Om vår, sparkstøttinger og collager. Og en kommentar til kirkemøtet.

Det er vår i Vadsø. Vadsøvår! Ikke Sørpåvår. Skiføret er fremdeles bra og det er ikke så mye som en eneste snøbar flekk i hagen min. Men det tiner! Det drypper fra taket og i byen har vi små innsjøer på fortauene. Sola skinner ubarmhjertig gjennom vinduene og avslører støv og spindelvev.

Jeg liker ikke våren.

Jeg ha prøvd og kapitulert. Jeg liker oktober. Sånn er det. I mellomtiden er det bare å klore seg fast.

Men i går fant jeg et vårtegn jeg likte!

Jeg var i gjesteatelieret for å henge opp bildene jeg lagde på kurset med Manuela Sava og se på de bildene hun har laget mens hun har vært her. Det er en ære å bilder hengende i samme lokale som hennes og det var en stor glede å møte henne.

Utenfor atelieret sto den en spark i gresset:

.

sparken

 

.

Den minnet meg litt om meg selv der den sto; malpassert og litt utilpass i vårsola. Den var gammel og grå og slitt og rusten, men med islett av varme farger. Den var faktisk ganske vakker på sin sin stillferdige og helt spesielle måte.

.

Nå er det snart påskeferie og jeg har to store poser fulle med spennende materiale som kan brukes til å lage flere collager. Det blir fint!

.

ssssssss

sssss

sss

ssl

ss

 

Helt til slutt: Min lille kommentar til kirkemøtet. Jeg melder meg ikke ut. Jobben med å skape en åpen og inkluderende kirke der alle som ønsker det skal kunne oppleve tilhørighet, må gjøres innenfra. Som medlem har jeg stemmerett.

.

regnbuen nn.

Og så kan vi nyte denne.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: