Høstord og andre ord

.

Jeg skulle så gjerne kunne dikte.

Det kan jeg ikke.

Men jeg kan øve meg!

Og det har jeg gjort her med noen små høsthaikuer. Eller kanskje de egentlig er høstnestenhaikuer?

Uansett er de min hyllest til høsten.

Men så er den som den engelske poeten  Roger McGough uttrykker det:

“The only problem
with Haiku is that you just
get started and then”

For en snakkesalig person som meg, er haiku kanskje ikke den rette uttrykksformen.

.

Etter hvert har det faktisk blitt noen andre ord også. Noen som ikke er haikuer i det hele tatt og noen som ikke handler om høsten.

Morgen

I blekt morgenlys

våkner byen til nytt liv

uten å kjempe.

.

Fjord

Fjorden ligger grå.

Ved min hjembys trygge havn

henter den farge.

.
.

Frost

Nattefrostens kyss

dreper ikke gammelt løv

men gir det hvile.

,

Frost 2

Frosten kommer nå.

Knebler bekkenes klukking.

Har en egen plan.

.

Høst

Råtnende blader

lukter ikke undergang.

Vekker meg til liv.

.

.

Rogn

Med blader som blod

står rogna uten dødsangst

og vitner om håp.

,

.

Sol

Sliten morgensol

venter på vinterhvile

men gjør sitt beste.

,

Dans

Bladene slipper,

har en jobb de må gjøre.

Danser mot livet.

,
   

.

Mørke

Mørket demper alt

men tar ikke fargene

kveler ikke liv.

,

Trær

Nå hutrer trærne,

lengter etter fargene.

Men jorda jubler.

.

Oktober

Under tung himmel

lever livet fremdeles.

Uten vernehjelm.

,

Gråt

Himmelen gråter.

Skyller bort alt som gjør vondt.

Gir salt til jorda.

.

Barnebarn

Krystall på dammer

knaser under barnesko.

Latteren triller.


Postordre

De nakne trærne

venter på vintertøyet

bestilt fra Ellos.

,

Konfetti

Lauvet gir opp nå.

Ligger som glemt konfetti

etter en våt fest.

,

Stillheten

På mørke kvelder

når fredfullt regn kveler lyd

synger stillheten.

.

Høstmørke

Høstmørkets trygghet

varmer meg som ulltepper.

Mykgjør sinnet mitt.


,

Speiderliv/drømmefanger.

Under myriader av hvite stjerner

på sort bakgrunn

ved et blodrødt bål

sitter en syttenåring

og vever

en dømmefanger

til meg.

,

.

Etter en nattlig Oktoberstorm

Når Oktober får veggene til å knake

og kaster søppeldunker og gjenglemte dukkevogner østover

føler man seg liten

men samtidig helt trygg.

Det er ikke alltid viktig å være størst

eller sterkest

og ha kontroll.

Noen ganger er det greit å være liten

og sårbar

og gi etter.

.

Det siste høstdiktet.

Min mollstemte høst

svøpt i optimistisk hvitt

murrer, men gir seg.

.

.

Og noen vinterord.

,

DIKT

Hvordan kan jeg dikte

uten høsten å dikte om.

Når vinteren har vunnet.

Når alt er optimistisk hvitt

eller dramatisk sort.

Når vemodet

og mykheten

og nyansene

har tapt

for i år.

Kanskje rime?

Det blåser på våre åser

og snør på bålets glør?

.

Eller vente.

Gjennom frost og mørketid.

Våren som aldri kommer hit.

Netter med solskinn gjennom soveromsvinduet.

Eller

øve?

.

På vei til jobb en tirsdagsmorgen i januar.

Ikke et dikt.

,

Det gnistrer i  hvitt

bjørka er ikke et tre lenger,

men en skulptur

overstrødd med restene av glitter fra juleforberedelsene i barnehagen

det hvite glitteret

og sølvglitteret

ungene har brukt opp gullglitteret.

.

Snøen er ikke vann

eller is,

men krystaller.

(Ok, det visste vi

det er ikke poesi, men vitenskap).

.

Vinteren er for ren

og skarp

og kald

og vakker

til å dikte om.

.

Jeg finner ikke

de rene

skarpe

kalde

vakre

ordene.

,

Jeg overlater vinteren til vitenskapen.

.

Men i morgen kommer sola tilbake til vår lille by

og kaster varmere lys på det hvite.

,

Som gjenskinn fra gammelt gull.

.

Jeg vet ikke om det er vitenskap

eller mirakel

eller poesi?

 .

Februar

Mellom det myke, trygge mørket

og det skarpe, livgivende lyset

ligger februar.

Den korte måneden.

En liten, uanselig parentes

mellom vinter og vår.

,

.

Årstider

Om høsten

kommer den hvite, rene snøen.

Stille dekker den til det slitne, skitne levde livet.

Det råtnende lauvet.

Den mørke, kalde jorda.

Som en myk voggesang

luller den oss inn i glemsel.

Med glitrende skjønnhet

bedrar den oss.

Til den dagen i april

da ingen ting er hvitt lenger.

Og virkeligheten våkner.

.

.

Timen min

Den stille timen

mellom kveld og natt

er bare min.

,

Dagen er pågående,

viljesterk,

kravstor

og ambisiøs.

.

Kvelden er mild,

vennlig

og god.

,

Natten er glemsel,

hvile,

drøm

og ro.

,

Min time er

sår

og helende,

øm

og trygg.

,

Den gir dybde til dagen og kvelden

og gjør natten mulig.

Den binder døgnet sammen.

.

Denne glitrende, dyrebare timen

som ikke finnes.

.

Vår

Om våren,

når lyset kommer,

savner jeg mørket

å tenne et lys i.

Sommer

Varanger ved inngangen til juni

Tofarget sommer

Grå klamhet mot grønn friskhet

Torden i vente

.

.

Torden

Når taket revner

Blir jeg liten som en lus

Men en av mange

.

Sommer på hell

Den flyktige sommeren prøver å trekke seg ubemerket tilbake.

Litt flau.

Vet at den har feilet igjen.

Og at den uansett ikke er viktig.

Det er ikke på grunn av sommeren vi bor her

sier folk.

.

.August

Det er lys i lampene

Livet leves inne nå

Mens alt ute

Forbereder sin livgivende død

I mildt mørke

.

Etter regn

Ingenting er så levende

som døde blader.

Ingenting lukter liv

så intenst

som vått lauv

på plenen min

en kveld i september.

Etter regn.

.

.

Sein september

Et tørt, gulbrunt blad

klorer seg fast for livet.

Det er meldt kuling.

.

,

Speidermøte i oktober.

Nordlyset danser

på et stjernestrødd dansegulv.

Jeg sitter helt stille og undres

mens tærne mine langsomt fryser til is.

,

Jeg skulle heller ha danset med.

.

Snø

Kald, hvit og ren,

men maktsyk og hyklerisk

er snøen

som stenger veier og dører og hjerter.

Som dysser ned og dekker over,

pakker inn og gjemmer bort.

Så livet alt for lenge glemmer hva det holdt på med

og hva oppgaven egentlig var.

,

Dyret

Det vil alltid være der

det lodne, mørke dyret.

,

Noen ganger aggressivt og kampklart

med klørne ute

og brølet klart i lungene.

.

Noen ganger jaget inn i et hjørne

sammenkrøllet som en ball

i dvale

med lav puls,

men sterke hjerteslag.

.

Vårnatt

Regnet faller mykt

på skitne rester av snø.

Stillheten synger.

.

hjemveien 3.

PÅ VEI HJEM

Noen ganger

når sol og regn leker sisten

en mild sommerkveld,

blir verden magisk

og man blir stående og speide

etter dragen

som burde bli synlig bak fjellene

hvert øyeblikk.

.

Snart høst

Seinsommervinden luller bjørkene mine i søvn

mens jeg våker

og undres

og venter

på høsten.

Høstvinden er av et annet slag

den bråker og river,

tar tak og gjør jobben sin.

Med høstvinden kommer svarene

og roen.

.

September

I september, når mørket kommer,

tennes en liten, blafrende flamme

et sted dypt inne i meg

Da ser jeg klarere

det som lå i mørke 

mens midnattssola rådet

Og hjertet blir

varmere og mykere

,

Regn

Lindrende høstregn

sildrer fra grå kveldshimmel.

Noboens katt kroer seg

i en gammel stol

på verandaen min.

Jeg står barbeint

i kjølig gress

og håper at ingen andre

enn katten

ser meg.

.

Dans

Sval, våt vind danser gjennom høstkledde bjørker

langs hjemveien min.

Under gatelysene

danser gule blader

på svart asfalt.

Hvite nattsvermere

danser i lyset ved døra og sperrer meg ute.

Hvis jeg kunne, ville jeg ha danset

i fuktig gress

gjennom den myke, trygge natta.

,

blader,

September i Vadsø

Mykt og lunt som edderdun

er mørket som kommer hjem

til min lille by

når det blir høst.

høst.

Sein september.

Lauvet danser sin dødsdans nå

gir slipp uten kamp

uten sorg

leker livets lek

i høstvinden

fritt noen øyeblikk

før den store hvilen.

.

blad_edited-1.

Oktober

Unnskyld  meg,

sier Oktober.

Beklager at jeg forstyrrer.

September var flott i år, det var hun virkelig!

Fargerik og skinnenede var hun.

Og når snøen kommer i November

blir det lysere, sier folk.

Og renere.

.

Jeg vet at jeg ikke akkurat er stjernen

blant månedene

sier Oktober.

Jeg vet jeg er skitten og mørk

og ikke så vakker sånn på utsiden.

.

Men det er jeg som får folk til tenne lys i vinduene

og finne ro i sjelen.

Det er jeg som binder sommer og vinter sammen.

Det er jeg som gir de døde bladene tilbake til jorda

så de kan skape nytt liv.

.

Gi meg en sjanse og prøv å bli kjent med meg

sier Oktober.

Jeg er bedre enn mitt rykte.

.

oktober,

Hjem fra speidermøte en mørk oktoberkveld

Vi ville mot øst.

Vinden ville mot vest

og den hadde det travelt.

Remaflaggene prøvde å slite seg fra flaggstengene.

og tørre, brune blader danset vilt på våt asfalt.

Månen hadde gått i dekning

Nattehimmelen var mørk.

,

Men vi var sammen

den lille gutten og jeg.

Og vi hadde god tid.

ooo n.

Oktobestorm.

Vinden herjer med snøen,

med trærne,

med husene,

med fjorden min

og med meg.

,

I morgen

vil alt være

forandret.

.

Hjertet

Når det gjør vondt

vet jeg at det er liv

i det gamle hjertet.

.

hjerte_edited-1,

Oktobertankene

Når mykt mørke legger seg

over den lille byen min,

føler jeg meg helere.

.

Ikke gladere.

Ikke tryggere heller.

Men kanskje visere?

,

Det er som om dører åpner seg

og tanker slipper fri.

De tankene som ikke trives så godt i det hektiske sollyset.

De som er litt mer forsiktige.

Som ikke har det så travelt,

men trenger tid

og ro.

.

Denne kvelden.

Alt kan du klare, sa de.

Bare du vil.

Bruk vårt program sa, de.

Så blir du lykkelig.

Og sterk.

Og framgangsrik.

Les bøkene våre, sa de.

Så finner du svarene.

Jeg vil ikke klare alt, sa jeg.

Jeg vil bare klare noe.

Er det greit?

Kan jeg få hvile meg litt en stund

og bare være bra nok

sånn som jeg er?

Kan jeg få være svak

og på leting

bare en liten stund?

Jeg er litt sliten

og vet ikke om jeg vil framover akkurat nå.

Og jeg er ikke klar for svarene.

Jeg har for mange spørsmål.

Da er du ikke i vår målgruppe, sa de.

Og ikke på høyde med tiden.

Og forventningene.

Og kravene.

Beklager.

Det blir på eget ansvar.

Jeg beklager også.

sa jeg.

Men denne kvelden

tar jeg sjansen.

.

i dag

En liten flamme

Selv i det sorteste mørke

blafrer en liten flamme

et sted.

Blek og usikker,

men likevel standhaftig.

Ikke blås den ut.

Hent tørrved til bålet

og lykter til vinduene.

Åpne hjertedørene.

.

Selv den minste flamme kan gi

lys og varme

til en hel verden

hvis vi bare hjelper den litt.

.

Blått dikt.

Livet er ikke en landevei.

Livet er en smal og kronglete sti

som fører meg opp bratte, steinete skrenter

Forbi farlige stup

Mot sildrende bekker med leskende vann

Ut på åpne egner

der blomster i gult og hvitt og fiolett duver i sval sommervind

Gjennom svart granskog i piskende, rensende regn

Over tunge myrer som lokker meg

og lar meg synke ned en stund i myk stillhet

for å hvile litt

Før neste stigning

oppover mot toppen der

jeg får utsikt over himmel, hav og horisont

og forstår litt mer.

k20

.

Et menneske

Hun ville løse det.

Hun ville trøste, bysse, blåse på og plastre

så alle sår kunne gro.

,

Hun ville legge armene mykt rund Angsten og Smerten og lede dem rolig til havna

der det skipet ligger som skal seile ut til det ytterste havet.

Hun ville utstyre dem med livbøye og øsekar

for hun ville dem ikke noe vondt.

Hun ville bare ha dem unna vei en liten stund.

Så alt kunne bli bra.

.

Hun ville rydde opp;

skille lys fra mørke,

barmhjertighet fra kynisme,

kjærlighet fra kulde.

.

Hun ville skape fred i verden

og trygghet

og glede.

.

Men hun var

et menneske.

manuela 44

 

8 kommentarer (+add yours?)

  1. Fru Andersen
    Oct 12, 2011 @ 20:44:16

    Nydelig! 🙂

    Det er godt å øve seg i å dikte, fortsett med det! Du skriver godt, og har mange gode ord og tanker på lur, så jeg er helt sikker på at du har mange gode dikt på lager der inne i pennen (eller tastaturet) også! 🙂

    Disse diktene gir meg en veldig god følelse, jeg blir merket av å lese dem, de når meg! 🙂

    Svar

  2. Ege Denne
    Nov 02, 2011 @ 00:35:49

    For meg er dikt sang fra sjelen, og da spiller det ingen rolle hvordan den kommer ut og frem. Essensen i budskapet/diktet det er der uansett 🙂

    Og du skriver bra!

    Svar

  3. HansHB
    Oct 06, 2013 @ 17:36:29

    Fine dikt!

    Svar

  4. Maiken (@MZifer)
    Oct 07, 2013 @ 13:08:21

    Diktene dine treffer følelser i meg. De fyller meg med vemod, lengsler og fred. Så vakkert. Takk!

    Svar

  5. hhhhaaaannnnaaaaa
    Nov 05, 2014 @ 19:07:32

    kjempe fine dikt anna eller anne

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: