Høstkveld. Om telefonselgere, konfirmanter, speidere og poesi.

enjoy

.

Telefonen ringer. Ukjent nummer. Men jeg har nettopp sendt ut en speidermail og det kan jo være en av foreldrene.

Det er det ikke. Det er en entusiastisk, ung søring:

Hei, er det Anne? Nei så hyggelig! Jeg ringer med gode nyheter til deg. Jeg skal ikke selge deg noe. Du har vel hørt om Firkløveren?

Fem minutter seinere ringer det igjen:

Hei? Ja, er det deg Anne? Nei, så hyggelig! Nå skal jeg bare skynde meg å si helt fort at jeg ikke skal selge deg noe eller mase om noe tigging. Jeg har faktisk en god nyhet til deg. Du er trukket ut blant 2000 andre til å vinne en elektrisk tannbørste (??!?!?!!)

Jeg har tannbørste.

Og jeg synes ikke det er så hyggelig. Mest fordi jeg ikke liker å være uhøflig. Og det er man nesten nødt til å være for å få disse hesblesende selgerne som ikke skal selge noe til å tie stille lenge nok til at man på en vennlig måte kan si takk, men nei takk. Det er jeg ikke interessert i. Men ha en fin kveld. Det som irriterer meg mest er at de lyver. Jeg tror ikke det finnes noe firma i hele verden som ansetter unge menn til å jobbe på kveldstid med å ringe til folk for å forære bort elektriske tannbørster. Det er jo fullstendig meningsløst. Og så plager deg meg at de bruker navnet mitt på en måte som indikerer at vi er gamle kjente.

Jeg sier beklager jeg er ikke interessert mens de snakker og legger på. Og så sitter jeg igjen med en litt vond smak i munnen. Det er ikke sånn jeg er oppdratt.

Jeg synes selgere skal si: Hei! Det er Per Olsen fra firmaet Hvite Tenner som ringer. Jeg selger elektriske tannbørster. Er det noe du er interessert i ? Det hadde vært mer realt.

.

Egentlig hadde jeg satt meg ned med kaffe og kryssord.

Det er høst. Jeg liker høsten. Jeg har tent levende lys i vinduet og på bordet og funnet fram musikken min. Kveldsmørket er tilbake og en varm ro er i ferd med å innta kroppen blandet med myk, mild sårhet. Slik er det alltid om høsten. Kanskje jeg til og med snart kan dikte igjen!

Telefonselgerne distraherte meg. Nå har jeg skrudd lyden på telefonen av og volumet på musikken opp.

Det har vært en lang dag. I kveld har vi hatt det første møtet med årets konfirmanter og deres foreldre. Vi har fordelt smågrupper og informert. Jeg skal ha en liten kunstgruppe og noen av konfirmantene skal følge speidergruppa. Det er alltid spennende å møte disse ungdommene som man skal ha mye med å gjøre i året som kommer. De virket som en flott gjeng og jeg gleder meg til å bli kjent med dem.

Før møtet skulle vi teste lyden. Min unge «kollega» blåste i mikrofonen. Det hørtes ut som bølger og vind og jeg tenkte umiddelbart på Robert Frost.

Spenn dere fast! Dette er et kraftfullt dikt:

Once by the Pacific

The shattered water made a misty din.
Great waves looked over others coming in,
And thought of doing something to the shore
That water never did to land before.
The clouds were low and hairy in the skies,
Like locks blown forward in the gleam of eyes.
You could not tell, and yet it looked as if
The shore was lucky in being backed by cliff,
The cliff in being backed by continent;
It looked as if a night of dark intent
Was coming, and not only a night, an age.
Someone had better be prepared for rage.
There would be more than ocean-water broken
Before God’s last Put out the light was spoken.

 

Sånn kan ikke jeg dikte. Ikke en gang om høsten.

.

Nå skal jeg finne fram bilder fra speiderleiren. I morgen kveld skal vi ha mimrekveld. Jeg må sortere litt, for på ca 95 % av mine leirbilder er det en helt spesiell liten gutt som er hovedmotivet.

20140807_211833
20140807_195819

20140807_170653

20140807_144511

20140805_201321

20140805_193457_1

Advertisements

Leirliv. Asker 2014. TETT PÅ.

Leirmerke_Asker_2014

 

Hvis man ikke har vært på speiderleir, er det vanskelig å forklare. Folk skjønner det med med å bo i telt og lage middag på bål.

Og utedoer!

Men så er det alt det andre:

Musikken, smilene, unger som går med rare hodeplagg og sammenbundne hender og hun(d)ved i bånd for å få leirfresmerke, eller skilt med «free hugs«. Eldre unger på ekspedisjon til hovedscenen med hunvedski, lue, votter og full oppakning i sommervarmen, de små, hyggelige samtalene i dokøen tidlig på morgenen, den uendelige gleden ved en dusj (opptjent ved å vaske doer klokka seks om morgenen), det at alt tar tid, ungene som får venner i andre grupper, kaffen, speiderbutikken, gleden over at byggverkene reiser seg, følelse av at kroppen blir lettere og sterkere fordi man går og går (på do, for å hente mat, for å lade telefoner, for å gå på leirbål, for å hente vann, for å gå på do igjen), stoltheten over våre egne, flotte speidere som overlever haiken, nattverdsgudstjeneste under åpen kveldshimmel…

Det passer muligens ikke for alle, men det passer for meg.

Det passet for Ole Jakob også. Det er jeg glad for!

 

Spent gutt på flyplassen:

IMG_20140801_145303

 

Vi tok en liten hvil og en pizza i asker sentrum før vi dro til leiren:

asker sentrum

 

Ole Jakobs mamma er kjempesterk!

IMG_20140801_165141

 

Saging er viktig når man er på leir:

IMG_20140802_123647

 

Surring også. Speidere bare surrer

IMG_20140802_123534

 

Oppvask i friluft og lett regn går som en lek:

IMG_20140802_124120

 

Ole Jakob surrer en vennskapsdukke. Den ble til mamma:

IMG_20140804_225926

 

Mathenting er fin trim og går lett når man har en god tralle:

IMG_20140804_180735

 

Superpatruljen lagde dekorasjoner til scenen:

IMG_20140804_180117

 

Speiderne har en grønn profil og Ole Jakob lagde pantestasjon. Det ble mange flasker i varmen:

IMG_20140805_084838

 

Etter hvert tok leirområdet vårt form:

 

IMG_20140804_230350

 

Inngangsportal med plattform er alltid bra:

IMG_20140805_161500

 

Men vi må nok øve litt før vi kan pionere på dette på dette nivået:

IMG_20140804_054921

 

Ole Jakobs mamma kjøpte knutekort og knyttet en apehånd:

IMG_20140806_195754

 

Ole Jakob sjekker om det smaker godt med kremert marshallow i kakaoen. (Det gjorde det visst):

IMG_20140805_212610

 

Ole Jakob har endelig fått masse merker på leirbålskappa si! Dette er hans andre landsleir:

IMG_20140805_193602

 

For å få leifresmerke måtte man gå sammenbundet i to timer:

IMG_20140802_174154

 

Det var godt med en liten vannkrig i varmen:

IMG_20140807_144804

IMG_20140807_144640

IMG_20140807_144721

 

Ole Jakob ville være med på konsert med leirbandet:

IMG_20140808_144606

 

De heter TV experience og var leirband på Røros for åtte år siden også:

IMG_20140808_144720

 

Det var ikke det at han ikke likte musikken. Man blir bare litt trøtt og sliten av leirlivet.

IMG_20140808_144759

 

Siste dag på leir var det tivoli/marked med yrende liv og utallige boder. Våre jenter hadde neglesaong, andre hadde spykasser, pionerte karuseller, brusassestabling, hårvast, massasje, eksotisk mat, grønne pannekaker, tralletaxier…

Og sukkerspinn:

IMG_20140808_143647

 

Og så kom leiravisa:

IMG_20140809_004143

 

Og Kasper, som Ole Jakob liker veldig godt kom på besøk. Han har akkurat startet i ny jobb og rakk ikke leir i år.

IMG_20140808_195740

 

Det kommer nok noen flere bilder i morgen. Kanskje til og med noen uten Ole Jakob.

Vi avslutter for i dag med leirsangen!