Om å dele.

Love.

Det har vært en rolig helg. Litt for rolig, for guttene er på Røde Kors-hytta og det uvant å ikke se dem på flere dager. I dag blir det langt mer hektisk med speidergudsteneste og støttekontaktjobb. Speiderne skal ha sin årlige gudstjeneste til inntekt for Globalaskjonen. Pengene går til KFUK- jentegrupper i Bangladesh der jentene får hjelp og støtte til å få et bedre liv. Det er et konkret og fornuftig hjelpetiltak som det er en glede å støtte. Etter gudstjenesten blir det kveldsmat på menighetshuset og jeg må bake rundstykker og koke suppe.

Før alt dette er det tid til kaffe og kryssord. Og til den daglige nyhetsoppdateringen. I dag fant jeg ut noe jeg ikke visste noe om fra før, nemlig at Oslo Kommune hjelper husløse til et sted å sove innendørs når temperaturen er ti minusgrader. Ti minus! Da er det veldig, veldig kaldt. De fleste av disse menneskene er ikke utstyrt med ekstremsoveposer og klær som er egnet for overnatting ute når det er vinter. Det er noe som er veldig galt når vi i vårt rike land ikke ser oss råd til å se til at mennesker som ønsker å sove inne, får sove inne. Det er ikke snakk om veldig store summer. Kanskje vi som har god plass i husene våre må betale litt mere skatt? Det er helt i orden for meg!

.

I dag tar vi en gammel sang i ny innpakning. Bob Dylans skrev sangen på seksitallet. Jeff Buckleys intense og følsomme framføring er fra tidlig nittitall tror jeg. Jeff Buckley druknet i 1997, litt over tredve år gammel. Han etterlot seg en musikkskatt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: