.

Vinden uler. Nå uler det litt ekstra i Annehuset mitt når spjeldet til ovnen er åpent, men det blåser nok i hvert fall stiv kuling der ute og det er tett snødrev.

Arktisk vær, altså.

Inne er det varmt og godt.

Det er det inni meg også.

Det har vært en fin dag.

.

I formiddag føk jeg bokstavelig talt rundt i byen på leting etter poser til den fine, rosa støvsugeren min som jeg kjøpte for et par år siden. Det finnes veldig mange ulike støvsugerposer og hver pose passer til veldig mange ulike støvsugere. To hyggelige ekspeditører i de to butikken i byen som selger støvsugerposer, gjorde sitt beste for å finne den sorten jeg var ute etter, nemlig:  Phillips FC8232. Det var ingen ting å si på servicenivået. Men for å gjøre en lang historie kort:  I stedet for å komme hjem med poser til min gamle, rosa støvsuger, kom jeg hjem med en ny, orange støvsuger. Den rosa står ute på verandaen i snøstormen. Uten poser er den ingenting verd. Slik produserer vi søppel!

Men så var det selvfølgelig litt morsommere å støvsuge med en helt ny støvsuger i en enda finere farge enn den gamle. Jeg venter egentlig på at de skal begynne å produsere støvsugere med bilde av Johnny Depp på. Gjerne i bar overkropp. Det er helt i orden hvis de ikke skulle finne noen andre bilder å bruke… Da hadde min indre husmor helt sikkert stukket innom litt oftere.

For å kompensere for bruk-og kast- mentalitet når det gjelder støvsugere (bare derfor), stakk jeg innom bruktbutikken. Der fant jeg dette (ikke bildet da, det er av ungene mine for ca tyve år siden):

.

skatter,

Mens jeg var i byen, ringte Ole Jakob for å spørre om jeg ville komme på besøk. Det ville jeg gjerne og den snille pappaen kom for å hente både meg og støvsugeren hjem.

Det var bare det at det nok hadde tatt litt for lang tid før vi kom:

,

sovegutter.

Nå har jeg hatt hyggelig besøk.

Lysene brenner fremdeles i vinduene, kaffen er fremdeles varm og sjela mi er også ganske varm.

Jeg er heldig.

.

I den siste tiden har det skjedd ting som har fått meg til å se klarere at jeg har gjort noen riktige prioriteringer i livet. Jeg har sikkert gjort veldig mange gale også. Men noe har jeg i hvert fall gjort riktig.

Noen brikker har falt på plass og selv om jeg samtidig har fått en hel eske med nye som skal settes sammen, er det en god erkjennelse.

Veldig god.

Livet er ofte fullt av stress og travelhet og krav og forventninger og det kan være vanskelig å sortere det viktige fra det uviktige. Derfor må man nyte sånne små nattestunder der man i hvert fall tror man har skjønt noe.

Jeg har sikkert skrevet hundre ganger i bloggen min at jeg ikke tror at livet er ment å være bare lett. Men det er min blogg og jeg kan gjenta det så mange ganger jeg vil.

Jeg tror at livet får mening når vi mennesker kan bety noe for hverandre. Da handler det ikke om å være lykkelig eller ikke. Det handler om å føle seg hel.

Og det er vel det jeg gjør akkurat nå.

Og det er derfor jeg vil tøye denne kvelden bare litt til.

.

Dette ble veldig klissete.

Jeg skulle egentlig bare skrive et innlegg for å vise fram noen av de skattene som dukket opp under ryddeaksjonen i går:

I en eske med lopper som har stått innerst i en krok i mange år, fant jeg denne serviettholderen. Den er veldig retro og veldig kul! Jeg må bare få kjøpt noen ensfargede servietter. Det passer ikke helt  med gule og orange Marimekko– blomster i denne.

.

serviettholder.

Et enda morsommere funn gjorde jeg i en eske merket viktig. Det var en eske jeg selv har pakket, men det er mer enn ti år siden og jeg husket ikke hva den inneholdt. Blant gamle leirhefter, protokoller og diplomer fant jeg dette:

,

speiderting1

speiderting2

speiderting3.

Våren 99 deltok min datter og hennes venninne på KFUM-speidenes patruljeførerting i Fredrikstad. Der ble de småkjendiser! For det første kom de fra Finnmark og for det andre var de jenter. Dette var mange år før fusjonen mellom gutte- og jentespeidere, men i Vadsø var miljøet for lite til å ha to grupper. KFUM-speiderne godtok jentemedlemmer hvis det var kvinnelige ledere med, mens det ikke kunne være gutter i KFUK-gruppene. Dermed var disse to jentene sannsynligvis de eneste på denne samlinga. De har tatt i litt hardt i beskrivelsen av været, men min datter mener at journalisten trodde på dem. (Man kan virkelig aldri stole på pressen!)

En god ting for speiderne våre her i nord, er at de tidlig kommer seg ut og reise. Hvis de skal delta på møter og kurs, er de pent nødt til det.

,

Nå er det tid for å finne senga.

Vi avslutter med litt poesi (?).

,

Oktobestorm.

Vinden herjer med snøen,

med trærne,

med husene,

med fjorden min

og med meg.

,

I morgen

vil alt være

forandret.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: