Om angster og skjemaer og unger.

0001.

De fleste av oss er redd for noe. Spøkelser, for eksempel. Eller mørke, eller tomme hus, eller edderkopper. Jeg er stort sett bare redd når jeg er ute og flyr. Bekymret er jeg hele tiden. Men det er noe helt annet. Og så er jeg konfliksky. Det er også noe annet. Man kan kalle det fredselskende. Da høres det finere ut.

Men det er en ting til jeg får hjerteklapp av, nemlig skjemaer. Jeg har skjemaskrekk. Sånn er det.

Noen elsker skjemaer og mener de setter verden i system.

Ikke min verden! Jeg ender alltid opp med å selv betale de få reisene det er meningen at jobben min, eller en eller annen organisasjon skal betale for meg,  fordi det gjør mye mer vondt å fylle ut reiseregningsskjemaet enn å tape pengene. Enda verre er det med rapporteringsskjemaer som skal fylles ut på nett. Spesielt når de ikke har noe har ikke peiling-alternativ. For da stopper de opp. Feil, obligatoriske felter må fylles ut, står det med rød skrift hvis man prøver å hoppe over noe man ikke kan svare på. Og så kommer det opp en fin, rød linje rundt de obligatoriske feltene man har prøvd å ignorere. Sist var det den årlige rapporteringen fra barnehagen. Hvor stor vaktmesterstilling har dere? Sto det. Vi har verdens beste vaktmester. Virkelig! Han flink og ansvarsbevisst og tar hånd om bygget vårt med like stor omsorg som vi tar oss av ungene.  Og så kommer han og spiser sammen med oss på Samefolkets dag selv om han ellers aldri tar seg tid til så mye som en kopp kaffe. Da er han stolt og glad over sin bakgrunn og kjefter litt på oss for at vi ikke har et større samisk flagg. Og så snakker vi litt om gleden ved å ha barnebarn og jeg spør om han kan sjekke hvorfor det piper i nødutgangskiltet. Jeg har en vaktmester! Men han er ikke ansatt i min virksomhet. Slik er det ikke organisert i min kommune. Så jeg skrev null årsverk. Det fikk jeg ikke lov til. Fyll ut obligatoriske felt sto det. Tallet må være høyere enn null. Så jeg tenkte på et tall  som var høyere enn null og skrev det i ruten. Da var alt i orden. Da hadde jeg løyet. Og jeg hadde ikke fått sagt noe som helst om hvor fint det er å ha en god vaktmester. Men skjemaet var fornøyd og jeg kunne klikke meg videre.

Jeg har liten tro på skjemaer.  Jeg innser at de kanskje er nødvendige på noen områder. Det er bare det at verden og livet og mennesker sjelden passer inn i firkantede ruter. Fordi skjemaer er laget for å passe for alle, passer de ikke for noen.

Noen synes at førsteklassinger skal passe inn i skjemaer. Fordi det viktige å rapportere på måloppnåelsen deres! 70-80 kryss er visst det som skal til for å definere hvordan det står til med en vimsete, tannløs, glad unge som ikke får til å dra opp glidelåsen på jakka og spinger ut i vinterkulda med jakka flagrende som en supermannkappe etter seg og glemmer å skynde seg tilbake når det ringer inn. Eller en trist og redd unge som snart skal sendes ut av landet og venter på at politiet skal banke på døra om natta, og som ikke klarer å tenke på så mye annet. Eller en sjenert og stillferdig unge som strever med å tørre å gå på do på skolen fordi det ikke kommer noen og hjelper når man roper feeerdig.

Jeg har ikke sett skjemaet og vet ikke hva det er barna skal oppnå og innenfor hvilke områder, så jeg innrømmer at dette innlegget er basert på en del antakelser og mye følelser.

Men jeg har ei lita tulle som går på skolen i Trøndelag. Jeg håper ikke hun må passe inn i et skjema. Hun er den fineste jenta i verden og har sikkert full måloppnåelse og vel så det i det aller meste. Hun hadde sikkert sprengt skjemaet! Men for for oss som er glad i henne trenger hun ikke å oppnå noe som helst annet enn å være verdens beste Anna.

Om halvannet år er Ole Jakob skolegutt. Jeg tror ikke han heller passer inn i noe skjema. Ole Jakob er flink til å steke vafler på RødeKors -hytta. Og til å gi bestemor verdens beste klem når han ikke har sett meg på en stund. Og så er han god til å si i fra når han ikke vil ha noen klem og vil bestemme over sin egen kropp. Han er flink til å filosofere over hvorfor noen mennesker vil ha krig og vet at det ikke er lurt å forurense. Han jobber med å bli flinkere til å ikke bli lei seg når han taper i spill og til å skynde seg litt mer når han skal kle på på seg yttertøy. Men han kan stå opp og kle på seg selv og smøre matpakke og dekke frokostbord helt selv. Han har knekt lesekoden og har god matematikkforståelse. Han er veldig flink til å overbevise bestemor om å fortelle bare ett eneste eventyr til. Han tør å gå fram i kirka og ta i mot kirkeboka uten en voksen når han har en god venninne å holde i hånda. Han er flink til å gjøre yoga i sofaen nesten helt uten å ramle ned og kan hoppe som en ulvekenguru. Han kan vise lillebror nye, kule triks i badekaret og hente inn mange favner vinterved til bestemor bare han får en kopp kakao etterpå. Han kan stå stille og fint og synge speiderbønnen sammen med de store speiderne og gjøre speiderhilsen med tre fingre mot panna. Han kan tegne flotte hus og biler og mennesker og henge dem opp rundt omkring i huset helt selv. Han kan lage fine ord som magiskere og forslage og tenke ut strategier forå holde styr på rødt og grønt . «Æ tenker bare på Røde Kors -hytta, for den er jo rød. Og da vet æ at det e det som er tomatfargen!» Det kaller jeg måloppnåelse! Han er det mykeste og varmeste en bestemor kan ha i armkroken når man ser på Narnia og han skjønner at Aslan ble levende igjen akkurat som Jesus og at det bare er de to som kunne det. Og han synes Aslan er enda magiskere enn Jesus. Han kan sykle på tohjulssykkel hjemmefra og til byen og gå langt på ski. Og så er han kjempeflink til å forslage ting og blir kjempeglad og stolt når forslagene hans kan brukes og fører til gode ting: «Det var æ som forslaga det!»  sier han da. Han kan bli sur og sint når han ikke får det som han vil, trist når han hører om familier som kommer bort fra hverandre og veldig, veldig glad når han skal på Røde Kors- hytta hele helga med mamma og pappa og lillebror .

Alt dette og mye, mye, mye mer, er han og kan han, denne lille gutten. Skal tro om det er slikt de spør etter i skjemaet. I en førsteklasse er det tyve slike små individer. Og dem skal lærerne altså putte inn i skjemaer for å ha kontroll på måloppnåelsen deres? Hvordan skal man i det hele tatt kunne måle måloppnåelsen på de områdene som virkelig er viktige for disse ungene?

Å, som jeg håper at lærerne til mine barnebarn kan få lov til å bruke tiden til å bli kjent med dem som hele mennesker og ikke til å teste og fylle ut skjemaer og administrere nasjonale prøver.

Joda, jeg vil at barna skal lære noe. Jeg vil at alle skal ha mulighet til utvikle seg og strekke seg. Og jeg skjønner at lærerne må ha en oversikt og kjenne den enkelte elev for å kunne møte dem der de er. Det er ikke noe galt i å ha mål heller. Men en bedre skole oppnås ikke ved flere skjemaer. Det er jeg helt sikker på. Den oppnås ved å utdanne flere og enda bedre lærere. Og ved å heve statusen til læreryrket slik at det blir et yrke for de som brenner for barn og pedagogikk og fag. Kanskje må klassene bli mindre, eller lærertettheten større. Kanskje er heldagsskolen en vei å gå. Kanskje må lærerutdanningen bli lenger. Jeg vet ikke. Men det må finnes bedre måter å utnytte ressursene på enn å utarbeide og fylle ut skjemaer.

Jeg har skjemaskrekk.

.

eskeunge

Eksempel på uskjematisk barn.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. mette
    Feb 04, 2014 @ 16:36:13

    Hva sier et lite skjema om et menneske? Fælt lite, spør du meg. Jeg hater skjemaer, og det med rette. Har ikke tall på alle skjemaer og formularer vi har fylt ut i årenes løp. Ikke småtteri. Jeg avskyr skjemaer, de gjør meg utilpass og får meg til å tvile på min egen intelligens. Små unger skal ikke måles etter et skjema. Små unger, og mennesker generelt, er for sammensatte til å passe inn i et duste-skjema. Nasjonale prøver er helt forkastelig. Jeg blir sur hver gang ungene skal ha nasjonal prøve på skolen, jeg får lyst til å la dem skulke unna 🙂 Hvor er menneskeverdet hen da? Jeg er spesielt glad i sånne opp/ned unger 🙂
    Ja, til et skjemafritt Norge…..

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: