Om briller og krillolje og søte svensker.

krill

.

Ok, jeg innrømmer det, jeg utelot en ting.

For å gjøre en kort historie lang:

Jeg har gått med feil briller i flere måneder etter at jeg knakk stanga på dem jeg egentlig bruker for andre gang. Første gangen måtte jeg vente i seks uker på ny stang fra Italia. Og da den kom var den dyr! Denne gangen bestemte jeg meg for å kjøpe nye briller i Tromsø. Det var bare det at jeg aldri kom meg til Tromsø og måtte utsette brillekjøpet til jeg skulle til Oslo.

Det jeg ikke hadde tenkt på, er at et er vanskelig å begå seg i storbyer og på flyplasser når man ikke ser noe på avstand. Her hjemme vet jeg stort sett hvor jeg skal. Når man på toppen av det hele har besvimt på flyet og føler seg litt fortumlet, blir Oslo ganske overveldende. Jeg ble litt sliten og stressa og da jeg skulle ta t-banen fra Egertorget til Majorstua for å møte min bror, ble det plutselig en hel utfordring. Da jeg endelig hadde fått tak i en billett og var trygg på at jeg var på riktig perrong, var jeg fornøyd med meg selv, men samtidig litt utladet.

Dermed var jeg nok litt mere påvirkelig enn jeg vanligvis er.

Ut av det blå kom det en vakker og ung og svært smilende svensk gutt mot meg. «Hej», sa han og så lurte han på om jeg var flink til å ta Omega 3. «Nei«, sa jeg, «men jeg har det travelt. Jeg visste ikke at jeg burde være flink til å ta Omega 3. Det er så mange ting man skal være flink til her i verden.» Dermed var løpet selvfølgelig kjørt. Man må aldri svare selgere noe som helst. Den søte gutten kunne alle triksene i boka. Han fikk meg til å føle meg spesiell og heldig  som skulle få dette supertilbudet på to måneders forbruk av krillolje uten bindingstid. (Jeg må bare ringe det nummeret som står med bitte liten skrift på et ark han ga meg og som jeg høyst sannsynlig har rotet bort, hvis jeg vil avbestille). Og han fikk meg til å føle meg minst ti år yngre og ti kilo lettere. Det var ikke et øyeblikk der jeg ikke skjønte  fullstendig hva han holdt på med. Likevel sto jeg der plutselig med en pose i hånda med to esker fulle av brune kapsler som altså skal gjøre meg friskere og sprekere. «Det der klarte du bra», sa jeg.» Det er ikke ofte jeg lar selgere snakke meg rundt». «Ja, men jag er ju så charmig» sa han smilende.

Og det var han jo. Riktig charmig var han.

Jeg er litt flau.

Men det kan jo hende at jeg blir sprek og frisk av kapslene 🙂

Advertisements

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Maiken (@MZifer)
    Nov 16, 2013 @ 18:16:54

    *gapskratter* ååå, den var helt herlig! Har jeg opplevd maken? Ja! ‘Min’ var norsk og sikkert 15 år yngre. Jeg kjøpte et dyrt strømabonnement.. Uff, så flaut.

    Svar

  2. Bente
    Nov 18, 2013 @ 05:21:23

    Fniser på kvisten og tenker at vi har vel alle latt oss lure en gang eller to ,vel?
    Håper dagen din blir fin!

    Svar

  3. mette
    Nov 19, 2013 @ 08:17:32

    Hahaha 🙂 Makan! Lettlurt er det ikke bare du som er. Har latt meg sjarmere til å kjøpe mye rart oppigjennom… Håper inderlig «brilleoljen»virker, slik at synet ditt kan få seg en skikkelig oppsving? Lykke til videre……

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: