Tiddelibom! Om svanedun og himmelsk korrekturlakk. Og om krumkaker.

advent5,

I dag har jeg pakket opp kalendergave nummer fem.

Altså dagen i dag.

Det var en pakke med mye innhold. Jeg vet ikke om Vår Herre (eller Julenissen, eller hvem det nå er) bare rasket sammen noe han fant i gavehaugen, eller om alt var møysommelig plukket ut spesielt til meg på akkurat denne dagen.

Jeg har hatt et møte som gikk helt etter planen og et møte som ble noe helt annet enn det som var tenkt, men minst like fint. Jeg har sunget julesanger, ryddet i papirer, hatt datatrøbbel, spist middag med to fine gutter og spilt ludo med min ludovenninne. Og så har jeg vasset hjem dyp nysnø, takknemmelig over at snøfallet ikke var kombinert med vinden som har rast sørpå. Snøen som har dalt stille over min lille by i hele dag, er av det slaget som Anne Grethe Preus kaller «himmelsk korrekturlakk» og Helge Rode kaller «svanedun fra himlens hvide vinger». Den er kritthvit, fnugglett, svakt glitrende og uendelig vakker. En og annen flittig og optimistisk nabo var ute med søskuffe. Jeg lot min stå. Det kommer til å snø i hele natt.

Midt i pakken merket med 5-tall, lå det noe helt spesielt: Min gamle kollega (som slett ikke er gammel selv om det må være ganske mange år siden hun fylte sytti) ringte for å si at årets krumkaker var ferdige til avhenting. Den flotte damen baker krumkaker til meg hver jul. De er flortynne, lette og sprø og selv om de selvfølgelig er gode med multekrem til, står de utmerkt godt på egne ben. De fortjener bare at man gjør seg ekstra flid med kaffen. Dette er ikke kaker man serverer til pulverkaffe! Jeg møter ikke denne damen så ofte lenger. Det kan godt gå et år mellom hver gang. Men hun baker fremdeles til meg. Hun vet at jeg blir veldig glad og hun er med god grunn stolt av de nydelige kakene sine.

.

komme hjem2

komme hjem.

I dag blir det ingen julesang. For det er nødt til å bli denne.

,

Sne

Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer,
der for højlydt taler.

Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.

Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.

Helge Rode

,

Når jeg hører denne, føler jeg meg mer enn halvt dansk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: