Om flyskrekk, Disneyprinsesser, Varangerfjorden og en fin høstdag.

hjem_edited-1.

Det manglet en rød tråd i det forrige innlegget mitt. Det gjør det egentlig i dette også. Men det er kanskje en slags rød tråd mellom innleggene. En frynsete ulltråd? For de handler begge om en fin helg. Og om å kose seg hjemme. Og så handler de vel, hvis jeg skal være ærlig, litt om dette.

Det er sånt som gjør at jeg blir ekstra glad i sofaen min og Annehuset mitt og byen min og fjorden min og Varanger generelt.

Det er fint å reise. Og jeg misunner nok dem som ikke er redde for å fly, uansett vær. Men når man nå en gang er belemret med denne flyskrekken, er det helt i orden å tenke at reising er en sommeraktivitet og nyte det man har der man er når det er januar og vinden uler.

Akkurat nå er det enda lettere, for det kommer to omganger med hyggelig besøk sørfra i februar. Det skjer ikke så ofte. Reiseveien er visst veldig mye lengre sørfra og nordover enn den andre veien.

Jeg fikk forresten melding på mobilen i formiddag fra min venninne som altså kommer på besøk til bursdagen min sammen med min bror. Hun hadde sendt med et bilde av sitt soverom som heller ikke var helt perfekt og ryddig. Hun forsikret meg om at hun kommer for å besøke meg og ikke for å inspisere huset mitt. Dermed viet jeg med god samvittighet formiddagen til kryssord, musikk og litt jobbing med adventseventyret mitt. Jeg pleier jo heller ikke å inspisere folks klesskap når jeg er på ovenattingsbesøk…

I ettermiddag var jeg på teater og så «Snøhvit» sammen med damen jeg er støttekontakt for. Hun var begeistret. Hun elsker Disneyprinsesser i alminnelighet og Snøhvit i særdeleshet. Jeg vet ikke helt. Litt underlig var det. Denne anmeldelsen oppsummerer vel mitt inntrykk. Jeg rakk ikke å snakke så mye med Ole Jakob om hva han syntes. Han virket absolutt fornøyd, men han blir alltid litt alvorlig og andektig på teater. Jeg får nok høre mer om det i morgen når han har fordøyd det litt. Det som er kjempepositivt er at det ganske store kinosalen vår var fullsatt og det måtte settes opp ekstraforestilling. Det er fint for unger med kulturopplevelser.

Unger som vokser opp i min lille by her langt mot nord, har rikelig tilgang til både natur og kultur. De er heldige!

I kveld har jeg kost meg med bilder fra en av de mange turene guttene og jeg hadde på Øya i sommer. Dette var nok den siste av de turene. Det var blitt september og det blåste godt. Alvin var fremdeles liten og kalte den skummende Varangerfjorden for badesenget. Ole Jakob kalte den Vrarangerfjorden.

Det var en veldig fin dag!

Jeg lengter etter høsten.

,

IMG_20130915_170540  tur18

tur13

tur12

tur10

tur9

tur8

tur7  tur2

tur3

yyt

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: