Blå tanker en sein kveld. Om travelhet, uforbeholden kjærlighet, trær, nissevenner og poesi.

if we cannot be clever m

,

Jeg kom nettopp hjem etter en lang dag. Det blir ofte sånn på denne tiden av året. Jeg har litt for mye å gjøre og jeg er ikke helt sikker på om jeg har full oversikt heller.

Det vil vise seg…

I morgen skal jeg skrive lister.

I kveld vil jeg skrive poesi!

Så får vi se hva som hjelper best.

Alt jeg har det travelt med er fine og hyggelige ting som jeg gjerne vil fylle dagene mine med. Det er bare det at det er for få timer i døgnet og for få døgn i uka.  Det er ikke alltid så lett å balansere det. Men jeg skal ikke klage. Jeg er så heldig som har gode og meningsfulle ting i livet mitt og hyggelige folk å tilbringe det sammen med.

Når livet mitt blir hektisk, er et viktig å holde fokus på hva som er viktig for meg. Og da pleier jeg gjerne å ty til min gamle helt, rockepoeten Shel Silverstein. Han var en klok mann. Han har blant annet laget denne filmen. Jeg har boka også. Den egner seg godt som et lite nattaeventyr for både store og små. Dette med uforbeholden og uselvisk kjærlighet er noe å reflektere over i disse dager da de fleste er opptatt av å realisere seg seg selv og mange er er lite villige til å gjøre noe hvis det ikke ligger en fordel for dem selv i det. Jeg mener ikke at det er riktig å la seg tråkke på. Jeg tror ikke det er det Shel Silverstein mente heller. Men jeg tror virkelig oppriktig at det å være glad i noen og ha mulighet til å gjøre andre glad er en av de viktigste verdiene i livet. Og når jeg klarer å holde litt fast på den tanken, blir det faktisk lettere å sortere det viktige fra det uviktige.

I dag trakk vi «nissevenn» i barnehagen. Det fungerer slik at alle trekker en lapp med navnet på en kollega og så skal man prøve å glede denne personen litt ekstra nå i disse travle ukene før jul. Det er ikke alle som liker slike opplegg, men jeg synes det har noe for seg. Man blir opptatt av hva man kan gjøre for å glede og lette dagene for en annen. Og ikke for en hvilken som helst annen, men for denne helt spesielle personen som man har trukket ut. I en ideell verden skulle det ikke være nødvendig, men man trenger av og til noen slike, enkle påminnelser om å ta litt bedre vare på hverandre og bli litt mindre opptatt av seg selv.

Tror jeg…

Jeg vil faktisk heller prøve å bli litt snillere enn å prøve å bli litt flinkere og mere vellykket. Og det gir meg ro å tenke slik fordi det å bli litt snillere føles mer innenfor rekkevidde enn mye annet jeg kanskje burde ha strukket meg etter.

.

Jeg skulle skrive poesi.

Jeg har ikke så lett for det når høsten han gått over i vinter, men jeg skal prøve.

.

Alt kan du klare, sa de.

Bare du vil.

Bruk vårt program sa, de.

Så blir du lykkelig.

Og sterk.

Og framgangsrik.

Les bøkene våre, sa de.

Så finner du svarene.

Jeg vil ikke klare alt, sa jeg.

Jeg vil bare klare noe.

Er det greit?

Kan jeg få hvile meg litt en stund

og bare være bra nok

sånn som jeg er?

Kan jeg få være svak

og på leting

bare en liten stund?

Jeg er litt sliten

og vet ikke om jeg vil framover akkurat nå.

Og jeg er ikke klar for svarene.

Jeg har for mange spørsmål.

Da er du ikke i vår målgruppe, sa de.

Og ikke på høyde med tiden.

Og forventningene.

Og kravene.

Beklager.

Det blir på eget ansvar.

Jeg beklager også.

sa jeg.

Men denne kvelden

tar jeg sjansen.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Grete
    Nov 23, 2013 @ 19:37:10

    Så flott dikt.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: