Et innlegg uten rød tråd og med mulige trykkfeil om husarbeid, drømmer, reiser og kaker med blåbær i.

twain_edited-1,

Jeg har en deilig og lat formiddag i sofaen. Min indre husmor har vært innom på en liten visitt, men det var ikke så mye futt i henne i dag og dessuten var jeg tom for vaskepulver og det mangler lyspære på soverommet der hun egenlig burde ha satt inn støtet! Jeg får fint besøk i februar og vil gjerne at hele huset skal skinne litt innen det. Det er ikke så ofte hele huset mitt er rent og ryddig på en gang. Jeg skjønner ikke helt hvordan folk får det til?

Men nå er Trine i gang med å bake noe godt med blåbær i og så kommer hun på kaffebesøk om en stund. Det er svært behagelig med kaffegjester som har med kake selv! Og det er viktigere å hygge seg sammen med gode venner enn å rydde i klesskapene. (Håper du er enig, Karin?)

I natt hadde jeg mareritt. Det skjer ikke ofte. Jeg drømte at jeg skulket jobben. Jeg har aldri skulket jobben. Jeg er så heldig at jeg nesten aldri er syk heller. Skolen har jeg nok skulket en gang i blant. Ikke hele dager, men da jeg gikk på gymnaset, var det sånn at hvis man i stedet for å gå av bussen ved skolen (etter en svingete og kjedelig busstur på tre kvarter), ble med noen hundre meter til, ned til  Brandbu sentrum som kalles Brua, så vanket det kaffe og ferskt bakverk på et av bygdas konditorier. Det kunne være farlig fristende hvis man hadde matte eller kristendom i første time.

Men i drømmen skulket jeg altså jobben. Hele dagen og uten å gi noen som helst slags beskjed. Jeg dro på handletur til en by som etter hver ble til Oslo. Det naget meg selvfølgelig at jeg skulket og hele drømmen handlet egentlig om at jeg fortvilet prøvde å få ringt eller kommet meg hjem igjen. Men ingen telefoner virket fordi det bare var et par tall på alle tastaturene og da en venninne skulle hjelpe meg, satte hun meg på en buss til Rikshospitalet fordi hun syntes jeg burde bli kjent på de traktene. Jeg gikk og gikk hele natta uten å finne fram. Hvordan jeg kom meg hjem, husker jeg ikke, men i barnehagen hadde min nestleder (som er en kjernekar som jeg samarbeide utmerkt med), tatt kommandoen og innført et nytt regime. «Når du uteblir, må noen ta ansvar«, sa han strengt.

Jeg vet ikke helt hva Freud ville ha ment om drømmen. Jeg må kanskje låne en bok? Jeg leste faktisk Freud da jeg var ung. Hans bok om drømmetydning var en av dem jeg leste på de nevnte bussturene til gymnaset selv om jeg ble bussyk av det. Så vidt jeg husker betydde ting sjelden det som var mest åpenbart, så jeg velger å tro at drømmen ikke betyr at jeg lengter etter en shoppingdag i Oslo og har dårlig samvittighet for det.

Jeg har nemlig ikke lyst til å reise. Verken til Oslo eller noe annet sted. Lille Annamora mi vil at jeg skal komme til Rissa og besøke henne og lillebror og pappa og resten av familien og alle dyrene (to griser, to katter, to kaniner+ barn, syv høner og en hund, stemmer det?). Min venninnne og kollega vil ha meg med til Alta på kurs. Jeg vil svært gjerne til Rissa og til Alta og til Oslo. Jeg har bare ikke det minste lyst til å fly dit. I hvert fall ikke før til sommeren når været er stabilt.

Så den eneste reisen jeg planlegger foreløpig, er en vårtur til Kongsfjord. Dit kan man reise med buss. Og så kan man drøye reisetiden med en god bok. En av Freud, for eksempel.

I mellomtiden skal jeg nyte sofaen min og guttene og hyggelige kaffebesøk og musikk og bøker og kryssord. Og lyset over Varangerfjorden.

I morgen skal jeg på teater med min ludovenninne. Dit skal guttene også. Det blir fint.

Jeg ser at det fullstendig mangler en rød tråd her. Jeg har ikke tid til å prøve å finne den, for nå kommer Trine snart med et godt bakverk med blåbær i og jeg må koke kaffe.

.

Noen timer seinere:

terte. spill.

Blåbærterta er den beste jeg har smakt. Trine slo meg med et par runder, men det gjør ingen ting.

Det er fremdeles ingen rød tråd, men lørdagen er fortsatt deilig.

Jeg håper jeg drømmer om blåbær i natt.

,

blåbær_edited-1Ole Jakob på blåbærtur i høst.

.

 

.

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. mette
    jan 25, 2014 @ 15:14:41

    Deilig med en lat dag. Det trengs en gang i blant, som bare for å kjenne hvordan det er å være til. Må det alltid være en rød tråd i en bloggpost? Er det ikke flott med en blogg om «litt fra hvert prestegjeld?» God kake, og god kaffe… 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: