Fjortende desember. Om julemusikk og Whatifer.

advent14_edited-1

.

I går sang vi jula inn i kirka. Jeg tok med meg min ludovenninne og vi koste oss begge to. Det var korps og kor og allsang og solosang og orgelspill. En av mine unge speidere leste juleevangeliet og en annen ungdom, en uvanlig talentfull klarinettspiller, ga meg tårer i øynene og løftet hele dagen min til et annet nivå! Jeg må komme tilbake til akkurat det en annen gang for den gutten kommer vi til å høre mer fra.

Jeg hadde tenkt meg direkte fra kirka til Hobbiten, men innså at å gå fra kirka med Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord…. surrende i bakhodet, til drager og orker store slag ville blitt litt for mye for mitt fremdeles bitte litt feberslitne hode. Hobbiten må vente til neste søndag.

Denne adventen har vært litt slitsom. Jeg har egentlig blitt flink til å stresse ned og innse at jul ikke handler om å prestere noe som helst. Men på mystisk vis har oppgaver og forplikteleser og litt uforståelige forventninger hopet seg opp helt siden midten av november. Noen ganger blir det litt sånn at man hele tiden er på etterskudd. Whatifer og burdehagjorter kanjeghaglemter har holdt kalas i hodet mitt og ødelagt nattesøvnen. Min datter sier at det er fordi jeg ikke kan si nei. Det er kanskje sant. Jeg har bare ikke lyst til å innrømme det. Jeg har lyst til å synes at det er best å si ja. Uansett: En av de aller mest presserende oppgavene var å få av gårde den store julepakken som skal til familien i Trøndelag. Det er en stor familie og det var blitt mange pakker, fordi jeg også var på etterskudd med bursdagsgaver. Postens aller siste frist nærmet seg faretruende og jeg var på nippet til å gi opp. Men så kom Ole Jakob og mammaen og hjalp til! Å ha et blidt barnebarn i huset jager bort alle masekopper som huserer i hodet og min datter er rolig og metodisk. I løpet av en liten time var alt pakket, og nå er gaven på vei sørover. Nå gjelder det bare å ikke falle for fristelsen og begynne å spore pakken. Det er virkelig til å få grå hår i hodet av. (Nå er for så vidt ikke det noe problem i seg selv ettersom jeg allerede er helt grå i håret.)

Lurer dere på hva en Whatif er? Det er en stund siden vi hadde dette nå:

Last night, while I lay thinking here,
Some Whatifs crawled inside my ear
And pranced and partied all night long
And sang their same old Whatif song:
Whatif I’m dumb in school?
Whatif they’ve closed the swimming pool?
Whatif I get beat up?
Whatif there’s poison in my cup?
Whatif I start to cry?
Whatif I get sick and die?
Whatif I flunk that test?
Whatif green hair grows on my chest?
Whatif nobody likes me?
Whatif a bolt of lightning strikes me?
Whatif I don’t grow tall?
Whatif my head starts getting smaller?
Whatif the fish won’t bite?
Whatif the wind tears up my kite?
Whatif they start a war?
Whatif my parents get divorced?
Whatif the bus is late?
Whatif my teeth don’t grow in straight?
Whatif I tear my pants?
Whatif I never learn to dance?
Everything seems swell, and then
The nighttime Whatifs strike again!

Shel Silverstein

Sånn! Det var søndagen. På godt og vondt. Det er en grunn til at jeg ikke har valgt et bilde med tre adventslys øverst på siden. Hos meg ble det tredje lyset aldri tent. Det får vente til neste søndag det også.

 

 

Advertisements

Trettende desember. Annebloggens adventskalender humper videre.

advent13 14_edited-1,

Den 13. desember feirer vi Luciadagen. Det vil si, i barnehagen feirer vi den den fredagen som er nærmest. Ellers i samfunnet går vel denne dagen nokså ubemerket forbi. Historien om den hellige Lucia er ikke særlig barnevennlig. Jeg er en sterk tilhenger av å lære barn mye om bakgrunnen for merkedagene vi feirer i barnehagen og vi har flotte opplegg om FN-dagen, Finlands uavhengighetsdag, Samefolkets dag, jul, påske, 17. mai….  Men når det gjelder Luciadagen, går vi i tog og serverer lussekatter til rørte foreldre og lar det bli med det. De som vil vite mer, kan for eksempel lese her.

På lørdagen hadde speiderne sin tradisjonelle juleavslutning. Da har vi kafé med gode kaker, lotteri og masse tid til å prate. Vi hadde hengt opp de fine julekrybbebildene våre på veggen og pyntet med lys og juleservietter. Det var hyggelig og fint.

På kvelden hadde vi juleavslutning i atelieret. Det var det også god mat og gode samtaler. Og så litt vin. Det var også hyggelig og fint.

Den truende halsbetennelsen gjorde retrett. Jeg vet ikke om det var på grunn av apotekdamenes innsats (som jeg tror), eller om det bare gikk over (som min datter tror). Det viktigste er at jeg ble frisk nok til å ha en fin lørdag.

Uansett: Tusen, tusen takk, apotekdamer!

Fin musikk har også en helsebringende virkning.

Tusen takk, Greg!

 

 

Tolvte desember! Vi er i rute igjen. Om sår hals, eggleggende sko og julegaveinnkjøp.


pakkedagenw

.

Jeg er forkjølet! Eller brygger på en halsbetennelse.

Noe sånt.

Jeg har gått rundt med klissvåte sko og det kan nok være årsaken.

Jeg har alltid problemer med sko. Alltid! De som har fulgt meg en stund vet det. Jeg har breie føtter med høy vrist og legger som tømmerstokker. Å kjøpe sko er for meg noe som som oftest ender i tårer. Man vil jo gjerne se litt sivilisert ut, ellers kunne jeg selvfølgelig ha gått i tøfler. Da høsten satte inn for alvor i år, prøvde jeg alle  aktuelle sko i begge skobutikkene våre uten hell. Men her for noen uker siden, fant jeg tilfeldigvis et par skoletter med akkurat passe høy hæl og litt diskret pynt. Jeg så med en gang på dem at de var laget for sånne føtter som mine. På toppen av det hele var de på halv pris! De var et godt kjøp og jeg har brukt dem daglig siden. Men så begynte sålen under den ene hælen å løsne. Det gikk greit å få den på plass igjen, for den var utstyrt med små pinner som passet inn i hull i skoen. Men en dag da jeg kom tilbake fra bytur var begge de små hælsålene borte. Nå er hælene hule, og uten den myke sålen, klikker de noe helt vanvittig når jeg går på harde gulv (som for eksempel i kirka…).

Men det er langt fra det største problemet.

Det virkelige problemet er nemlig at når jeg er ute og går, så pakkes de hule hælene fulle av snø. Skoene blir dermed høyere og høyere og i tillegg livsfarlig glatte, spesielt når man kommer inn igjen. Og så oppstår en nytt problem: Etter hvert smelter det jo litt langs kanten og den sammenpressede snøen faller ut som et lite egg med litt snurrig form. Noen ganger er egget fint og hvitt og omdannes etter hvert til rent vann. Andre ganger, som i dag da det var strødd over alt, blir dammen under kafébordet ganske guffen…

I tillegg tar skoene altså inn vann. Og gjør meg kald og forkjølet.

Men det er de skoene jeg har.

Og jeg har uansett ikke tid verken forkjølelser eller halsbetennelser.

I morgen er det nemlig speiderkafé og på søndag skal jeg på Syng Jula Inn i kirka og på Hobbiten på kino. Det blir mye kultur på en søndag og jeg er litt spent på kombinasjonen.

Vi får se, vi får se…

Først og fremst må jeg bli frisk.

Etter jobb i dag, dro jeg til byen for å julehandle. På vei til byen fikk jeg en telefon fra noen som ville spise middag med meg. Det er alltid hyggelig! Etterpå kastet jeg meg ut i gaveshoppingen. Det var såpeglatt på fortauene og jeg hadde feber og vond hals. Det gikk tregt med julegavene. Veldig tregt! Jeg svettet og frøs om hverandre og lot gladelig butikkpersonalet pakke inn de få tingene jeg fikk kjøpt. Så gikk jeg innom apoteket og ba dem gi meg alt som kunne tenkes å hjelpe. To vennlige og ivrige damer forsynte med med solhattolje og C-vitaminer og to sorter halstabletter. Jeg tok med en pakke paracet også, sånn for sikkerhets skyld.

Etter det innkjøpet fikk jeg motet tilbake og nå tror jeg at jeg har fått de fleste gavene i hus. Nå skal jeg ta en ny dose medisin og skru opp lyden på musikken!

I dag passer denne. Det er en litt uvanlig og litt «mørk» julesang som man sikkert kan tolke slik man vil. Kul er den uansett!

Og så må vi ha et dikt.

Dette handler ikke om jul, men er alltid til trøst på litt slitsomme dager.

Have you been to the land of happy,
Where everyone’s happy all day,
Where they joke and they sing
Of the happiest things,
And everything’s jolly and gay?
There’s no one unhappy in Happy
There’s laughter and smiles galore.
I have been to The Land of Happy-
What a bore

Shel Silverstein

 

Ellevte desember. Et ganske kort innlegg om et godt kjøp og en fin, gammel sang.

dør

 

Se der, nå er jeg i ferd med å hente meg inn! I går var det torsdag og etter jobb tok jeg med meg min ludovenninne på bytur. Vi gikk først på restaurant og så shoppet vi litt. Jeg ble med henne på hennes yndlingsbutikk  og så lurte jeg henne med på min. Der fant jeg disse:

 

IMG_20141212_193556.jpg b

De er hentet i Sverige, der Per henter mange av varene side, men de har ikke noe stempel, så jeg aner ikke hvor de er produsert eller hvor gamle de er. Det spiller uansett ingen rolle, for de er aldeles nydelige!

Dagens sang blir denne. Det er ikke en julesang, men det er en sang som gjør en varm om hjertet!

 

Åttende desember, nesten i rute.

life has...

.

Se der! Jeg er i gang med dagens innlegg før midnatt.

I dag fyller en helt spesiell liten gutt fire år. Han sover nok søtt nå. Jeg håper han hadde en fin dag.

Min dag har vært full av overraskelser. Det har vært en av disse dagene da ingen ting blir som man har planlagt, men som er ganske fine likevel.

Og så har jeg laget kjøttrull til jul. En husmorjulestriting kan krysses av!

Jeg kommer dit, sakte men sikkert.

Den mest uventede tingen som skjedde i dag, fører til at jeg får en ganske lang arbeidsdag i morgen.

Så vi gjør det enkelt:

Lytt til denne og tolk den som du vil.

Og les dette:

PRIVAT HUSKEREGEL

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle den med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid.

Syvende desember. Bare at det var i går. Om gudstjenester, løse tenner, julekake, ludo og en uvanlig vakker sang.

advent7_edited-1

.

I går var det andre søndag i advent. Og det ble en skikkelig søndag med gudstjeneste sammen med to av de fine speiderne mine, tradisjonell ludoettermiddag hos min gode venninne og adventsbesøk av guttene. Jeg hadde fersk julekake og kakao! Den ene sov seg igjennom besøket mens den andre vekslet mellom å vri på sin meget løse tann (som kom ut seinere på kvelden) og å spise veldig mange stykker julekake med smør. Det var en fin dag.

Det ble ikke noe biscottibaking denne helga. Men neste helg! Da er det helt sikkert, kanskje litt bedre tid.

Vi tar en svært vakker og svært kirkelig sang til ære for dagen i går.

Sjette desember. Nesten i rute igjen. Om en fin dag.

sjette desember

.

I dag har jeg faktisk fått gjort noe av det jeg hadde tenkt å få gjort. Det er ikke alltid en selvfølge.

Jeg har hengt opp adventstjerner, pakket halvparten av julegavene, kjøpt inn kalkun, vasket gulv, funnet fram adventsstakene, tørket støv…  Dere vet, sånne husmorting som man forventes å gjøre i desember. I tillegg har jeg jeg sett Jul i Flåklypa sammen med guttene for annen gang denne adventen, sett Jul på Månetoppen, løst (tror jeg ) dagens Dolokk Holmes– mysterium (klikk på linken og hiv dere på!), kommet i gang med dagens Rolf Hansen-kryssord, hatt hyggelig middagsbesøk og tatt et glass vin og vært på bytur med lillebror. Vi startet på kafé der han fikk en kokosbolle. Han er veldig glad i kokosboller. Det her e så godt, sa han lykkelig mens han konsentrert spiste opp hele bollen helt alene (han pleier å måtte dele med storebror). Etterpå var han i strålende humør. Jeg vet ikke om det hadde noe med kokosbollen å gjøre. Over alt i butikkene fant han ting han likte. Æ ønsker mæ den her til jul, sa han entusiastisk om smultringer, tegneserieblader, glutenfrie rundstykker (joda, han tåler gluten), sykler, skjøteledninger, shampoflasker, småbiler, ullgarn, svibler og nissefigurer. Og så trillet han den tunge handlevogna for meg på Coop. Han kræsja litt av og til, men det gikk stort sett bra. Det er fint for bestemor å ha en så flink shoppingassistent!

vv

v

vindu

pakker

.

Nå er kvelden på vei over i natt og det er strengt tatt ikke den sjette lenger. Ute båser det opp til storm, men i Annehuset mitt er det lunt og koselig.

Jeg har ting å gjøre i morgen og må komme meg i seng. Men i kveld må vi ha et dikt og en sang.

Denne er vakker ! Det er egentlig en baskisk folketone. Sting har gjort den kjent, men selv om jeg liker Sting, synes jeg denne versjonen er enda finere. Den får meg bare – av en eller annen grunn- til å gråte.

Og så et dikt jeg ofte tenker på når jeg er sammen med barnebarna.

Listen to the Mustn’ts

Listen to the MUSTN’TS, child,

Listen to the DON’TS

Listen to the SHOULDN’TS

The IMPOSSIBLES, the WON’TS

Listen to the NEVER HAVES

Then listen close to me—

Anything can happen, child,

ANYTHING can be.

Shel Silverstein

 

 

Previous Older Entries