Fin lørdag. Om uvær, bøssebæring og lagarbeid.

elskmerhatmidre12.

Hva gjelder nå? Lagarbeid! Hva gjelder nå? Lagarbeid!, synger Ole Jakob.

Det har han lært på Barne-tv.

Lagarbeid er fine greier både for store og små.

I natt har vi hatt storm her i Øst-Finnmark. Fjelloverganger og undersjøiske tunneller (jada, vi har en slik en) har vært stengt. Og folk har vært værfaste både i nord og øst. Værfast er et ord jeg lærte meg da jeg flyttet til Finnmark. Jeg er oppvokst i granskogen på Hadeland. Der blir man aldri værfast. Det hender at toget ikke kan gå på grunn av strømstans, men da kommer det alltids en buss i stedet. Her er man litt mer prisgitt været og elementene.

Jeg skal komme til saken etter hvert…

I disse dager er konfirmanter og andre frivillige i hele landet ute og går med bøsser for Kirkens Nødhjelp. Vi hadde planlagt et flott opplegg i dag. Konfirmanter fra Båtsfjord og Berlevåg skulle komme og foredragsholdere sørfra skulle komme fra Vardø der de hadde opplegg i går. Lokaler og mat var bestilt og bøsser og lister sto linet opp i kirka. Mel og kakao var kjøpt inn. Min rolle pleier nemlig å være å bake boller og koke kakao som konfirmantene får når de kommer tilbake med bøssene.

Men så våknet vi altså til full storm og det ble tidlig klart at opplegget ikke kunne gjennomføres slik det var tenkt. Telefoner, mailer og sms-er gikk flittig fram og tilbake.

Hva nå? Avlyse?

Jeg tok meg en dusj. Det hjelper alltid når man trenger å få noen gode ideer.

To tanker slo ned i meg mens jeg skyllet ut sjampoen:

Ole Jakobs favorittsang om lagarbeid og at nå må vi ta utgangspunkt i hva vi har og ikke i hva vi ikke har.

Og så kunne jeg selvfølgelig ha fortalt mye om denne dagen, men jeg skal prøve å koke det ned til det viktigste.

Folk flest er helt ok. Noen er litt mer enn det. Noen sier ja og stiller opp på kort varsel.

Vi er flinke til ulike ting: Noen kan snakke foran en forsamling, noen er gode på logistikk, noen kan synge, noen kan bake boller og noen mestrer datateknologi litt bedre enn andre. Og når alle gode krefter trekker i samme retning, får man det til.

Det ble en veldig fin dag. Konfirmantene fikk et litt annet foredrag enn det de skulle ha fått, men jeg tror de lærte like mye.

Og seinere, når vinden hadde løyet og konfirmantene hadde fått utdelt bøsser og kommet seg av gårde, satt vi der i kirkebenkene sammen, unge og gamle, ansatte og frivillige og var glade og ganske fornøyde med oss selv. En av de unge spilte piano og sang så tærne mine krøllet seg. En annen strikket. Og så pratet vi. Om skolegang og framtidsplaner og uvær og om å være Den Ene.

Hvis Gud finnes og kikket ned på oss da, smilte han nok. Kanskje humret han litt i skjegget også.

.

Nå er det kveld.

Vinden har løyet helt.

Jeg har skjenket meg et glass vin og funnet et koselig program på tv.

Det har tikket inn bilder av barnebarn som koser seg, noen på Røde Kors-hytta her i Vadsø og noen hjemme hos pappaen sin i Trøndelag.

Livet er veldig fint akkurat nå.

.

Og så passer denne.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: