Om de usynlige ungene.

10,

Innlegg for den 10. kom visst ikke før midnatt.

Derfor kommer det nå.

Bildet jeg hadde plukket er fra i sommer. Jeg fikk ikke øye på den lille nissen med lykta da jeg tok bildet. Men det kanskje sånn det er mange ganger; at man ikke får øye på de viktige små tingene fordi noe annet er stort og glorete og plasskrevende? Eller fordi disse viktige, små tingene prøver å gjøre seg usynlige?

Jeg jobber med barn. Det har jeg gjort i hele mitt voksne liv. Jeg har aldri turt å prøve å regne ut hvor mange barn jeg har hatt ansvar for i løpet av disse årene. På fritida jobber jeg mye med større barn og med ungdom. Og så er jeg bestemor!

Å være sammen med barn og unge er en kilde til stor glede. Det gir overskudd og og livskraft og gir livet en dypere mening. Men noen ganger gjør det meg vettskremt å tenke på det ansvaret vi har vi som jobber med barn.

For det er ikke slik at alle barn har det fint. Det er heller ikke sånn at noen er søte og greie og noen er vansklige og trenger å ta seg sammen. Barn er ikke delt inn i mobbere og mobbeoffere. Og barn som kommer fra tilsynelatende resurssterke hjem trenger ikke å ha en lykkelig barndom. Det er lett å se de barna som er utagerende. Noen ganger misforsår vi dem og behandler dem med lite respekt, men vi ser dem i hvert fall. Det er også lett å ha omsorg og bekymring for de barna som lever på et eksistensminimum på asylmottak og legger seg hver kveld vitende om at akkurat i natt kan være den natten politiet kommer på døra…

Jeg tror vi pedagoger stort sett er flinke. Jeg tror vi ser barna. Jeg tror vi respekterer dem og gir dem omsorg og gode tilbud. Jeg tror vi møter dem som likeverdige medmennesker.

Likevel svikter vi mange, mange barn. For skjult mellom planer og prosjekter og stortingsmeldinger og HMS-systemer og sykefraværsoppfølginger og avviksrapporter til mattilsynet og julekalendere og sommerfester og Luciatog. Mellom voksne som skal på møter eller bare må mene noe om vaktlista for neste uke. Mellom de barna som både ses og høres, har vi de stille barna. De som går litt i ett med furupanelene på veggen. De som bøyer hodet litt eller alltid er enige og villige til å hjelpe til med å rydde. Og mellom dem igjen, er de barna vi skulle ha sett. Fordi de sliter med noe som ingen vet om og som de ikke klarer å formidle. Kanskje blir de ikke sett hjemme heller i all travelhet. Eller kanskje det er noe i hjemmet som er det de sliter med.

Vi barnehageansatte er ofte på kurs og møter som handler om de sviktede barna. De som utsettes for vold og overgrep, de som har foreldre som er psykisk syke eller som ruser seg på alkohol eller narkotika, de som blir med på ferie til foreldrenes hjemland for å bli omskåret, de som har mindre synlige diagnoser… Vi ser filmer og bilder. Vi får lister over symptomer og prosedyrer for hva vi skal gjøre når vi oppdager noe. Vi lærer hele tiden og vi blir flinkere og mere bevisste. Samarbeid med ulike fagmljøer blir stadig bedre.

Men likevel svikter vi. Selvfølgelig gjør vi det. Vi kan ikke alltid  se alle barna like godt. Det er ikke mulig. Vi kan heller ikke alltid tenke det verste og gå rundt med mistanke om vold eller omsorgssvikt i alle familier. Vi kan ikke sette diagnoser og merkelapper på alle barn.

Men vi være oppmerksomme. Vi må se på ungene med kjærlighet i hjertet. Vi må være trygge, tydelige voksne som de kan stole på. Da kan vi kanskje gjøre en forskjell uansett.

Dette tenkte jeg på i går. Men da klarte jeg ikke å formulere det fordi jeg ble opprørt og lei meg med tanken på alle de barna jeg ikke hjalp fordi jeg ikke visste bedre.

Det er jeg fremdeles.

Det kommer jeg nok alltid til å være.

Men så tenker jeg at den dagen jeg slutter å tenke sånn, kanskje er den dagen jeg må finne meg en ny jobb.

Bli konduktør på Gjøvikbanen eller noe sånt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: