Om spill og jobben min og en modig liten gutt. Og en nydelig sang.

tanke 2.

En ny arbeidsuke er i gang med sine oppturer og nedturer og utfordringer.

Det er alltid noe…

Anvisningsblanketter for ut -, eller var det inn?- betaling av øvingslærerlønn og permisjonsreglementer og prosedyrer for vask av kjøleskap.

Og personalkabaler og venting på ny skriver.

Og kompetanseplaner.

Og vernerunder.

Sånt som vi ikke lærte noe som helst om på høgskolen.

Men så går man forbi et bord der ungene sitter og perler mens praten går. Og man forstår at dette oppdraget vi har, vi som jobber i barnehage er så mye, mye større og mye, mye vanskeligere enn man trodde den gangen man satt på skolebenken og lærte at alle samlingsstunder må ha et tema og at fargeblyantene måtte sorteres etter bruk.

For all del, vi lærte mye annet også. Mye nyttig. Spesielt mye lærte vi av en pedagogikklærer som nektet oss å gå for lettvinte løsninger som «programmer» og «oppskrifter». Han innprentet oss at barn er individer med menneskeverd og skal behandles som sådanne. Det ligger dypt i meg, det der.

Og så går jeg inn på kontoret igjen og utveksler mailer med økonomikonsulenten om type anvisningsskjema mens jeg reflekterer over samtalen jeg nettopp overhørte. Disse ungene skal ha det fint her og nå. De skal være glade og trygge i barnehagen. Og så skal vi prøve å bidra til deres danning. Da må ta oss tid til de gode samtalene. Vi må bruke tid til å finne ut hvordan ungene tenker og hjelpe dem til å reflektere.

Økonomikonsulenten og jeg ble enige om at jeg kommer innom. På onsdag. Så blir skjemaet riktig med en gang og jeg kan bruke tiden til å planlegge et godt personalmøte i stedet. Et som kan gjøre oss enda bedre i jobben vår.

I et par år nå har man prøv å rekruttere ungdom til barnehaelæreryrket med søte, men tullete kampanjer der barn med påmonterte b-kjendishoder sykler rundt i en Oslobarnehage, eller liksom-barnehageansatte snakker om ulver og keisere og sier hysj (?). Det fungerer ikke. Søkningen til utdanningen gikk ned mens kampanjene pågikk.

Å jobbe i barnehage er ikke for hvem som helst. Det er et krevende yrke. Og vi vil ha de beste. De som brenner for jobben, de som vil noe, de som stadig vil lære mer. Hvis vi skal rekruttere flinke folk, må lønn og status opp. Og utdanningen må styrkes. Det må ikke bli sånn at et blir for enkelt å komme inn. For en barnehagelærer må kunne mye og være faglig oppdatert. Noen tror at en barnehagelærer er en light- versjon av en lærer. Det er en veldig stor misforståelse.

.

I kveld har jeg ikke tenkt på jobb. I kveld har jeg spilt TP med gode venner og spist brie og lammepølse og kyllingfilet rullet i ibericoskinke. Jeg tapte alle omgangene, jeg gjør som oftest det. Men det er ok, for jeg ble ikke utklasset og jeg klarte mange ( eller i hvert fall noen) av sportsspørsmålene. Til og med et om fotball!

.

Og nå slapper jeg av og planlegger å legge inn en av disse gode timene mellom kveld og natt. Jeg har et påbegynt kryssord og ny musikk.

Vadsøbarnebarna mine koste seg på Røde Kors-hytta på søndagen. Ole Jakob var der hele helga. Dere bare se den lille filmen min datter har lagt ut av Ole Jakob/Birk Borkason som hopper over Helvetesgapet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: