Om oktober, julegardiner, bøker, whatifer, nattesøvn og poesi.

reis til planete jorden påske n

,

Snøen regner bort.

I morgen er det meldt mere regn, stiv kuling og tre varmegrader.

Det er sånn det skal være.

Oktober har fremdeles to dager igjen på seg til å vise hva hun er god for.

Kanskje hun til og med får overtaket på November noen dager. Det haster ikke med all den snøen! Og det kan gjerne være litt lenge til jul. Jeg har ting å gjøre og bøker å lese før jeg må begynne å tenke på julestri og adventskalendere.

Jeg har forresten gjort det litt lettere for meg selv i år. Fordi jeg hadde bestemt meg for å gå til innkjøp av en rød sofa (etter råd fra Ole Jakob), lot jeg de røde gardinene bli hengende. Det er ingen som har sagt at man ikke kan ha røde gardiner hele året!

Det var en digresjon. Jeg skulle egentlig prøve å få til en myk overgang mellom det med været og temaet bøker.

Nå ble overgangen litt humpete, men altså:

 En venn av meg studerer.

Jeg skal ikke en gang begynne å prøve å forklare hva. Det er definitivt ikke et studium for meg. Men jeg ble inspirert og begynte å lete etter studier som kunne passe bedre for sånne som meg som er flinkere med ord enn med tall og systemer. Jeg fant et spennende skrivekurs hos NKS, men det kostet over elleve tusen. Og ettersom jeg ikke har noen ambisjoner om å bli forfatter (selv om det kanskje alltid har vært en fjern drøm…) og dermed har små muligheter til å tjene inn igjen de pengene, skrinla jeg rask planen om å bli student akkurat nå. I stedet tok jeg en rask telefon til verdens beste Helvi hos Vadsø Libris og fikk henne til å bestille et par av pensumbøkene til kurset.

Så får vi se om de kan bidra til å forbedre skrivingen min!

Jeg skal fortelle mer om bøkene når jeg får dem.

.

I dag har jeg vært hjemsøkt av en liten whatif. Den var altså ikke så stor og heller ikke av de mest høylytte, men den var iherdig og insisterende. Det var en disse whatifene som bærer hjertet på utsiden. Det er ikke alle whatifer man skulle bry seg om. Noen er bare til irritasjon og burde jages bort med sopelime. Men noen- som denne i dag- skal man ta seg tid til å lytte til. De kan være viktige.

Nå har den ruslet sin vei. Den fikk gjort jobben sin og jeg kan sove godt i natt.

Det har jeg forresten ikke gjort de siste nettene. Det er ikke whatifene sin skyld, men klokka!

Det begynte søndag morgen. Ole Jakob våknet klokka fem med sitt vante: «Er det moooorrrrraaaaa?» Jeg  hadde fullstendig fortrengt at vi hadde stilt klokka (jeg har ikke andre klokker i bruk enn sånne som stiller seg selv) og kunne ikke begripe hvorfor både han og jeg var lys våkne. «Nei», sa jeg. «Det er midt på natta. Prøv å sove videre.» Ingen av oss fikk sove noe mer. Jeg vet ikke hvor hardt han prøvde, men jeg prøvde i hvert fall så godt jeg kunne. Han ropte et par ganger til, men jeg gjentok at det var natt og at Disneyfigurene på barne-TV fremdeles lå og sov. De står nemlig ikke opp før seks. Til slutt kom han tuslende inn til meg med dirrende underleppe. «Æ var jo helt våken bæstemor! Æ har vært helt våken kjempelenge og til slutt måtte jeg hente den båten med alle dyrene i opp i senga og leke med den. Fikk æ lov til det?» Stakkars unge! Han fikk trøst og frokost og så snart Jake og Handy Manny og Mikke Mus  og alle de andre sto opp av sengene sine, fikk han se på barne -TV også.

,

Det er helt ok å våkne tidlig.

Men i går morges våknet jeg halv fem.

Og i natt var jeg lys våken klokka fire.

Ett sted må grensen gå!

Så i kveld har jeg tenkt å være lenge oppe.

Jeg har et helt nytt kryssord å ta fatt på, musikk å lytte til, viktige tanker å tenke og poesi å skrive.

,

Det blir en fin kveld.

,

Oktobertankene

Når mykt mørke legger seg

over den lille byen min,

føler jeg meg helere.

.

Ikke gladere.

Ikke tryggere heller.

Men kanskje visere?

,

Det er som om dører åpner seg

og tanker slipper fri.

De tankene som ikke trives så godt i det hektiske sollyset.

De som er litt mer forsiktige.

Som ikke har det så travelt,

men trenger tid

og ro.

Reklamer

4 kommentarer (+add yours?)

  1. Arvid Hernæs
    okt 31, 2013 @ 23:14:35

    Du har en forfatter i deg. Du skriver godt, og bruk det du har rundt deg. Kast deg ut i det! Få kunstneren i deg til å kaste seg ut fra den høye klippen som kalles «Tvilen». Men lett er det ikke. Jeg skriver om, forkaster, er i tvil, men noe blir det – det må bli noe! Jeg kan ikke se at det jeg skriver havner i en skuff og blir til gule ark.

    Svar

  2. Arvid Hernæs
    okt 31, 2013 @ 23:16:31

    Og du: Det er aldri for sent…

    Svar

    • annebloggen
      nov 01, 2013 @ 06:36:21

      Takk for det 🙂 Det er jo morsomt å ha en blogg der man kan skrive som man vil uten å bli refusert. Jeg har skrevet en artikkel til en fagbok. Det var et blodslit, men veldig, veldig lærererikt!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: