Om filmer og bøker og en god frokost!

bok 2,

Ungene spiser frokost og ser barne-tv. Det er dårlig folkeskikk, men sånn er det hos bestemor. Middager inntas pent og ordentlig på spiserommet med lys på bordet og gode samtaler. Søndagsfrokost er tv-frokost. Probemet er at det ungene vil se akkurat nå, er Mikke Mus Klubbhus. Det er ille. Virkelig ille ! Den eneste fordelen med Mikke Mus Klubbhus er at det får alt annet på Disney Junior til å framstå som bra. Ole Jakob prøver å få meg til å like det. «Denne episoden er jo litt morsom, bæstemor. Sant du liker jo i hvert fall Pluto veldig godt for han er jo en hund og du liker jo hunder. Skal æ massere skuldran dine litt?». Joda, jeg liker hunder. Og jeg liker Pluto. Jeg liker Langbein og Mikke også sånn som de var i de gamle Anders And– bladene vi fikk fra Danmark da jeg var barn (der heter forresten Langbein Fedtmule). Jeg liker bare ikke denne glatte, masete, overpedagogiske serien (la oss telle…) med grenseløst irriterende sanger og grelle farger. Men så er jeg vel ikke i målgruppa, heller…

Og ja takk. Gjerne skuldermassasje! Han er blitt flink til det.

I går veld så Ole Jakob og jeg på Harry Potter. Det var noe ganske annet. Den første filmen er akkurat passe skummel til å se i bestemors armkrok. Det var The Never Ending Story også. Den så vi på fredag og nå har vi begynt på boka. Jeg tror det er bra for unger å få se filmer og lese bøker der det er sterke følelser i sving når de bare får gjøre det i en trygg armkrok og får snakke om det og bearbeide det. Men unger reagerer selvfølgelig ulikt og synes forskjellige ting er skumle og man må finne ut hva som passer. Ole Jakob synes det er vanskeligst når familier kommer bort fra hverandre. Da vi så den første Narnia-filmen for første gang, fikk han nok da Lucy satt hos Faunen og det kom trist musikk. Da måtte vi se på fram til hun kom ut av klesskape igjen og ble gjenforent med søskenene sine. Nå har vi sett hele filmen flere ganger og han synes Heksa Hvit er skummel og Aslan er kul.

Det som er spennende å legge merke til, er hvordan filmer og bøker får han til å tenke og reflektere og filosofere. Han blir oppmerksom på likhetstrekk mellom historiene som mellom Narnia og The Never Ending Story der barna beveger seg mellom den virkelige verdenen og en magisk fantasiverden og han tok koblingen mellom Aslan og Jesus. Når vi ser og leser ting sammen som gir mening for meg også, gir det grobunn for gode og viktige samtaler.

Jeg synes ikke man skal avspise små barn med pjatt. Men jeg ser av og til meningsløse ting på tv jeg også, bare for å slappe av. Så da får de vel få se en episode til med Mikke Mus. Denne gangen har de laget en episode over «The Wizard of Oz«. Jeg viste Ole Jakob bilder fra den gamle filmen med Judy Garland. Kanskje vi kan se den en gang eller få tak i bøkene. Så har det ikke vært helt forgjeves at jeg har holdt ut med dette i formiddag.

Ole Jakob og jeg hadde gode samtaler på kafé i går også, over en kopp kakao. «Tenk om det hadde vært åtte søndager og tusen millioner lørdager etter hverandre», sa han etter å ha slurpet i seg en halv kopp deilig søt kakao. Alvin sang «Musevisa.» Vi hadde det hyggelig!

Jeg skulle forresten fortelle om den nye retten jeg komponerte i dag. Jeg hadde ikke brød i huset, men jeg hadde rester av kyllingkjøttdeig fra suppebollene i går og egg og små tomater. Jeg vispet sammen fire egg til eggerøre og blandet et par spiseskjeer egg i kjøttdeigen sammen med litt havregryn, litt kikertmel (vanlig mel går like fint), et halvt fedd hvitløk, litt chili og en skje olivenolje. Så formet jeg små kjøttboller som jeg stekte i panna. Da de var ferdige lot jeg dem ligge og helte eggene over. Så rørte jeg bare litt til egget stivnet og så la jeg søte, små tomater på toppen. Jeg pyntet med litt frisk basilikum også, mest for min egen skyld. Kjøttbolleomeletten ble dekorativ og god og gjorde stor lykke hos ungene. Den kommer nok på bordet flere ganger! Jeg husket dessverre ikke å ta bilder.

Det husket jeg i går!

Kafebesøk med kakao, julesanger og gode samtaler:

IMG_20140119_092458

IMG_20140118_115719

IMG_20140118_115858

IMG_20140118_120647

Så måtte i handle inn til bestemors gode suppe. Avin er en energisk shopper. «En, to treee!»

IMG_20140118_153627

IMG_20140118_153659.

Ole Jakob er litt mer systematsik og sørger for grønnsaker til suppa:

IMG_20140118_154011.

Alvin hadde med seg Lollo og poserte velvillig. «Jaaa, æ e søt»

IMG_20140118_125925.

Da Lollo forsvant mellom hyllene på Cubus mens jeg kjøpte ny pysj til storebror, var plutselig tre av de ungene jentene som jobber der i gang med letingen. De er søte og flinke og serviceinnstilte, de jentene! Og Lollo kom til rette.

.

Og så Harry Potter!

IMG_20140118_211923.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Arvid Hernæs
    Jan 20, 2014 @ 14:50:34

    Tøft skrevet. Jeg må si at multitasking er ditt mellomnavn! Det er kanskje kvinnelig, eller? 🙂

    Svar

    • annebloggen
      Jan 20, 2014 @ 20:34:11

      Selvfølgelig! Kvinner klarer alt.

      Neida, det er ikke sånn. Det er bare det at gleden ved å ha barnebarn gir mye ekstra energi. Og så hender det vel at husarbeidet kommer litt i andre rekke 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: