Hjemme!

hjem_edited-1

.

Vinden uler ute.

Men inne i Annehuset hersker freden:

Ole Jakob sitter ved pulten sin og fyller ark med fine bokstaver og henger dem opp på veggen etter hvert. Han har tape selv.

Alvin sitter under salongbordet og spiller memory med seg selv. Han kaster terningen og teller: en, to, tre, fire, fem, seks, elleve, tolv, tretten, seksten. Æ vant!

Australske amatørkokker baker croquembouche på tv.

.

Det er godt å være hjemme.

.

Reisen til Oslo var innholdsik og nesten bare fin. Jeg har kjøpt meg nye briller som kommer i posten etter hvert, fine bøker som jeg skal fortelle om seinere og klær til ungene. Jeg har hatt tid med broren min og møtte helt uventet en gammel klassekamerat på toget. En jeg ikke har sett på veldig, veldig mange år. Jeg har spiste enkel, men god mat på Egon med mitt hyggelige reisefølge og kost meg med en lang hotellfrokost.

Og så har jeg besvimt på flyet… Det var noe nytt!

Men først og fremst har jeg vært på Trosopplæringskonferanse. Det var inspirerende, lærerikt, oppløftende og gledelig.

Blant bidragsyterne var Geir Lippestad, Per Fuggeli, Ole Paus, Lars Aarønæs (hvis bok jeg nettopp bestilte i forrige uke),Sturla Stålsett, Hildegunn Moltubakk (!), biskoper, prester, unger, organisasjoner… Det var et stort arrangement med ca 1500 deltakere og vi møtte selvfølgelig speidere også. De gjorde det speidere ofte gjør. De pionerte! Denne gangen med makaroni og marshmallows. Vi prøvde oss vi også:

.

pionering

Det som gjorde meg glad, var grunntonen i hele arrangementet. Menneskeverd, barmhjertighet, toleranse, vidsyn og åpenhet var det som preget konferansen. Jeg håper det er slike verdier som vil prega kirka framover. Da kan den bety noe for vanlige mennesker i deres vanlige liv.

Reklamer

5 kommentarer (+add yours?)

  1. Inger
    nov 16, 2013 @ 18:21:39

    Godt at du er hjemme igjen! Besvimte på fly da stakkar?! Kan trøste deg med at det ikke er uvanlig (det vet jeg, for jeg er en av de de roper opp over høytaleren når det skjer) 🙂 hold deg fast i høststormen!

    Svar

    • annebloggen
      nov 16, 2013 @ 18:35:49

      Jeg googlet litt og skjønte at det ikke var så uvanlig. Jeg har jo besvimt mange ganger før (som regel har det da noe med blod å gjøre…), derfor ble jeg ikke så redd. Men Guri Malla, så flaut! Folk var veldig søte og hjelpsomme, da. Så jeg takket og smilte 🙂

      Svar

  2. Inger
    nov 17, 2013 @ 19:29:45

    Hva er å pionere forresten?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: