En ny helg på hell.

snø5.

Vinteren er tilbake i den lille byen vår. Vi har hatt besøk av både Jorun og Kyrre uten at noen av dem egentlig gjorde så mye av seg. Men mens Jorun bragte med seg regn og mildvær, kom Kyrre med en god forsyning frisk, hvit snø. I dag har det vært påskevær med sol og skiføre.

Det har vært en god og innholdsrik helg. Jeg har hatt barnebarn på overnatting hele helga. Først fikk lillebror være hos meg mens mamma var på luhkkakurs og pappa og storebror var på Røde Kors – hytta. Storebror har gått på ski og spist bålmiddag og sovet i sovepose og hatt det veldig fint! I dag fikk lillebror også være med opp dit i det fine vinterværet. Han ble dratt på akebrett iført sin fine, nye luhkka. Jeg regner med at det kommer bilde av begge guttene i sine nye stasplagg på Ingrids blogg etter hvert.

Egentlig har jeg faktisk hatt unger på overnatting helt siden mandag med unntak av natt til fredag! Jeg sover av en eller annen grunn ekstra godt med en unge i huset, så det har vært fint. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne bestemorkjærligheten. Det skulle kanskje vært et eget ord for den.

Alvin måtte være med på speiderkretsens årsmøte også på lørdag. Han sov seg igjennom det meste av møtet og da han våknet var gudmor Mia dukket opp på helgetur fra sørpå der hun går på skole. Og så ble det en tur i lekebutikken og to kafebesøk. På møtet skjedde det forresten noe svært hyggelig: Vi to speiderledere som har hengt med lengst fikk diplomer og merker for lang og tro tjenenste. Det som gjorde et ekstra hyggelig å få dette grønne lille merket som skal sys på speiderskjora, var at det var en av de unge speiderene som hadde tatt initiativ til å ordne med å bestille disse hederstegnene til oss. Jeg har vært speiderleder i noe sånt som femten år nå. Og det er nok cirka ti år siden jeg skrev under på ledererklæringen. I speiderbevegelsen er det en litt alvorlig og høytidelig sak å bli leder. Jeg liker det. Vi har ansvar for andres unger og det er ikke noe det skal tas lett på. Det har vært fine år fulle av utrolig mange gode opplevelser. Speiderlivet har gitt meg mye, men jeg synes faktisk at jeg har fortjent denne hederen. Det føltes fint!

I kveld har Ole Jakob og jeg vært på korpsforestilling om tubaen Tubby. Ole Jakobs favorittkunstner, Pia spiller saksofon i korpset og står også bak den fine plakaten. Jeg har sett plakaten bli til i atelieret og Ole Jakob og jeg har gledet oss lenge til konserten. Den levde opp til forventningene! Ole Jakob syntes det var trist at de andre instrumentene ertet Tubby, og bra at han ble glad til slutt. Og så syntes han det var litt trist at lillebror ikke var med. Ungene fikk komme fram og dirigere også. Det var stor stas! Ole Jakob fant sin lille venninne, hun som gjør han rød i kinnene og blank i øynene. To små hender fant hverandre og så kunne bestemor bare sette seg mens rundt femogtyve unger i ulike aldre dirigerte korpset i en feiende marsj! Det var en fin opplevelse.

Nå sover gutten.

Jeg jeg ser på Masterchef Australia.

Det er akkurat passe underholdende på en søndagskveld.

I morgen er det en ny uke.

Jeg er klar!

,

IMG_20140315_231120

IMG_20140315_202718Lille lillebror fyller opp det meste av bestemors seng.

IMG_20140315_160052

IMG_20140315_144732På kafé med gudmor.

IMG_20140316_192323Byens barn dirigerer korpset!

tubby

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: