Bare bitte litt stressa…

if things go wrong

Noen ganger når hverdagene er for travle, mister jeg fokus og glemmer hva som er viktig.

Når jeg stresser, glemmer jeg ting, forlegger ting og mister ting. Og så stapper jeg esken med couscous inn i skapet der det ikke er plass sånn at den ramler ut neste gang jeg åpner skapet og de små runde grynene finner veien innunder komfyren sånn at jeg må trekke den fram og det blir tydelig at det nok er et par uker siden sist jeg gjorde akkurat det. Og så finner jeg ikke vaskebøtta fordi jeg har tydd til Jif Våtmopp i en periode og når jeg omsider finner den, står den på verandaen med et lite islag i bunnen.  Og så går jeg på badet for å fylle den i dusjen fordi det kunne ha vært det enkleste hvis det ikke var for at jeg støter borti det vaklevorne tørkestativet som jeg kjøpte fordi den ellers hyggelige og kjekke selgeren på Jernia insisterte på at det var et mye bedre stativ enn den billigere varianten. Dermed ramler alle de nyvaskede vaskeklutene og barnegenserne på gulvet og jeg må ordne opp i det kaoset før jeg kan ta fatt på kjøkkenkaoset.

Og så blir det ikke middag. Og det er egentlig greit. Kroppen bærer preg av å ha fått nok næring for en stund!

Sånn er det. Og dette er bare en brøkdel av det denne dagen har hatt å by på.

Men nå har jeg kokt meg kaffe og skrudd opp lyden på musikken og pustet litt med magen. Jeg finner riktignok ikke brillene mine, men dem har jeg sannsynligvis lagt igjen på badet ett eller annet sted. Jeg finner dem sikkert seinere. Jeg håper i hvert fall det.

.

Uten brillene kan jeg ikke se på tv. Men jeg kan lese nyheter på nett. Det er mye trist som skjer akkurat nå. Men så fant jeg denne underlige nyheten. Jeg har vanligvis ikke så mye til overs for noe som helst som har med militæret å gjøre, men dette ga meg tårer i øynene. Og det hjalp meg til å finne roen igjen.

Og nå har jeg tenkt på alle dem jeg er glad i. Og har vært glad i. Dem jeg har og dem jeg har mistet.

Jeg har tatt meg tid til å tenke ordentlig på en og en av de personene som betyr mest for meg i livet mitt. Det er ikke veldig mange, men det er noen.

Jeg tror jeg betyr ganske mye for mange av dem også.

Og jeg er rimelig sikker på at det ikke betyr noe som helst for noen av dem om jeg ikke vasker bak komfyren hver uke. Eller om jeg ikke er riktig så slank som jeg burde vært.

Kjærligheten er en underlig ting. Den er en kilde til både lykke, sorg og bekymring.

Noen mennesker liker å leve alene.

Jeg liker også å være alene.

Jeg nyter stille stunder som denne der ingen forventer noe av meg og jeg kan la tankene vandre.

Men for meg er det mennesker som gir livet mening. Og når jeg klarer å samle tankene om det, blir det ikke så nøye med den couscousen.

 

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. tonetrinn
    nov 11, 2013 @ 21:32:47

    Så fint innlegg! Lett å glemme det viktigste i hverdagskaoset!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: