God morgen, november! Om loppemarked, snø, musikk og poesi

ny kaffe

,

Oktober har takket for seg. Hun lot til å gjennomgå en alvorlig identitetskrise i år, så det er kanskje greit at hun hviler seg nå og får samlet seg litt før hun skal i ilden igjen neste år.

November starter forholdsvis selvsikkert med kuldegrader og vindstille. Et mykt snølag er i ferd med å legge seg beskyttende over de harde og skitne sporene etter hvit nedbør fra  oktober.

Det er litt sånn julestemningvær!

Det har -som vanlig- vært en hektisk uke. I ettermiddag og kveld skal jeg, for første gang denne uka, ingen verdens ting som jeg vet om eller må. Det kommer sannsyligvis til å føre til at jeg sovner på sofaen…

Morgendagen, derimot, har jeg store planer for! Da skal speiderne ha loppemarked. Loppemarked er hektisk. Men ungene liker seg i selgerrollen, så vi voksne har god anledning til drikke kaffe og kose oss.

.

Det skal jeg forresten gjøre i ti minutte til nå også, før jeg må på jobb. Drikke kaffe og kose meg, altså!

Og så skal jeg høre på denne som er uendelig vakker!

Og kanskje skrive et dikt? Hvis det er gjort på ti minutter?

,

Om å dikte om store ting på ti minutter

Et bitte lite morgendikt

hvisker meg i øret.

Jeg vil handle om de store tingene i livet:

Om kaffe

og snø og musikk.

Og om mennesker.

Om gode mennesker.

Du vet, de som gjør så godt de kan

og prøver

også når det er vanskelig.

.

Man kan ikke dikte

om de store tingene i livet

på ti minutter

svarer jeg.

,

Men når jeg stiller opp ordene

på denne måten

ser det ut som et dikt.

.

Og hvis det til og med rimer litt?

Snøen daler

snøfnugg maler

alt det skitne hvitt.

Kaffen varmer

mine tarmer

og mitt sinn?

,

Ok.

Kankje ikke rim.

Det er ikke min styrke.

(Og tarm har aldri vært et ord som passer i poesi.)

.

Kanskje heller noe sånt:

Morgenkaffe i november:

Mørk og myk

er morgenkaffen

som varmer opp

de blå novembertankene

mens verden males ensfarget

hvit, lys og kald der ute.

,

Måtte det rene og kjølige aldri

 vinne kampen om

menneskesinnet.

La det alltid være rom

for det mørke, grumsete

og ikke helt perfekte.

La bare kulden få overtaket

der ute

i noen måneder.

Så lenge varmen vinner

kampen om hjertene.

Advertisements

3 kommentarer (+add yours?)

  1. mette
    Nov 02, 2013 @ 07:38:00

    Hvorfor ikke ordet «tarmer» i poesi? Det var ordet som ble den store overraskelsen i diktet ditt 🙂 Du er en allsidig dame…… God helg i Annehuset

    Svar

    • annebloggen
      Nov 02, 2013 @ 07:46:47

      Jeg har jo bestilt meg noen bøker om skriving. Vi får se om det står noe der om hvorvidt innvoller bør ha plass i poesien 😉

      Svar

      • mette
        Nov 02, 2013 @ 09:43:58

        Hahahahaha 🙂 Håper det er plass til innvoller i poesien, for da blir det så gøy… Har forresten bestilt boken du anbefalte engang. Boken om politiske uttrykk…-husker ikke tittelen i farta? Gleder meg stort!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: