Om unger og kartlegging og bøker og spill. Og litt om kjærlighet.

Love

Guttene er tilbake fra reisa si og denne helga er det min tur til å nyte dem.

Vi er glad i hverandre alle tre og vi koser oss!

.

I mine fagkretser diskuterer vi kartlegging av barn. Vi har en rammeplan full av områder barn skal lære noe om og av hva som skal vektlegges. Det er ikke så rent lite. Nylig kom ordet danning også inn. Jeg liker det. Danning er noe annet og noe mer enn sosial kompetanse eller oppdragelse. Danning handler om utviklingen mot å bli et helt menneske med evne til å reflektere over sine egne verdier, holdninger, handlinger… Og så liker jeg at barns rett til medvirkning også er tydelig nedfelt i både loven og rammeplanen. Det skulle bare mangle. Det står i Barnekonvensjonen.

Men noen ganger suges vi voksne inn i behovet for å lære barna alt det med antall, rom og form, kunst og kreativitet, språk, filosofi, nærmiljø, etikk, teknikk… Dere uinnvidde kan lese selv her. Vi lager planer og dokumentasjon. Og så får vi det av og til for travelt til å ha tid til å bare være sammen med barna og se ting med deres øyne. Og så undervurderer vi dem kanskje.

Vektleggingen av ordene danning og barns medvirkning sier mye om synet på barn. Og det sier mye om at det viktigste vi som barnehage skal gi barna med på veien er umulig å kartlegge.

Men så vil vi gjerne kartlegge litt likevel. Vi vil sikre oss at de barna som har litt større utfordringer enn andre på enkelte områder, får hjelp og støtte. Ikke for at alle skal bli like, men for at alle skal få utnyttet sitt individuelle potensiale så godt som mulig.

Jeg har bare til gode å se et kartleggingssystem som fungerer på den måten. Og som ikke får meg til å føle at jeg begår et etisk overtramp.

Her om dagen dukket det opp et gammelt ark på et møte. Det hadde overskriften JEG KAN. Jeg tolket det som et ark man kunne sette seg ned sammen med en unge på Ole Jakobs alder og fylle ut. Ole Jakob var med på å være prøvekanin. Vi har gjort sånt før og han er ganske trygg på at han kan det aller meste av det han selv synes han bør kunne. Punktene på arket var sånt som: Rime, skrive navnet mitt, gå på do selv, kle på meg, klippe, perle, vite hva en sirkel og en trekant er, hoppe, hinke, klatre, åle, vite forskjell på tung og lett og over og under, sortere, beskrive ting, konsentrere meg, bruke datamus, navn på ukedager…

Nederst i hjørnet var det gjort plass til tre stakkars spørsmål av typen jeg liker.

Ole Jakob liker ikke å danse og han kan ikke klappe navnet sitt. Og så går det litt i surr med ukedagene. Ellers var vi helt enig om at han kunne alt det andre på arket.

Han var fornøyd.

Det var jeg også.

Med Ole Jakob. Ikke med arket.

Og jeg tror ikke vi gidder å øve på å klappe navnet. Han synes det er morsommere å øve på å hinke.

.

Så vi spilte tre omganger UNO i stedet. Det ble to-null til Ole Jakob. Og jeg ble ikke sur.

Da vi hadde pakket bort spillet, kom Ole Jakob med et ark og en blyant. Nå skal æ spørre dæ, bestemor:

Er du sterkere enn Hulken? Kan du se en bie uten briller hvis bien er i Kirkenes? Kan du klatre i trær? Kan du ligge opp ned? Kan du spille spill uten å bli lei deg når du taper? (Han sa lei deg, ikke sur. Det fikk meg til å tenke litt…), Kan du sy noe med en gammel symaskin? Liker du å gå på ski? Kan du lage honning? Kan du turne? Kan du hinke? kan du tulle?

Jeg kom ikke så godt ut på den kartleggingen. Jeg kan tulle. Og jeg kan tape i spill nesten helt uten å bli lei meg. Ellers sto det ikke så bra til.

Etter all kartleggingen hadde vi en lang lesestund i senga sammen med lillebror. Vi leste fra en bok av Neil Gaiman som heter Heldigvis hadde jeg melka. Det er en sprudlende og vrøvlete bok om en pappa som skal ut for å kjøpe melk, bruker litt lang tid og kommer hjem til barna sine med litt av en historie. Ole Jakob lyttet intenst. Alvin turnet. Alvin er nemlig veldig flink til å turne når han skal sove.

Så var vi klare for et nytt spill. Det heter Kaleidos og går ut på å finne ting på bilder som begynner på en spesiell bokstav. Det er egentlig et spill for eldre barn, men vi bare endret litt på reglene. Her var vi jevngode, Ole Jakob og jeg. Bare at han var mer kreativ. Da han ikke fant flere ting på I, sa han: Fiskene er jo i veska. Det blir i, bestemor. Ja visst blir det det!

Da Ole Jakob skulle legge seg, hadde Alvin sovnet. Ole Jakob strøk lillebroren sin over kinnet og kysset han på panna. Han er mykere når han sover, sa han med litt skjelvende stemme.

Ole Jakob er også myk når han sover.

Nå er de lys våkne begge to og ser på barne-tv i pysj mens jeg skriver. Etterpå skal vi sykle til byen og til museet der det skal være konsert og kafé i dag.

.

Det er blitt høst ute og det har styrtregnet hele natt.

Men nå lysner det.

Og vi skal ha en fin dag, guttene og jeg.

Helt uten kartlegging!

Jeg skal bare føye til et punkt på arket for femåringer: Kan lage kartleggingsverktøy for bestemødre.

.

ark

 

 

Om asylpolitikk, muffins og grønnsaker.

Love

.

Noen ganger er det godt å komme alene hjem til Annehuset. Jeg har et lysende hjerte i vinduet på det lille spiserommet mitt. I det vinduet som er nærmest ytterdøra. Hjertet er nok egentlig ment som en juledekorasjon, men det er fint å komme hjem til hele året. Og spesielt nå som kveldene endelig begynner å bli myke og mørke igjen.

Jeg har levd alene i mange år nå. Jeg trives med det og jeg føler meg aldri ensom. Stille kvelder som denne, med musikk på øret og tid til å tenke, er viktige for meg.

Det har vært en rar uke. Når man jobber i barnehage i en liten by med et stort asylmottak, kommer man på innsiden av asylpolitikken. Politikerne diskuterer overordnede linjer. De må de selvfølgelig. Noen må bestemme hvem som får bli og hvem som må dra. Og noen må håndheve reglene. Mange av de familiene som ikke får bli, velger å reise ut med assistanse fra IOM (International Organization for Migration). Da får de både praktisk og økonomisk hjelp og får en litt enklere start når de kommer tilbake til hjemlandet. Men det er fremdeles ikke sånn at assistert retur nødvendigvis betyr frivillig retur. Noen velger bort dette alternativet og klorer seg fast selv om de har fått endelig avslag på sin søknad og vet at det betyr at politiet kommer i natt, eller i neste uke, eller om et par måneder eller et år. Hver kveld går familien til sengs og vet det. Likevel velger de dette alternativet, som også betyr at de må leve på et økonomisk minimum. Jeg tror ikke noen gjør det hvis de ikke har en grunn. I barnehagen handler det ikke om tall og statistikk og økonomi. Der handler det om at unger på alder med mine barnebarn, unger som er integrert og er en selvfølgelig del av venneflokken, plutselig ikke er der lenger. Når de reiser assistert får man vite det og kan i hvert fall samle sammen bilder og sende med tegninger og eiendeler. Når de hentes, får man beskjed i etterkant. Etter hvert blir man blir vant med det på en eller annen måte. Men det gjør fremdeles vondt hver gang. Og det gjør meg skamfull. Jeg tror ikke folk flykter til et iskaldt land langt mot nord for å leve i uvisshet hvis de har det helt greit der de kom fra. Jeg skulle ønske at vi som lever i rikdom og trygghet hadde hatt et større fokus på ungene i disse familiene. Jeg har ikke svar og løsninger. Jeg skulle bare ønske vi kunne finne en bedre måte å drifte denne kloden vår på.

Helga har hatt et helt annet fortegn. Den har vært fylt av glede og av folk jeg er glad i. Jeg har drukket vin med en god venninne, hatt en lang prat med den unge gitaristen som er ferdig i militæret, hatt besøk av den unge familien som kom spaserende fra Røde Kors- hytta med blåbærspann og blåbærblå hender og tenner og klær, spilt spill med to unge venner, hatt to fine barnebarn på overnatting, vært hos min ludovenninne og vært på Ole Jakobs butikk.

Den skal jeg fortelle mer om:

Ole Jakobs mamma liker å få ting til å vokse og gro. Spesielt ting som kan spises. I år har Ole Jakob også hatt sin egen lille grønnsakshage. I hele sommer har han planlagt butikk der han skulle selge grønnsaker, bær, blåbærmuffins og kaffe. I dag var det store dagen endelig her. Guttene sov hos meg og vi var tidlig oppe for å bake, skrive plakater og plukke solbær. Muffinsene ble veldig gode! Glasuren også. Og Ole Jakob hadde god greie på rimelige priser: Kaffe og Muffins kostet tjue kroner. Hvitløk kostet ti for en og tjue for fem. Det er en grei kvanumsrabatt. Butikkgutten dro hjem for å plukke grønnsaker, skrubbe dem og rigge butikk og kafé.

Store og små venner kom innom og salget gikk strykende. Men det var fremdeles varer igjen da jeg kom etter støttekontaktjobben. Jeg kjøpte hvitløk, løk, poteter, gulrøtter, rødbeter, vårløk, sukkererter, kaffe og muffins. Det ble 104 kroner til sammen. Ingen upris!

Den samlede inntekten ble 412 kroner. De havnet på sparegrisen. Han sparer til en traktor. Eller noe annet…

Da han skulle legge seg, holdt han på å sovne på badegulvet etter å ha kombinert avkledning og avansert yoga. Han var dødssliten og fullstendig lykkelig. Det var lillebror også, forresten. Vi leste om Tommy og Elefanten og så sang Alvin seg selv i søvn (ro, ro til fiskeskjær, mange fisker får vi der. En til bestemor og en til besta og en til mamma…), Ole Jakob måtte ha et eventyr for å finne roen. Det er spennende å være butikkmann.

Akkurat passe spennende for en femåring.

Han er en heldig femåring.

Jeg skulle ønske alle femåringer var like heldige.

IMG_20140824_092407

Muffinsproduksjon! Det er viktig å smake på røra. Den ble for øvrig bakt på speltmel. Halvparten av melka ble byttet ut med blåbæryoghurt og så var det masse deilige blåbær i dem.

IMG_20140824_105618

Glasuren ble laget av blåbær som vi presset gjennom en sikt, smør, eggehvite og melis. Den smakte veldig godt!

IMG_20140824_112603

Ole Jakob lagde plakater selv: BUTIK. MUFINS ÅG KAFE KÅSTER 20.  

IMG_20140824_112521

Solbær plukket vi i bestemors hage.

IMG_20140824_112356

Og så rakk vi å hvile litt med Jake og Sjørøverne før han skulle i gang med grønnsakene. Legg merke til den fine T- skjorta med speidermotiv.

142408_2211

Ole Jakob hadde dyrket kule gulrøtter i ulike farger og fasonger. Aldeles økologisk!

142408_2210

Og poteter, fenikkel, rødbeter, løk, hvitløk, sukkererter… Ting vokser ikke så fort her i nord og avlingene blir ikke så store. Men det er ikke kvantiteten det kommer an på.

but

Bestemor kom litt seint, men det var enda noen varer igjen.

bu

 

Om Goethe, nyheter, musikk, poesi og photoshop. Og en stor takk!

goethe ny23_edited-1

Bare så det er sagt, sånn helt til å begynne med: Jeg har hatt en strålende dag. Jeg savner ungene, men bortsett fra det, en strålende dag.

Det var bare det at jeg ville ha med meg nyhetene.

ABC nyheter kunne i kveld blant annet by på artikler om: Sport, Syria, Teknologi, Terror, Tester, Tippeligaen, Trafikkulykke, Trening, Ukraina og Verden …

Og da er det at jeg trenger denne. Eller denne.

Eller noe sånt som dette:

Once by the Pasific

The shattered water made a misty din.
Great waves looked over others coming in,
And thought of doing something to the shore
That water never did to land before.
The clouds were low and hairy in the skies,
Like locks blown forward in the gleam of eyes.
You could not tell, and yet it looked as if
The shore was lucky in being backed by cliff,
The cliff in being backed by continent;
It looked as if a night of dark intent
Was coming, and not only a night, an age.
Someone had better be prepared for rage.
There would be more than ocean-water broken
Before God’s last Put out the Light was spoken.

Robert Frost

.

Bare for å stålsette meg litt før jeg begynner å lese.

Og så har jeg sett på Fødeavdelingen. Det hjelper også, av en eller annen merkelig grunn.

Det er kanskje en idé å finne en annen nyhetskilde…

,

Noen ganger vil man ikke vite hva som skjer der ute i verden. Noen ganger har man lyst til å krype opp i sofaen med en kopp kaffe og et godt kryssord og ikke tenke på noe annet enn Rolf Hansens finurlige ord. Dere vet, sånne som raggsokkelskerfavorittårstid og tverrfløytesolistkollega.

I en vanskelig verden er godt at det finnes folk som skriver dikt og bøker for oss andre og lager musikk og kryssord. Og filmer om trollmenn og drager og detektiver og den store kjærligheten.

Jeg tenker ofte på om de skjønner det? Hvor mye de betyr i vanlige menneskers liv?

For de fleste av oss trenger noe å balansere og fylle ut hverdagene og realitetene med. Noe som hjelper oss til dypere forståelse eller til glemsel og adspredelse.

Eller begge deler.

Det gjør i hvert fall jeg.

Så nok en gang: Takk! Fra dypet av mitt hjerte; takk. Til Rolf og Greg og Neil og Robin og Pål og Robert og Inger og Joanne og John Ronald Reuel og Tim og Peter og alle dere andre som bidrar til å gjøre livet mangfoldig og fargerikt.

Og fullstendig utholdelig også når det røyner på litt.

 

Og så kan man selvfølgelig leke litt med photoshop:

spli

hus

hus2

hus5
hus79
husp

Jeg vet ikke hvem som fant opp photoshop. Men takk til deg også.

 

Om å legge unger. Og litt om en fin film.

bestemorkveld 2

.

I kveld ligger det tre unger i senga mi. De sover nå, men det tok sin tid. Først så vi en liten tegnefilm sammen alle sammen. Den var litt skummel, syntes Alvin, så han måtte sitte i fanget. Etterpå hadde jeg en ambisjon om å legge lillebror sånn at han kunne sovne og så bli løftet forsiktig over i senga på barnerommet før de to store skulle sove.

Det virket som en god plan.

De store fikk beskjed om å rydde litt og få på nattøy før de kom. Denne gangen var de veldig lydige og veldig kjappe.

Det er ikke plass til fire mennesker i senga mi. Spesielt ikke når det også ligger to dukker, en elg, en tiger, et par ullsokker, en legokloss, tre monsterbamser og en gudmorsydd robot der. Og når de to store vil gi bestemor massasje ved å tråkke på ryggen min mens de holder seg fast i hodegjerdet.

Det er effektiv og svært behagelig massasje. Det er vanskelig å si nei.

Jeg lot de store stå opp og så de første tyve minuttene av En Serie Uheldige Hendelser sammen med dem. Jeg har lest begynnelsen for Ole Jakob. Bøkene er kanskje litt i skumleste og vanskeligste laget enda, men han likte boka og husket handlingen fra det jeg hadde lest da jeg satte på filmen. Filmen fenget definitivt! Den har fått blandet mottakelse, men jeg elsker den. Den er basert på de tre første bøkene i en serie på tretten, så den etterlater en del løse tråder. Men jeg har kjøpt hele bokserien på bruktbutikken og nærmer meg slutten.

Jeg trodde Alvin hadde sovnet. Det hadde han ikke. Han hadde listet seg opp og prøvde å gjøre seg usynlig ved å stå muse stille ved storebrors pult og klippe.

Så slo vi av filmen på en passende sted og alle ble puttet på nytt. Anna ville lese, Ole Jakob ville skravle og legge ting på Annas hode. Alvin ville snurre. Jeg tilbød Alvin å sove på min mage på sofaen og tok han med på stua i håp om at de store skulle sovne. Ole Jakob fikk beskjed om å ligge stille og når han gjør det, sovner han på tredve sekunder. Men Anna fikk ikke sove. Hun tenkte på hunden de hadde før og var litt trist.

Og så måtte både Anna og Alvin ligge på magen min litt. Alvin påstår at han han en hvit hest som heter Sally. Den bor i gresset sitt og han har fått den av tante Mia. Den er helt alene, for Alvin er jo ikke der, men han kan sparkesykle dit bare at det blir litt vanskelig. Ingen av oss andre kjenner til denne hesten, men det er jo fint å ha drømmer. Vi sang litt også. Denne:

Hvor bor du lille rotte
Hvor bor du lille rotte? I din hatt!
Hva gjør du klokken åtte? Jager katt!
Hvor mange unger har du? Femtito!
Hvor bor din gamle far nu? I en sko?

Hva gjør din fru Lovise? Steiker is!
Hva vil du ha å spise? Jazz og ris!
Hva vil du ha å drikke? Snø og sludd!
Hva bruker du mot hikke? Hekseskudd!

Jeg synger spørrelinjene og han svarene. Han kan den helt. Det har han lært i barnehagen. Og så sang vi speiderbønnen. Den har han lært når han har stått hånd i hånd med de store speiderne rundt bålet.

Alvin strøk Anna på ryggen. «Hun er våres», sa han. «Din og Alvin sin og Ole Jakob sin og mamma sin og pappa sin og Hjertekanin sin og kyllingene sin.»

Det er hun!

Vi så litt på kakebaking på tv før jeg tok dem med inn på soverommet igjen. De la seg inn til Ole Jakob som sov tungt. Jeg fikk så vidt plass jeg også. Helt ytterst på kanten. Bare sånn at jeg kunne stryke litt på dem og vi kunne synge «Hvor Bor Du Lille Rotte» og speiderbønnen med hviskestemme fire ganger.

Anna sovnet etter hvert. Ikke Alvin. Han lå der midt imellom en storebror og en kusine og var aldeles lykkelig.

Til slutt snek jeg meg ut for å se slutten av filmen.

Før helga reiser de hele gjengen. Guttene på besteforeldrebesøk på vestlandet og Annamora på familieferie med mamma.

Den kommer til å bli forferdelig tomt og stille.

Det blir det ikke i morgen tidlig. For jeg må på jobb før ni!

 

Om sommeren så langt. Og mest om barnebarn.

noen ganger leker livet 1

 

I dag hadde vi tyve grader og sol fra nesten skyfri himmel i min lille by. Lillebror skulle kle på seg og gå ut. «Kor e lue og votter hen?» spurte han. «I dag er det sommer, vennen min», svarte jeg. «Så det trenger du ikke». «Hæ?» sa han.

Sånn er det her. Og det er helt ok. Tyve grader en fem for mye for meg.

Det har uansett vært en fin sommer så langt. Travel og innholdsrik, men mest fin. Ferie blir det ikke før vi skal på landsleir i august. Men man kan finne på hyggelige ting på hjemlige trakter også.

Storebror og bestemor har for eksempel vært på tur med Hurtigruta til Kirkenes. Det tar et par timer sånn at man rekker frokostbuffet og underforsking og å bli bitte litt sjøsyk fordi man må på do akkurat når det gynger. Og så kan man stå ute på dekk og se på når båten legge til kai.

Jeg introduserte Ole Jakob for den fineste butikken i Kirkenes, nemlig Fretex. Først ville han ikke dit, men det er nok fordi jeg alltid har kommet hjem med klær derfra tidligere. Men da han fant avdelingen for leker og etterpå fikk plukke bøker fritt fra en stor kurv, bestemte han seg for å flytte inn der.

 

IMG_20140625_194755

 

Dette fant jeg denne gangen: Femten barnebøker, tre fine, håndstrikkede ullgensere, en håndstrikket ullue, et ark glansbilder, to buttons, et godt spill (helt komplett), en gullmynt og en fin dokke med klær til lillebror. Det kom på rett under fem hundre kroner.

Og så gikk vi på kafé. Og en til og en til. Og to lekebutikker.

Da vi ventet på bussen hjem, var gutten ganske sliten, (men veldig blid!)

 

IMG_20140625_204742

IMG_20140625_151914
IMG_20140625_154457

 

Vi har vært på Ekkerøy også. Ikke på stranda denne gangen, for det var ikke helt sommer sist helg. Men is på museumskafeen og en tur på moloen ble det.

 

IMG_20140629_172659

IMG_20140629_141503

 

Men man trenger egentlig ikke å forlate huset en gang for å ha det veldig fint. En kveld ringte storebror for å spørre om han kunne få komme til meg og spille UNO. Hjemme hos han var det nemlig bare juks og bedrag. Bestemor jukser aldri. Men jeg spiller for å vinne og det vet han godt. Han var skitten på tærne, men lite lysten på å bade. Jeg var lite lysten på å ha skitne tær i senga. Så jeg fant på et kompromiss: Fotbad og UNO lar seg lett kombinere når man har et fint vaskevannsfat fra bruktbutikken. Det ble en-en og føttene ble gullende rene og nokså rynkete. Det var en fin kveldsstund både for gutten og bestemor.

Det er ikke de store tingene…

IMG_20140630_185338

 

Guttene vil gjerne sove i min seng når de overnatter. Da ligger vi og prater, leser og dikter eventyr før de sovner. Men det har resultert i litt knall og fall, for ingen av dem ligger spesielt stille. Den ene natta ga jeg opp etter at lillebror hadde snurret som en propell og storebror hadde landet på gulvet. Jeg la meg på sofaen. Da jeg gikk inn for å se til dem, sov de slik:

 

IMG_20140703_014759

 

Ungene har sjørøveruker i barnehagen. Ole Jakobs sjørøverhatt varmer godt over ørene og fik være med på speidermøtet også. Når man er fem år, kan man kan fint være både sjørøver og speider !

 

IMG_20140702_213108

 

I dag trakk vi ned mot fjorden. Tyve grader er for mye for meg, men ved fjorden er det svalere. Og der er det også mye å se på og oppleve.

 

IMG_20140706_214437

IMG_20140706_214409

IMG_20140706_214328

IMG_20140706_152716

 

Joda, jeg har hatt fine opplevelser uten ungene også. Fredagsquiz med stappfullt hus og god stemning for eksempel. Og resturantmiddager og et glass vin med folk jeg liker å være sammen med. Det er bare det at guttene skal på ferie både hit og dit uten meg, og nå nyter jeg å ha tid sammen med dem.

 

lillebror

IMG_20140528_154430

 

 

 

Om tulipaner og roser og femåringer.

 

tanke 2

 

I morgen skal jeg på møte. Kloke pedagoghoder skal tenke høyt sammen. Og vi skal gjøre det til beste for de barna vi så overmodig har påtatt oss ansvar for. Tidlig innsats skal det handle om. Og vi skal snakke om observasjoner og kartlegging. Der er et viktig arbeid. For hvis vi oppdager de barna som sliter litt så tidlig som mulig og kan gi dem en best mulig oppfølging, har de mye større mulighet til å klare seg bra seinere i livet.

Vi skal gi tulipanen et så gunstig miljø at den blir så stor, vakker og velutviklet som den overhodet har muligheter for å bli, men den skal ikke tvinges til å bli en rose”, sa Frøbelhan som regnes som barnehagenes far. Det er både vakre og kloke ord. Og noe å filosofere over en sein kveldstime.

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» sier Rammeplanen.

Samfunnet vil at barna skal vokse opp og bli gode medborgere. De skal være empatiske og sosiale og kreative og de skal være gode til å lese og skrive og regne. Og til å spille fotball- hvis de er gutter. De skal ha folkeskikk og bordskikk og høre etter når de voksne snakker. De skal verken mobbe eller mobbes og ha gode venner.

Jeg vil at barna skal vokse opp og være lykkelige. Akkurat sånn som de er. Men så er det kanskje sånn at det er lettere å være lykkelig hvis man passer sånn noenlunde inn?

Da mine egne barn var små, var jeg nyutdannet og i startgropa av mitt yrkesliv. Jeg leste alt jeg kom over av bøker og artikler om pedagogikk. (Det gjør jeg forresten fremdeles). Jeg trodde jeg hadde forstått ganske mye og at jeg skulle bli en glitrende mor. Det ble jeg ikke. For unger i barnehagen og unger hjemme er ikke det samme. Sånn er det.

Det er tredve år siden jeg tok utdanningen min. Siden den gang har jeg møtt mange barn og lest tusenvis av sider skrevet av kloke menn og kvinner som kan- og mener noe om barn. Og så er jeg blitt bestemor. Det viktigste alle disse erfaringene har lært meg, er at det ikke finnes noen svar og fasiter. Og at man aldri blir utlært.

Derfor er jeg så livredd for alle disse kartleggingene  og testene og nasjonale prøvene.Vi kan ikke og skal ikke kartlegge barn på leting etter avvik som skal rettes opp for at de skal passe inn. Men vi må kunne jobben vår godt nok til å oppdage de barna som har problemer vi kan hjelpe dem med.

Det er bare det at alle kartleggingssystemene jeg har sett er så snevre. Solveig Østrem skriver klokt om dette her.

Jeg håper vi får en fin diskusjon i morgen.

Jeg har en liten gutt som sikkert hadde klart seg seg helt fint i en kartlegging. Han kan både telle og skrive bokstaver og sykle. Og han er snill mot andre og kan sitte nesten helt stille ved matbordet.

Men så kan han så mye, mye annet. Sånt som det aldri spørres etter i kartleggingsverktøy med rundinger man skal skravere  ulike farger.

Et kartleggingshjul som skulle ha favnet hele Ole Jakob, ville ha blitt et vakkert kunstverk i alle regnbuens farger.

Han kan nemlig:

pappa

Gå ganske langt når han har en god pappahånd og en vandringsstav å holde i.

ojIMG_20130710_164531

Og klatre på høye steiner.

sjørøver4

Tegne kule tegninger når han bare gidder.

IMG_20130825_175143

Sykle hele veien hjem fra speidermøter.

speiderkveld8

Klippe over tykke grener med greinsaks.

spikke

Og spikke med kniv.

tegner

Få blåfarge både på arket og hendene når han tegner.

trøtt_edited-1

trøtt3

trøtt2

Slappe av i alle mulige stillinger.

søndag16

Klatre inn gjennom vinduet på speiderhytta.

smør n
Sjekke om smøret er økologisk.

godgutt

 

Smile med hele ansiktet.

IMG_20130624_170014

Skrive navnet sitt i sanda.

søndag3

Dekke frokostbord med nok brødskiver til både seg og lillebror.

Jack

Være en like kjekk sjørøver som Johnny Depp.

hh2

Finne opp- og montere ny dørklokke til bestemor.


IMG_20140320_163829

Finne et uoppdaget fjell på vei hjem fra barnehagen.

jul5

Posere i juletrefestklærne enda han er lei.

jul4

Gi bestemor det blikket som gjør det umulig å si nei. Til noe som helst!

jul2

Bære ved.

hage

Og hjelpe til i hagen.

IMG_20130824_200315

Tape i UNO nesten uten å bli sur.


b15

Vasse i fjæra med sko på.

fri strek

Helt selv plukke ut det perfekte antrekket til bestemors vernissage og drikke brisbrus av glass med stett mens han ønsker seg alle bildene som Pia har malt.

v5

Sykle med lillebror.

blåbær_edited-1

Plukke blåbær.

kunst

Lage kule skiløpere.

blogg4

Fylle bestemor med glede.

blogg3

Gjøre yoga på julaften.

mmm m

Være hundre tusen millioner, over verdensrommet glad i mammaen sin.

loppemarked2

Kose seg med store, snille speiderjenter.

oj2

Gruble på mange ting.

eskeunge

Være opp ned.

kakao2

Nyte en stor kopp kakao og vite at vidunderlig er det rette ordet .

IMG_20140310_173711

IMG_20140310_173125

Nyte en Narnia -film.

IMG_20140502_192709

Finne opp nye leker og alt mulig annet.

Han kan si nei når han ikke vil ha kos og gjøre bestemor oppmerksom på at jeg er litt som Den Onde Greven når jeg ber han rydde rommet sitt. Han kan somle forferdelig når han skal kle på seg og rope veldig høyt. Og så kan han krype mykt og tett inntil meg og bli blank i øynene når han og jeg ser den gamle Peter Pan– filmen for syvende gang og kommer akkurat hit

Han kan mye annet også. Veldig mye. Hundre tusen millioner, over verdensrommet mye.

Måtte det han kan og det han er– og det alle barn i Norge kan og er, aldri bli mindre viktig enn det feltet som ikke kan skraveres til rett tid.

Joda, vi skal jobbe med tidlig innsats. Vi skal hjelpe tulipanen til å bli vakker og velutviklet. Men vi skal ikke tvinge den til å bli en rose.

 

 

Neida, jeg har ikke sluttet å blogge! Om barnebarn,været, onde grever, vakre blomster, sykkelturer, speidermøter, dikt og musikk.

0001

.

Min datter lurte på om jeg hadde sluttet å blogge og antydet at jeg kunne bruke tiden til å strikke i stedet. Jeg har nemlig alltid en ambisjon om å strikke. Det er bare det at jeg egentlig ikke liker å strikke. Så jeg tror jeg satser på bloggen.

Når det er lenge siden man har skrevet, hoper temaene seg litt opp og man vet ikke helt hvor man skal begynne.

Jeg kunne skrive litt om været! Om Vadsøsommeren som er kald og vindfull og ufyselig.

Ikke så mye slik:

.IMG_20140529_160126

.

Mere slik:

.

IMG_20140525_192107

 

Og om ungene som er langt fra ufyselige. Storebror har vært en tur på sykehus og gjort bestemor bekymret, men han er frisk som en fisk igjen nå og mest opptatt av at de i Hammerfest (i motsetning til i Vadsø), har Volvo-taxier! Og av den nye togbanen han fikk da han kom hjem. Når man har vært på sykehus, selv om det bare er et døgn, får man gave:

.

IMG_20140618_155903

IMG_20140618_155430

 .

Vi har hatt fine frokoster sammen:

.

IMG_20140609_094545

.

Og hyggelige sykkelturer:

.

IMG_20140609_114958

IMG_20140609_114829

IMG_20140608_183241

IMG_20140608_182946

 .

Og speidermøter:

.

IMG_20140618_194443

IMG_20140611_190512

IMG_20140611_190158
speidere

speidere 2

.

Og kafébesøk:

.

IMG_20140614_132541

IMG_20140612_170253

 .

Og så har vi sett film. Med og uten paraply:

,

IMG_20140529_201221

IMG_20140530_224137

 .

Og lest masse bøker!

,

IMG_20140614_215502

 .

Så tenkte jeg å skrive litt om farlige barneskjeer: La aldri barnet ditt være alene med skjeene, står det på pakningen til noen myke spesialskjeer i plast som jeg kjøpte inn til barnehagen. Nå lar vi ikke barn i den alderen som trenger denne typen skjeer være alene med noe som helst, men jeg har vanskelig for å se for meg hvordan skjeene skulle kunne bidra til å gjøre situasjonen utrygg??? Jeg lurer på om jeg skal skrive en skummel bok en gang om en skjødesløs mor som lar barnet sitt være alene med skjeene. All verdens ulykker kan jo inntreffe!

,

IMG_20140619_080349

 

skj

 .

Jeg er godt inspirert etter å ha lest de seks første bøkene i serien om Den  Onde Greven. Jeg har lest den første mange ganger før, men så var jeg så heldig å falle over hele serien til en billig penge i min fantastiske bruktbutikk. Ole Jakob og jeg har så vidt begynt på den første sammen til tross for advarsler fra både meg og forfatteren: Hvis du liker historier der alt ender godt, ville det nok vært best om du valgte en annen bok. Denne boken har ingen lykkelig slutt, den har heller ingen lykkelig begynnelse og særlig mye å glede deg over finner du heller ikke i midten… 

«Jeg er tross alt fem år nå, bestemor», sa han. «Og hvis jeg sitter i fanget ditt, tør jeg at du leser den.»

Bøkene er glitrende oversatt av Tor Edvin Dahl, men jeg har likevel lyst til å lese dem på originalspråket.

,

Og så vil jeg skrive om blomster! Selv om Vadsøsommeren ikke er helt som Sørpåsommeren, har vi blomster vi også! Og når en liten Alvin kommer gledesstrålende inn med to lysende soler i de lubne, små hendene sine og sier:«Æ har plukka til dæ, bestemor!», gjør det ikke så mye om hagene sørpå bugner av roser og rhododendron.


IMG_20140614_174724

.

Se der! Nå er jeg nesten ajour!

.

En av grunnene til skriveoppholdet, er at jeg er i gang med å finslipe diktene mine litt. Jeg har plukket ut dem jeg er mest fornøyd med og forbedret noen av dem litt. Nå er jeg i gang med å finne eller lage gode illustrasjoner til dem. Jeg skal få mitt lokale trykkeri til å lage et lite hefte av dem.

Min far diktet. Noen av diktene hans sto på trykk. Andre finnes bare i skrivemaskinutgave. Jeg har jobbet med å få samlet dem for de er faktisk gode. Men det er sikkert mange som har gått tapt. Derfor har jeg bestemt meg for å ta vare på mine selv om de akkurat nå betyr mest for meg selv.

.

Vi må ha med litt musikk også. Denne er vakker.

 

Previous Older Entries