Tolvte desember! Vi er i rute igjen. Om sår hals, eggleggende sko og julegaveinnkjøp.


pakkedagenw

.

Jeg er forkjølet! Eller brygger på en halsbetennelse.

Noe sånt.

Jeg har gått rundt med klissvåte sko og det kan nok være årsaken.

Jeg har alltid problemer med sko. Alltid! De som har fulgt meg en stund vet det. Jeg har breie føtter med høy vrist og legger som tømmerstokker. Å kjøpe sko er for meg noe som som oftest ender i tårer. Man vil jo gjerne se litt sivilisert ut, ellers kunne jeg selvfølgelig ha gått i tøfler. Da høsten satte inn for alvor i år, prøvde jeg alle  aktuelle sko i begge skobutikkene våre uten hell. Men her for noen uker siden, fant jeg tilfeldigvis et par skoletter med akkurat passe høy hæl og litt diskret pynt. Jeg så med en gang på dem at de var laget for sånne føtter som mine. På toppen av det hele var de på halv pris! De var et godt kjøp og jeg har brukt dem daglig siden. Men så begynte sålen under den ene hælen å løsne. Det gikk greit å få den på plass igjen, for den var utstyrt med små pinner som passet inn i hull i skoen. Men en dag da jeg kom tilbake fra bytur var begge de små hælsålene borte. Nå er hælene hule, og uten den myke sålen, klikker de noe helt vanvittig når jeg går på harde gulv (som for eksempel i kirka…).

Men det er langt fra det største problemet.

Det virkelige problemet er nemlig at når jeg er ute og går, så pakkes de hule hælene fulle av snø. Skoene blir dermed høyere og høyere og i tillegg livsfarlig glatte, spesielt når man kommer inn igjen. Og så oppstår en nytt problem: Etter hvert smelter det jo litt langs kanten og den sammenpressede snøen faller ut som et lite egg med litt snurrig form. Noen ganger er egget fint og hvitt og omdannes etter hvert til rent vann. Andre ganger, som i dag da det var strødd over alt, blir dammen under kafébordet ganske guffen…

I tillegg tar skoene altså inn vann. Og gjør meg kald og forkjølet.

Men det er de skoene jeg har.

Og jeg har uansett ikke tid verken forkjølelser eller halsbetennelser.

I morgen er det nemlig speiderkafé og på søndag skal jeg på Syng Jula Inn i kirka og på Hobbiten på kino. Det blir mye kultur på en søndag og jeg er litt spent på kombinasjonen.

Vi får se, vi får se…

Først og fremst må jeg bli frisk.

Etter jobb i dag, dro jeg til byen for å julehandle. På vei til byen fikk jeg en telefon fra noen som ville spise middag med meg. Det er alltid hyggelig! Etterpå kastet jeg meg ut i gaveshoppingen. Det var såpeglatt på fortauene og jeg hadde feber og vond hals. Det gikk tregt med julegavene. Veldig tregt! Jeg svettet og frøs om hverandre og lot gladelig butikkpersonalet pakke inn de få tingene jeg fikk kjøpt. Så gikk jeg innom apoteket og ba dem gi meg alt som kunne tenkes å hjelpe. To vennlige og ivrige damer forsynte med med solhattolje og C-vitaminer og to sorter halstabletter. Jeg tok med en pakke paracet også, sånn for sikkerhets skyld.

Etter det innkjøpet fikk jeg motet tilbake og nå tror jeg at jeg har fått de fleste gavene i hus. Nå skal jeg ta en ny dose medisin og skru opp lyden på musikken!

I dag passer denne. Det er en litt uvanlig og litt «mørk» julesang som man sikkert kan tolke slik man vil. Kul er den uansett!

Og så må vi ha et dikt.

Dette handler ikke om jul, men er alltid til trøst på litt slitsomme dager.

Have you been to the land of happy,
Where everyone’s happy all day,
Where they joke and they sing
Of the happiest things,
And everything’s jolly and gay?
There’s no one unhappy in Happy
There’s laughter and smiles galore.
I have been to The Land of Happy-
What a bore

Shel Silverstein

 

Advertisements

Ellevte desember. Et ganske kort innlegg om et godt kjøp og en fin, gammel sang.

dør

 

Se der, nå er jeg i ferd med å hente meg inn! I går var det torsdag og etter jobb tok jeg med meg min ludovenninne på bytur. Vi gikk først på restaurant og så shoppet vi litt. Jeg ble med henne på hennes yndlingsbutikk  og så lurte jeg henne med på min. Der fant jeg disse:

 

IMG_20141212_193556.jpg b

De er hentet i Sverige, der Per henter mange av varene side, men de har ikke noe stempel, så jeg aner ikke hvor de er produsert eller hvor gamle de er. Det spiller uansett ingen rolle, for de er aldeles nydelige!

Dagens sang blir denne. Det er ikke en julesang, men det er en sang som gjør en varm om hjertet!

 

Tiende desember var en onsdag. Om speidere, kokosmakroner, god suppe, kunst, musikk og kanskje litt om engler.

10

.

Jeg liker onsdager!

Dette ble en av disse dagene som får meg til å tenke på engler. Jeg tror ikke på engler. Jeg tror i hvert fall ikke jeg tror på engler. Jeg er ganske sikker på det. Men jeg tror nok at jeg tror på Gud. Sånn stort sett. Og så er det sånn at av og til når oppgavene virker litt store, så kommer det hjelp i uventet og gledelig form. Om det er engler eller Gud eller tilfeldigheter eller bare det at noen vet at de kan gjøre en forskjell jeg ikke. Kanskje er det bare et spørsmål om hvordan man ser det…

Onsdagen min bar preg av at tirsdagen hadde vært lang. Tirsdagen var fin, det var ikke det, men da jeg kom hjem til Annehuset mitt utpå kvelden eller å ha vært på farta siden halv syv, var jeg sliten og utladet og sovnet på sofaen. Når jeg sovner på sofaen altfor tidlig på kvelden, våkner jeg igjen kvart over to. Det slår aldri feil. Kvart over to er et håpløst tidspunkt å være våken på. Det er altfor seint og altfor for tidlig. Jeg er for trøtt til å gjøre, eller tenke, noe konstruktivt og for våken til å sove. Og når jeg endelig klarer å finne søvnen igjen, ringer vekkeklokka. Eller rettere sagt: Mobilen min begynner å spille en veldig myk og veldig irriterende melodi.

På jobb var det nissefest og møtedag og sånn i det hele tatt mye å tenke på.

Mellom jobb og speidermøte rakk jeg å koke en superenkel, men kjempegod suppe til guttene og meg selv. Den ble en variant av Ole Jakobs vanligsuppe:

Jeg kokte opp vann med et fedd finhakket hvitløk, en toppet teskje frisk, revet ingefær, litt hakket chili, et par finhakkede sjalottløk og en halv teskje maldonsalt. Mens dette kokte opp, delte jeg søtpotet, potet, blomkål og pastinakk i biter. Jeg puttet grønnsakene i kokevannet sammen med litt fullkornapasta og skar opp pølser av den typen som er uten skinn og inneholder litt ekstra mye kjøtt. Så lot jeg det hele koke til grønnsakene var møre. Dette ble en varmende og deilig suppe som både bestemor og ungene syntes om. Den tok rundt 15 minutter å lage!

Jeg hadde store ambisjoner for speidermøtet. Vi skulle bake og vi skulle lage ferdig julekrybbekunsten. Vi holder nemlig på med julemerket. Speiderne er flinke og supergreie, men det blir mye rot og mye å holde styr på og denne gangen var de andre speiderlederne forhindret fra å komme. Jeg var litt sliten og litt spent. Jeg tok taxi ned med guttene, for det blåste friskt ute. Da vi kom fram, sto speiderne på trappa og ventet. Og blant dem var en av Rover-jentene som til vanlig er ute i verden og studerer. Jeg ble så glad!

Og så ble alt bare fint! Kakene ble nydelige og bildene vakre.

Her kommer oppskrift på de beste kokosmakronene jeg noen gang har smakt. Nå vet jeg ikke om det er oppskriften, eller mine unge speidere som skal ha æren, men disse kakene var sprø utvendig og mye innvendig og akkurat passe søte.

Oppskriften er slik: 2 egg, 125 gram sukker, 300 gram kokosmasse, 50 gram smeltet, avkjølt smør (vi brukte «ekte» smør), 1 ss hvetemel, 1/2 ts bakepulver.

Lag eggedosis av sukker og egg, rør inn alt det andre. Lag kaker med to skjeer og stek på 200 grader til de blir gyldne (ca 10 minutter). Bruk bakepapir! Ungene lagde kakene litt større enn jeg vanligvis gjør og det kan hende det var derfor de ble så saftige og gode! Jeg skal bake dobbel porsjon selv.

Vi pyntet pepperkaker også. Det var noe Alvin likte. Han satte seg godt til rette midt oppå bordet og jobbet konsentrert. Etterpå, da alle var gått hjem og bestemor ryddet de siste restene av rot på kjøkkenet, var det nok ting som tydet på at enkelte hadde fått litt for mye sukker.

Men altså:

Speidere er helt OK.

Og onsdager er mine favorittdager.

.

speider

IMG_20141210_182935

IMG_20141210_182423

IMG_20141210_182725

IMG_20141210_192212

IMG_20141210_192315

IMG_20141210_192410

IMG_20141210_190531

IMG_20141210_191419

ssss

IMG_20141211_205847

 

Vi tar en liten julesang for onsdagen også. Kanskje den aller, aller fineste.

Niende desember???

advent9

.

Denne adventskalenderen er ikke helt stabil. Sånn er det. Men nå er det fredagskveld og jeg tror jeg skal klare å komme à jour innen midnatt.

La oss spole tilbake til tirsdagen. Tirsdagen min var en fin, men lang dag. Men det ble også en dag som ga meg noe å tenke på og et valg å ta. Akkurat det må jeg komme tilbake til seinere.

Vi tar en liten sang. Denne hører man ikke så ofte.