Åttende desember, nesten i rute.

life has...

.

Se der! Jeg er i gang med dagens innlegg før midnatt.

I dag fyller en helt spesiell liten gutt fire år. Han sover nok søtt nå. Jeg håper han hadde en fin dag.

Min dag har vært full av overraskelser. Det har vært en av disse dagene da ingen ting blir som man har planlagt, men som er ganske fine likevel.

Og så har jeg laget kjøttrull til jul. En husmorjulestriting kan krysses av!

Jeg kommer dit, sakte men sikkert.

Den mest uventede tingen som skjedde i dag, fører til at jeg får en ganske lang arbeidsdag i morgen.

Så vi gjør det enkelt:

Lytt til denne og tolk den som du vil.

Og les dette:

PRIVAT HUSKEREGEL

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle den med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid.

Syvende desember. Bare at det var i går. Om gudstjenester, løse tenner, julekake, ludo og en uvanlig vakker sang.

advent7_edited-1

.

I går var det andre søndag i advent. Og det ble en skikkelig søndag med gudstjeneste sammen med to av de fine speiderne mine, tradisjonell ludoettermiddag hos min gode venninne og adventsbesøk av guttene. Jeg hadde fersk julekake og kakao! Den ene sov seg igjennom besøket mens den andre vekslet mellom å vri på sin meget løse tann (som kom ut seinere på kvelden) og å spise veldig mange stykker julekake med smør. Det var en fin dag.

Det ble ikke noe biscottibaking denne helga. Men neste helg! Da er det helt sikkert, kanskje litt bedre tid.

Vi tar en svært vakker og svært kirkelig sang til ære for dagen i går.

Sjette desember. Nesten i rute igjen. Om en fin dag.

sjette desember

.

I dag har jeg faktisk fått gjort noe av det jeg hadde tenkt å få gjort. Det er ikke alltid en selvfølge.

Jeg har hengt opp adventstjerner, pakket halvparten av julegavene, kjøpt inn kalkun, vasket gulv, funnet fram adventsstakene, tørket støv…  Dere vet, sånne husmorting som man forventes å gjøre i desember. I tillegg har jeg jeg sett Jul i Flåklypa sammen med guttene for annen gang denne adventen, sett Jul på Månetoppen, løst (tror jeg ) dagens Dolokk Holmes– mysterium (klikk på linken og hiv dere på!), kommet i gang med dagens Rolf Hansen-kryssord, hatt hyggelig middagsbesøk og tatt et glass vin og vært på bytur med lillebror. Vi startet på kafé der han fikk en kokosbolle. Han er veldig glad i kokosboller. Det her e så godt, sa han lykkelig mens han konsentrert spiste opp hele bollen helt alene (han pleier å måtte dele med storebror). Etterpå var han i strålende humør. Jeg vet ikke om det hadde noe med kokosbollen å gjøre. Over alt i butikkene fant han ting han likte. Æ ønsker mæ den her til jul, sa han entusiastisk om smultringer, tegneserieblader, glutenfrie rundstykker (joda, han tåler gluten), sykler, skjøteledninger, shampoflasker, småbiler, ullgarn, svibler og nissefigurer. Og så trillet han den tunge handlevogna for meg på Coop. Han kræsja litt av og til, men det gikk stort sett bra. Det er fint for bestemor å ha en så flink shoppingassistent!

vv

v

vindu

pakker

.

Nå er kvelden på vei over i natt og det er strengt tatt ikke den sjette lenger. Ute båser det opp til storm, men i Annehuset mitt er det lunt og koselig.

Jeg har ting å gjøre i morgen og må komme meg i seng. Men i kveld må vi ha et dikt og en sang.

Denne er vakker ! Det er egentlig en baskisk folketone. Sting har gjort den kjent, men selv om jeg liker Sting, synes jeg denne versjonen er enda finere. Den får meg bare – av en eller annen grunn- til å gråte.

Og så et dikt jeg ofte tenker på når jeg er sammen med barnebarna.

Listen to the Mustn’ts

Listen to the MUSTN’TS, child,

Listen to the DON’TS

Listen to the SHOULDN’TS

The IMPOSSIBLES, the WON’TS

Listen to the NEVER HAVES

Then listen close to me—

Anything can happen, child,

ANYTHING can be.

Shel Silverstein

 

 

Femte desember. Om nisser, troll og gode samtaler.

5

.

Ok, vi må nok bare innse at denne adventskalenderen ikke er helt til å stole på. Jeg skulle skrive i går, men så krøp jeg til køys sammen med Ole Jakob for å prate og dikte et eventyr til han. Det ble et akkurat passe skummelt eventyr om en liten nissegutt som vokste opp sammen med dyra i skogen fordi det store trollet hadde kidnappet familien hans. Det gikk bra til slutt, selvfølgelig. Han allierte seg med alle dyrene i hele skogen og alle hjalp til: musene, for eksempel, kom seg inn i nøkkelhullet og fikk opp låsen. Elgen stanget inn døra, musene krøp opp gjennom buksebeina på trollet og beit det i rumpa, myggene stakk… Nissefamilien og alle de andre trollet hadde tatt til fange ble sluppet løs og trollet (som hadde lovet å bli snill), ble eskortert av den store ørna til en annen skog langt, langt borte der det bodde ei trollkjerring som var på leting etter en mann. Foreløpig tar Ole Jakob helt til takke med den typen eventyr og jeg føler meg flink. Men det var også et ganske søvndyssende eventyr, så jeg orket ikke å stå opp igjen.

Så dermed eller det altså plutselig blitt sjette desember på den virkelige kalenderen. Vi ser Jul I Flåklypa og spiser yoghurt men vi venter på å bli våkne nok til å spise frokost og komme i gang med julestria.

Tilbake til i går. Den femte. Den dagen dette innlegget egentlig skulle handle om. Guttene kom hjem til meg ut på ettermiddagen og jeg rakk endelig å se en episode av Jul på Månetoppen. et er min absolutte favoritt blant adventsserier. Den har bøtter og lass med deilig julestemning, samtidig som den tar opp dypt alvorlige temaer og åpner for de virkelig gode samtalene etterpå. Slike samtaler man kan ha mens man spiller ludo, eller mens man (eller i hvert fall den ene samtalepartneren) ligger opp ned i sofaen.

.

oj

Fjerde desember. Om det eneste som er søtere enn sovende barn.

 

peppekakefamilie4.

Pepperkakebakende barn er enda søtere enn sovende barn. I dag hadde guttene besøk av en liten kamerat og nå er i hvert fall en av de syv sortene sikret der i huset!

Pepperkakene på bildet over bakte Ole Jakob hjemme hos meg for to år siden. De forestiller mamma, pappa, lillebror og han selv på en parkeringsplass. På parkeringsplasser må man nemlig holde hverandre i hånda. Og så er det et hjerte på hodet til mamma og pappa fordi hjerter betyr kjærlighet. Jeg tok vare på denne kaka i månedsvis helt til Ole Jakob snoket i kakeboksen som fremdeles sto i hylla på kjøkkenet og overbeviste meg om at den kunne spises.

Jeg hadde heldigvis bildet! Og minnet…

.

IMG_20141204_232310

IMG_20141204_232250

IMG_20141204_232106

IMG_20141204_232024

IMG_20141204_230438

Tredje desember (sånn omtrent). Om nissetelling, julekrybber, en litt alternativ middag og en fin sang.

.advent 22

,

Det gikk ikke så voldsomt bra det der med å skrive et innlegg for hver dag i adventen. De er ikke den tredje lenger, knapt nok den fjerde for den saks skyld. Det er det jeg sier; desemberdagene går fortere enn alle ande dager i året.

Men det er lov å jukse litt. Dette er min blogg og jeg lager reglene!

Etter barnehageslutt i dag (eller altså-i går, eller omvendt), tok jeg med meg guttene til Europris. Mest fordi den ligger vegg i vegg med Kiwi der man kan kjøpe middagsmat til to sultne unger og en bestemor, men litt fordi jeg visste at det var nisser der. Da Ole Jakob var liten, var han litt redd for nisser. Og da var de akkurat passe store som var å finne rundt omkring på Europris fine å øve seg på. Alvin er ikke redd for nisser, men han syntes det var veldig morsomt å telle dem. De var over alt i butikken i år også og det gikk fint med tellingen så lenge vi holdt oss til de som sto på gulvet. Vi var kommet til sånn atten, nitten da vi kom til nisseavdelingen. Da ga lillebror opp. Storebror fortsatte til han kom til hundreogtjuetre eller noe sånt. Nissetelling tar litt tid, og vi skulle på speider, så vi ble enige om å gå for kald middag. Guttene fikk velge litt hver og da ble det falukorv, brie, serranoskinke, tomater, eple, yoghurt og kiwi. Det var slett ikke noe dårlig måltid selv om Gordon Ramsey kanskje ville rynket litt på nesen!

På speidermøtet jobbet vi med julemerket, og ungene ble satt i gang med å lage julekrybbebilder.

Ole Jakob var ivrig. Han tegnet en høygravid Maria på vei til stallen sammen med Josef og et bitte lite esel. I stallen ville han ha en gris. «Sant ingen kan vite hvordan grisen i stallen så ut, bestemor?» sa han. Og så klippet og tegnet han en med prikker og skjegg. Jeg er ikke så helt sikker på det med grisen, men det er Ole Jakobs julekrybbe han lager reglene! To av de eldste speiderne og bestemor assisterte med å lime papirbiter på bildet. De to patruljene begynte også på hvert sitt bilde. Dere skal få se alle de ferdige produktene neste onsdag.

Alvin og Trine lagde en helt alternativ krybbe.

Da vi kom hjem, så vi litt av Jul i Flåklypa. Så var det lesetid og nattasangtid og så sovnet både store og små. Dermed ble det ikke noe blogginnlegg. Jeg rakk ikke en gang å sende inn svaret på Sebastians kriminalmysterium enda jeg hadde løst det.

.

IMG_20141203_211743

IMG_20141203_212014

IMG_20141203_212612.

Vi må ha en liten sang. Denne er vakker.

 

Andre desember. Om Goethe, mat, en ung kunstner, snø og poesi.

advent14 2

 

Det er noe merkelig med desember. Det øyeblikket man har snudd kalenderbladet, går dagene så fryktelig fort. Jeg har lært meg å ikke stresse. Nesten i hvert fall. Det er bare dette med julegavene og postgangen. Og det at det ikke er så veldig mange ettermiddager og kvelder å ta av. Men det går nok bra i år også. Når man ikke har kvelder, har man alltids netter.

Bare ikke denne natta. For det har vært en lang dag og nå er jeg sliten.

I kveld har jeg vært i atelieret. Vi har ikke malt, men delt penger etter utstillingen, diskutert om det heter tebriks eller tebirkes og om det i det hele tatt er samme bakverk (for meg, som er halvt dansk, er tebirkes syndefulle, deilige, flakete frokostbrød med altfor mye smør i og rikelig med birkes, eller valmuefrø på toppen), og planlagt fest. Og så har vi snakket om mat, for maten er viktig når vi har fest. Det var bare ikke så enkelt å sette opp noen meny. Nå til dags bør man ikke spise kylling eller kalkun. Ikke oppdrettslaks eller oppdrettsørret heller. Eller ribbe. Kanskje tofu?

De unge har lam fra Skallelv, eggleggende høner i hagen og elg fra skogen. Vi får håpe det er trygg julemat.

Julebakst er ikke sunt det heller. Men i år skal jeg prøve meg på disse. Så langt har jeg kjøpt dem på Coop og de smaker vidunderlig. De er ganske harde og kan dyppes i kaffe eller søt vin, da smaker de som en bit av himmelrik. Bare prøv selv!

Det med bakingen blir heller ikke i natt, men kanskje til helga? Hvis jeg får det til, kommer det bilde. Hvis ikke forbigår jeg det i taushet. Jeg blir fryktelig frustrert når jeg mislykkes med mine bakverk.

I natt skal jeg følge Goethes råd og finne et godt dikt og en liten sang før jeg legger meg. Bilder har jeg selvfølgelig sett på i atelieret der det fremdeles henger en del igjen etter utstillingen. Men jeg har lyst til å vise dere veien til denne unge damen! Jenny er Vadsøværing og gikk i barnehagen min da hun var lita. Akkurat det er jeg litt stolt av selv om jeg nok dessverre ikke kan påberope meg noe av æren for hennes talent. Hun hadde stand under kulturdagene og jeg benytte anledningen til å handle gaver!

Så var det sangen. Det må bli denne. For det snør! Og dessuten er det en av de vakreste sangene jeg vet om.

Diktet blir et av Shel Silversteins. Ikke fordi jeg ikke er glad, men fordi dette enkle, lille diktet rommer mye visdom. Det finnes alltid et alvor, en bekymring, en sorg, en ettertanke. Og det er det som er det virkelige livet.

Have you been to the land of happy,
Where everyone’s happy all day,
Where they joke and they sing
Of the happiest things,
And everything’s jolly and gay?
There’s no one unhappy in Happy
There’s laughter and smiles galore.
I have been to The Land of Happy-
What a bore

Previous Older Entries Next Newer Entries