God morgen!

juni lite.

Det er helg etter en travel, men fin uke. I går var det quiz. Det gikk sånn passe bra, men det er alltid en hyggelig inngang til helga. Jeg går sjelden ut ellers og dette å være sammen med andre, både noen som står meg nær, noen jeg kjenner litt og noen jeg aldri har møtt og oppleve noe felles er en fin ting.

Jeg sover alltid godt etter quiz. I dag har jeg sovet lenger enn jeg pleier også og det er bra for i natt blir det kanskje litt mindre søvn. Småspeiderne har bygget seg gapahuker rundt speiderhytta og skal overnatte i dem i natt. Selv tror jeg nok jeg skal snike med meg et telt. Jeg sover godt i telt, det er ikke det, men det kan nok bli seint før alle ungene faller til ro.

.

Jeg skulle finne et fredeligere dikt og en fredeligere sang. Her kommer de:

I dag skal Ole Jakob og bestemor på bytur. Det er noe av koseligste som finnes og diktet er til han.

.

Where the Sidewalk Ends

There is a place where the sidewalk ends
and before the street begins,
and there the grass grows soft and white,
and there the sun burns crimson bright,
and there the moon-bird rests from his flight
to cool in the peppermint wind.

Let us leave this place where the smoke blows black
and the dark street winds and bends.
Past the pits where the asphalt flowers grow
we shall walk with a walk that is measured and slow
and watch where the chalk-white arrows go
to the place where the sidewalk ends.

Yes we’ll walk with a walk that is measured and slow,
and we’ll go where the chalk-white arrows go,
for the children, they mark, and the children, they know,
the place where the sidewalk ends.

Shel Silverstein

.

Sangen er gammel og vakker.

Om en travel dag, hageredskaper, mestertyver, gamle sanger og kraftfull poesi.

i try to 1n

I try to take one day at a time,

but sometimes several days attack me at once.

.

Noen ganger blir det litt sånn. I dag gikk jeg ut døra litt over åtte og så var jeg hjemme igjen halv elleve i kveld.

Da jeg kom hjem la jeg merke til at noen av greinene fra de krokete bjørkene i hagen min lå utover fortauet og dessuten ødela litt av sikten i veikrysset. Jeg har en barneskole som en av mine nærmeste naboer og vil nødig at det skal skje ulykker på grunn av meg. Nå er det ikke det at jeg ikke har sett det før, så jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig fikk for meg at det måtte ordnes opp i akkurat i kveld. Men det handler vel om at når man først er i gang…

Jeg har kraftig greinsaks. Den er yndligsredskapet mitt, for den får meg til å føle meg sterk! Så iført skjørt og strømpebukse og pene kontorsko, gikk jeg løs på villnisset og nå er fortauet fritt for greiner og sikten i krysset betydelig forbedret.

Jeg håper bare at ingen så meg.

I tillegg til å rydde skog har jeg vært barnehagestyrer, kokk, vertinne for en liten sommerfest i barnehagen og støttekontakt i dag.

Det er ikke dårlig for en gammel bestemordame. Men nå må jeg innrømme at jeg er jeg både trøtt og sliten og det er godt at det er helg. Det blir en innholdsrik helg også, men det får vi ta etter hvert.

Akkurat nå skal jeg lese meg opp på norske forbrytere og forbrytelser til quizen i morgen. Jeg har sett filmene om Gjest Baardsen og Ole Høiland mange ganger, men jeg vet ikke helt om det holder.

Men før jeg fordyper meg i forbrytelser, trenger vi en sang og et dikt av den typen som rusker litt i sjela. Spenn dere fast! Jeg lover å komme tilbake med noe fredeligere i morgen.

Once by the Pasific

The shattered water made a misty din.
Great waves looked over others coming in,
And thought of doing something to the shore
That water never did to land before.
The clouds were low and hairy in the skies,
Like locks blown forward in the gleam of eyes.
You could not tell, and yet it looked as if
The shore was lucky in being backed by cliff,
The cliff in being backed by continent;
It looked as if a night of dark intent
Was coming, and not only a night, an age.
Someone had better be prepared for rage.
There would be more than ocean-water broken
Before God’s last Put out the Light was spoken.

Robert Frost

Bare litt forvirret.

confused.

Det har vært travle og spennende dager på jobb. Såpass at det har gått litt ut over nattesøvn og konsentrasjon. Dagen i dag var ekstra spennende! Og ekstra god.

Men da jeg kom hjem var jeg fullstendig utladet og etter middag sovnet jeg på sofaen. Jeg ble vekket av telefonen. Det var min sønn. Han hørtes opprømt og glad ut og det er ikke så rart, for han har huset fullt av egne barn og onkelbarn og samboerens barn. Jeg spurte om hvordan det gikk med ungene og med armen og han forsikret om at alt gikk bra med ungene og at armen fremdeles hang på. Umiddelbart etter at han hadde lagt på, ringte min datter som altså er på besøk hos sin storebror. Det forbauset meg litt, men jeg spurte om ungene og om de hadde det bra. «Jada», sa hun, «vi har hatt en kjempefin dag med kake og…»

Da gikk det endelig opp for meg at jeg midt oppe i all travelheten hadde glemt min egen sønns fødselsdag.

Jeg har kjøpt gave og jeg husket det selvfølgelig i morges, men så hadde det altså blitt borte for meg midt oppe i alt det andre. Han tok det med humør, men det føltes ikke så bra. Jeg har to unger og burde klare å huske fødselsdagene deres uansett hvor mye jeg har å tenke på.

Før jeg helt hadde kommet over min surrethet, ringte Trine. Hun hadde ikke glemt min sønns fødselsdag.

«Les på 1814», sa hun «og så kommer jeg og henter deg!»

«Hæh??» sa jeg. «1814??» Hjernen min jobbet på spreng. En nettside som heter 1814? Har det skjedd noe jeg ikke har fått med meg? Har vi en avtale?

«Quiz», sa hun.

Ååå, ja. Quiz! Det er fredag!

Jeg sprengleste om 1814 på Wikipedia og lærte om Kielfreden og Mossekonvensjonen og Carl den XIII.  Vi klarte oss ikke like bra som vi pleier i kveld. 1814-runden gikk rimelig greit, men så kom det spørsmål om Grenaderrennet og Gretes Great Gallop og Norges lengste motbakkeløp

Vi hentet oss litt inn igjen på musikkrunden. Denne gangen hadde jeg i det minste hørt alle sangene.

Quiz er uansett hyggelig og sosialt.

Og det var en god måte å senke skuldrene på.

.

Nå skal jeg drikke kaffe og nyte musikken min.

Og i natt skal jeg sove veldig godt.

 

I morgen skal jeg til byen med min ludovenninne. Hun er tom for yatzyblokker. Jeg mangler sko.

 

 

God morgen!

rb 1

.

Det er en aldeles deilig lørdag i Vadsø. Gradestokken viser ti grader, sola skinner og kaffen en sterk og god. Litt seinere skal jeg ut og jobbe litt i hagen eller kanskje bare sitte i solveggen med en god bok.

Det er stille i Annehuset mitt om dagen uten guttene. Men de har det helt strålende der de er og savner nok ikke meg like mye. Bare se her!

Da mine barn var små spanderte vi gjerne en 36- bilders film på en ferietur. Den måtte sendes inn og så fikk man bildene etter et par uker. Så skulle de beste plukkes ut og kopier måtte bestilles og først da kunne besteforeldre i nord og sør få se bildene av de ferieglade ungene.

Nå får man fortløpende oppdatering og det er veldig, veldig koselig.

.

I går var det quizkveld. Vi startet bra med nesten fullt hus på lett blanding og New York. Etterpå ble det litt mere humpete. Den mest selsomme opplevelsen for meg var musikkrunden. Den var nok tilpasset russen som var godt representert blant deltakerne. Av femten sanger hadde jeg ikke hørt en eneste en før.  Og jeg kommer heller ikke til å kjenne noen av dem igjen hvis jeg får høre dem igjen. Heldigvis var det andre på laget som ikke var like akterutseilte.

Quiz er uansett hyggelig!

Og nå vet jeg at Aston Villa hører hjemme i Birmingham, at parveny betyr oppkomling og at det var en albatross John Cleese prøvde å selge som kinosnacks. Det kan være nyttig kunnskap. Hvem vet…

 

Hva jeg ikke vet. Om fotball og quiz.

gruk1n,

Jeg har bestemt meg for at jeg vet at jeg ikke vet noe som helst om fotball.

Derfor prøver jeg ikke å svare på fotballspørsmål når vi spiller spill. Eller på Quiz.

Når fotballspørsmålene kommer, blir det en hvilerunde der jeg ikke behøver å anstrenge hjernen.

Når jeg tenker meg om, vet jeg selvfølgelig noe: Jeg vet at fotballen er rund. Jeg har hørt om Ronaldo og Kevin Keegan og Johan Cruyff. Og så vet jeg at fotballaget fra hjembygda mi en gang ble kåret til Norges dårligste og fikk bildet sitt over to sider i VG. Jeg vet at Norge slo Brasil i en fotballkamp på St. Hans-aften ett eller annet år. Det har Trine brukt noen år på å lære meg, men jeg husker fremdels ikke årstallet eller hvor det skjedde. Og så vet jeg at det av en eller annen grunn er slik at hvis man liker Liverpool, så hater man Manchester United, men ikke nødvendigvis Manchester City. Jeg har fått med meg at hatoppgjør er et fotballuttrykk. Jeg vet at Vadsø har fostret minst to store fotballspillere: Sigurd Rushfeldt og Morten Gamst Pedersen. Sistnevnte var nesten nabo. Men jeg vet ikke noe om hvor de er nå og hvilke lag de spiller for.

Ikke noe av denne kunnskapen har vært til nytte i spill eller quiz så langt.

I kveld har Trine og jeg spilt en miniversjon av Bezzerwizzer som hun fikk i bursdagsgave av meg. Hun vant med 135-110. Blant annet fordi hun hadde 10 poeng på fotballkategorien mens jeg hadde 0.

Det er merkelig hvordan hjernen min på en eller annen måte bare støter bort informasjon som har med fotball å gjøre, mens den lett tar til seg informasjon om bøker og kunst og musikk.

.

På fredag skal vi på Quiz. Da er New York ett av temaene. Jeg tror at jeg – om mulig- vet enda mindre om New York enn om fotball, men nå blir det interessant å finne ut om dette er et tema jeg er i stand til å lære noe om.

Om mat, quiz, krig, fred, gode bøker og spidermankaker. Og en fin, gammel sang.

fred 2

.

I går hadde jeg en lang dag med mye sosialt samvær. Etter jobb spiste jeg nydelig og krydret middag med med gode venner på vår Multikulturresturant. Og så rakk jeg så vidt hjemmom for en dusj og en kopp kaffe før quiz.

Til tross for laber innsats i runden om 2. verdenskrig og en musikkrunde mer egnet for den yngre generasjon, karret vi oss til en tredjeplass blant ti lag. Vi kunne nemlig mye om gode gamle band. Jeg vet ikke helt om jeg er flau eller stolt over å kunne mer om gammel musikk enn om krigen.

«History will teach oss nothing», synger Sting. Mine barns far visste det meste om 2. verdenskrig. Han leste bøker om krigen og så dokumentarprogrammer om krigen og var lettere å få med på kino hvis krigen var tema i filmen. Jeg kunne aldri forstå denne interessen som jeg selvfølgelig vet at han delte med svært mange andre.

Jeg fortår at min far hadde denne interessen. Han var 25 da krigen brøt ut og jeg tror nok at det bidro til hans svært klare, humanistiske og antirasistiske holdninger. Han mente at nøkkelen til fred måtte være å fortså -og akseptere- andre mennesker.

Men han leste bøker om krigen og så dokumentarprogrammer om krigen han også. Alt han kom over.

Og begge beskyldte meg jevnlig for å være blåøyd og naiv når jeg kom med mine ideer om at det måtte være bedre for verdensfreden å ikke dvele så mye ved krigen, men heller knytte vennskap og bygge broer og legge ned alle våpen. Og bruke pengene fra forsvarsbudsjettet og sterke nittenåringer til å bygge skoler og sykehus til barn i verden som trenger det.

Det kunne bli opphetede og lite fredsommelige diskusjoner når vi kom inn på de temaene der!

Jeg vet ikke. Jeg kommer ikke til å låne bøker om krigen som påskelektyre.

Men jeg har en svært fin serie bøker i bokhylla som handler om krigen og som jeg varmt vil anbefale alle å lese ! Det er Grethe Haagenruds bøker om Sofie og Katrine. Bøkene handler om to småjenter fra Vadsø og om deres opplevelser fra krigen her hjemme og når de seinere blir evakuert. Dette er muntre, hjertevarme og innsiktsfulle bøker om barndom og om hvordan en uforståelig krig preger hverdagslivet.

Den typen krigslitteratur forstår jeg meg på.

I dag skal Ole Jakob og jeg til byen og handle inn til bursdagsfeiringen hans. Han vil jeg skal bake en Spidermankake med muffins rundt kanten og oppå kaka. Det har han vært fast bestemt på lenge!

Jeg er ingen konditor og har vurdert å kontakte Buddy Valastro, men  jeg får nok bare brette opp ermene og gjøre det beste ut av det.

Uansett utfall kommer det bilde av kaka i kveld!

.

I dag tar vi en av de gode , gamle fredssangene til morgekaffen.

Hvis fredssanger blir tema på quiz en gang, tror jeg nok at jeg skal ha noe å bidra med!

Om barnebarn, barnehagefag, glede, sorg, speidere og kiting.

Gåte: Hva er deiligere enn et sovende barn?

Svar: To sovende barn!

Først prøvde vi dette:

,

sove3n

.

Så gjorde vi sånn i stedet:

.

sove2n

.soven

.

Vi leste om Klatremus som besøker Morten Skogmus og spiser kake. Og etterpå strøk lillebror storebror ømt over kinnet og håret til begge falt i søvn.

Bestemor også forresten.

Jeg bråvåknet av at telefonen ringte: «Hallo?» svarte jeg forvirret. «Det er fra Varanger Kiteklubb«, sa en blid stemme. «Hæh?», sa jeg. «Kiteklubb?» «Har du tid et øyeblikk?» Hjernen min jobbet febrilsk. Jeg har mange jern i ilden, det har jeg. Men kiting er ikke ett av dem. Definitivt ikke. Dessuten var fyren mistenkelig blid. Og på samme tid i går ringte en like blid mann fra fagforeningen min og ville ha meg i valgkomiteen. Det var best å være på vakt. «Loddsalg», tenke jeg og svarte litt avmålt: «Ja, hva gjelder det?» Han startet med en lang innledning om noe jeg helt sikkert burde ha hørt om og kan fortelle om seinere, men så kom poenget: «Kan speiderene bidra?»

Da våknet jeg. «Selvfølgelig kan vi bidra! Vi er jo speidere. Alltid beredt!»

Jeg er svært usikker på hva det var vi skulle bidra med. Men det var noe med en happening på øya og en skattejakt og en lavvo. Det burde vi klare. Skattejakter og lavvoer er noe speidere forstår seg på. Den hyggelige mannen skulle ringe igjen i slutten av uka. Jeg har lagret nummeret hans som kiteklubbmannen og skal prøve å virke litt mer intelligent neste gang han ringer.

Det har vært en lang, men god dag med fagseminar i Kirkenes og fin kjøretur til og fra med gode kollegaer i vakkert vintervær. Når hverdagene på jobb tar deg, er det godt å løfte blikket og være opptatt av faget sitt.

Og så har jeg altså hatt ettermiddagen og kvelden med guttene mens mamma var på jobb og pappa på jobbreise. «Ha det mamma», sa Alvin og vinket mot ytterdøra. «Ha det pappa», sa han så og vinket mot taket. For han vet at pappa reiste med flyet. Ole Jakob hjalp meg med å bake rundstykker og Alvin bidro med å finne fram en trepaking med ananasbokser. Han trenger et grunnkurs i rundstykkebaking.

Nå er jeg hjemme i min egen stue og min egen sofa. Jeg har kokt meg kaffe selv om det er alt for seint, og akter å pugge minste fem avisredatører før jeg legger meg slik at jeg kan bidra på fredagens quiz.

Og så må jeg tenke litt. For dagen har også bragt med seg en samtale om noe som er trist og vondt.

.

Men aller først trenger jeg litt musikk og poesi:

The Land of Happy

Have you been to the land of happy,
Where everyone’s happy all day,
Where they joke and they sing
Of the happiest things,
And everything’s jolly and gay?
There’s no one unhappy in Happy
There’s laughter and smiles galore.
I have been to The Land of Happy-
What a bore.

Shel Silverstein

Previous Older Entries