Fjortende desember. Om julemusikk og Whatifer.

advent14_edited-1

.

I går sang vi jula inn i kirka. Jeg tok med meg min ludovenninne og vi koste oss begge to. Det var korps og kor og allsang og solosang og orgelspill. En av mine unge speidere leste juleevangeliet og en annen ungdom, en uvanlig talentfull klarinettspiller, ga meg tårer i øynene og løftet hele dagen min til et annet nivå! Jeg må komme tilbake til akkurat det en annen gang for den gutten kommer vi til å høre mer fra.

Jeg hadde tenkt meg direkte fra kirka til Hobbiten, men innså at å gå fra kirka med Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord…. surrende i bakhodet, til drager og orker store slag ville blitt litt for mye for mitt fremdeles bitte litt feberslitne hode. Hobbiten må vente til neste søndag.

Denne adventen har vært litt slitsom. Jeg har egentlig blitt flink til å stresse ned og innse at jul ikke handler om å prestere noe som helst. Men på mystisk vis har oppgaver og forplikteleser og litt uforståelige forventninger hopet seg opp helt siden midten av november. Noen ganger blir det litt sånn at man hele tiden er på etterskudd. Whatifer og burdehagjorter kanjeghaglemter har holdt kalas i hodet mitt og ødelagt nattesøvnen. Min datter sier at det er fordi jeg ikke kan si nei. Det er kanskje sant. Jeg har bare ikke lyst til å innrømme det. Jeg har lyst til å synes at det er best å si ja. Uansett: En av de aller mest presserende oppgavene var å få av gårde den store julepakken som skal til familien i Trøndelag. Det er en stor familie og det var blitt mange pakker, fordi jeg også var på etterskudd med bursdagsgaver. Postens aller siste frist nærmet seg faretruende og jeg var på nippet til å gi opp. Men så kom Ole Jakob og mammaen og hjalp til! Å ha et blidt barnebarn i huset jager bort alle masekopper som huserer i hodet og min datter er rolig og metodisk. I løpet av en liten time var alt pakket, og nå er gaven på vei sørover. Nå gjelder det bare å ikke falle for fristelsen og begynne å spore pakken. Det er virkelig til å få grå hår i hodet av. (Nå er for så vidt ikke det noe problem i seg selv ettersom jeg allerede er helt grå i håret.)

Lurer dere på hva en Whatif er? Det er en stund siden vi hadde dette nå:

Last night, while I lay thinking here,
Some Whatifs crawled inside my ear
And pranced and partied all night long
And sang their same old Whatif song:
Whatif I’m dumb in school?
Whatif they’ve closed the swimming pool?
Whatif I get beat up?
Whatif there’s poison in my cup?
Whatif I start to cry?
Whatif I get sick and die?
Whatif I flunk that test?
Whatif green hair grows on my chest?
Whatif nobody likes me?
Whatif a bolt of lightning strikes me?
Whatif I don’t grow tall?
Whatif my head starts getting smaller?
Whatif the fish won’t bite?
Whatif the wind tears up my kite?
Whatif they start a war?
Whatif my parents get divorced?
Whatif the bus is late?
Whatif my teeth don’t grow in straight?
Whatif I tear my pants?
Whatif I never learn to dance?
Everything seems swell, and then
The nighttime Whatifs strike again!

Shel Silverstein

Sånn! Det var søndagen. På godt og vondt. Det er en grunn til at jeg ikke har valgt et bilde med tre adventslys øverst på siden. Hos meg ble det tredje lyset aldri tent. Det får vente til neste søndag det også.

 

 

Advertisements

Trettende desember. Annebloggens adventskalender humper videre.

advent13 14_edited-1,

Den 13. desember feirer vi Luciadagen. Det vil si, i barnehagen feirer vi den den fredagen som er nærmest. Ellers i samfunnet går vel denne dagen nokså ubemerket forbi. Historien om den hellige Lucia er ikke særlig barnevennlig. Jeg er en sterk tilhenger av å lære barn mye om bakgrunnen for merkedagene vi feirer i barnehagen og vi har flotte opplegg om FN-dagen, Finlands uavhengighetsdag, Samefolkets dag, jul, påske, 17. mai….  Men når det gjelder Luciadagen, går vi i tog og serverer lussekatter til rørte foreldre og lar det bli med det. De som vil vite mer, kan for eksempel lese her.

På lørdagen hadde speiderne sin tradisjonelle juleavslutning. Da har vi kafé med gode kaker, lotteri og masse tid til å prate. Vi hadde hengt opp de fine julekrybbebildene våre på veggen og pyntet med lys og juleservietter. Det var hyggelig og fint.

På kvelden hadde vi juleavslutning i atelieret. Det var det også god mat og gode samtaler. Og så litt vin. Det var også hyggelig og fint.

Den truende halsbetennelsen gjorde retrett. Jeg vet ikke om det var på grunn av apotekdamenes innsats (som jeg tror), eller om det bare gikk over (som min datter tror). Det viktigste er at jeg ble frisk nok til å ha en fin lørdag.

Uansett: Tusen, tusen takk, apotekdamer!

Fin musikk har også en helsebringende virkning.

Tusen takk, Greg!

 

 

Niende desember???

advent9

.

Denne adventskalenderen er ikke helt stabil. Sånn er det. Men nå er det fredagskveld og jeg tror jeg skal klare å komme à jour innen midnatt.

La oss spole tilbake til tirsdagen. Tirsdagen min var en fin, men lang dag. Men det ble også en dag som ga meg noe å tenke på og et valg å ta. Akkurat det må jeg komme tilbake til seinere.

Vi tar en liten sang. Denne hører man ikke så ofte.

 

 

 

Åttende desember, nesten i rute.

life has...

.

Se der! Jeg er i gang med dagens innlegg før midnatt.

I dag fyller en helt spesiell liten gutt fire år. Han sover nok søtt nå. Jeg håper han hadde en fin dag.

Min dag har vært full av overraskelser. Det har vært en av disse dagene da ingen ting blir som man har planlagt, men som er ganske fine likevel.

Og så har jeg laget kjøttrull til jul. En husmorjulestriting kan krysses av!

Jeg kommer dit, sakte men sikkert.

Den mest uventede tingen som skjedde i dag, fører til at jeg får en ganske lang arbeidsdag i morgen.

Så vi gjør det enkelt:

Lytt til denne og tolk den som du vil.

Og les dette:

PRIVAT HUSKEREGEL

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle den med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid.

Sjette desember. Nesten i rute igjen. Om en fin dag.

sjette desember

.

I dag har jeg faktisk fått gjort noe av det jeg hadde tenkt å få gjort. Det er ikke alltid en selvfølge.

Jeg har hengt opp adventstjerner, pakket halvparten av julegavene, kjøpt inn kalkun, vasket gulv, funnet fram adventsstakene, tørket støv…  Dere vet, sånne husmorting som man forventes å gjøre i desember. I tillegg har jeg jeg sett Jul i Flåklypa sammen med guttene for annen gang denne adventen, sett Jul på Månetoppen, løst (tror jeg ) dagens Dolokk Holmes– mysterium (klikk på linken og hiv dere på!), kommet i gang med dagens Rolf Hansen-kryssord, hatt hyggelig middagsbesøk og tatt et glass vin og vært på bytur med lillebror. Vi startet på kafé der han fikk en kokosbolle. Han er veldig glad i kokosboller. Det her e så godt, sa han lykkelig mens han konsentrert spiste opp hele bollen helt alene (han pleier å måtte dele med storebror). Etterpå var han i strålende humør. Jeg vet ikke om det hadde noe med kokosbollen å gjøre. Over alt i butikkene fant han ting han likte. Æ ønsker mæ den her til jul, sa han entusiastisk om smultringer, tegneserieblader, glutenfrie rundstykker (joda, han tåler gluten), sykler, skjøteledninger, shampoflasker, småbiler, ullgarn, svibler og nissefigurer. Og så trillet han den tunge handlevogna for meg på Coop. Han kræsja litt av og til, men det gikk stort sett bra. Det er fint for bestemor å ha en så flink shoppingassistent!

vv

v

vindu

pakker

.

Nå er kvelden på vei over i natt og det er strengt tatt ikke den sjette lenger. Ute båser det opp til storm, men i Annehuset mitt er det lunt og koselig.

Jeg har ting å gjøre i morgen og må komme meg i seng. Men i kveld må vi ha et dikt og en sang.

Denne er vakker ! Det er egentlig en baskisk folketone. Sting har gjort den kjent, men selv om jeg liker Sting, synes jeg denne versjonen er enda finere. Den får meg bare – av en eller annen grunn- til å gråte.

Og så et dikt jeg ofte tenker på når jeg er sammen med barnebarna.

Listen to the Mustn’ts

Listen to the MUSTN’TS, child,

Listen to the DON’TS

Listen to the SHOULDN’TS

The IMPOSSIBLES, the WON’TS

Listen to the NEVER HAVES

Then listen close to me—

Anything can happen, child,

ANYTHING can be.

Shel Silverstein

 

 

Andre desember. Om Goethe, mat, en ung kunstner, snø og poesi.

advent14 2

 

Det er noe merkelig med desember. Det øyeblikket man har snudd kalenderbladet, går dagene så fryktelig fort. Jeg har lært meg å ikke stresse. Nesten i hvert fall. Det er bare dette med julegavene og postgangen. Og det at det ikke er så veldig mange ettermiddager og kvelder å ta av. Men det går nok bra i år også. Når man ikke har kvelder, har man alltids netter.

Bare ikke denne natta. For det har vært en lang dag og nå er jeg sliten.

I kveld har jeg vært i atelieret. Vi har ikke malt, men delt penger etter utstillingen, diskutert om det heter tebriks eller tebirkes og om det i det hele tatt er samme bakverk (for meg, som er halvt dansk, er tebirkes syndefulle, deilige, flakete frokostbrød med altfor mye smør i og rikelig med birkes, eller valmuefrø på toppen), og planlagt fest. Og så har vi snakket om mat, for maten er viktig når vi har fest. Det var bare ikke så enkelt å sette opp noen meny. Nå til dags bør man ikke spise kylling eller kalkun. Ikke oppdrettslaks eller oppdrettsørret heller. Eller ribbe. Kanskje tofu?

De unge har lam fra Skallelv, eggleggende høner i hagen og elg fra skogen. Vi får håpe det er trygg julemat.

Julebakst er ikke sunt det heller. Men i år skal jeg prøve meg på disse. Så langt har jeg kjøpt dem på Coop og de smaker vidunderlig. De er ganske harde og kan dyppes i kaffe eller søt vin, da smaker de som en bit av himmelrik. Bare prøv selv!

Det med bakingen blir heller ikke i natt, men kanskje til helga? Hvis jeg får det til, kommer det bilde. Hvis ikke forbigår jeg det i taushet. Jeg blir fryktelig frustrert når jeg mislykkes med mine bakverk.

I natt skal jeg følge Goethes råd og finne et godt dikt og en liten sang før jeg legger meg. Bilder har jeg selvfølgelig sett på i atelieret der det fremdeles henger en del igjen etter utstillingen. Men jeg har lyst til å vise dere veien til denne unge damen! Jenny er Vadsøværing og gikk i barnehagen min da hun var lita. Akkurat det er jeg litt stolt av selv om jeg nok dessverre ikke kan påberope meg noe av æren for hennes talent. Hun hadde stand under kulturdagene og jeg benytte anledningen til å handle gaver!

Så var det sangen. Det må bli denne. For det snør! Og dessuten er det en av de vakreste sangene jeg vet om.

Diktet blir et av Shel Silversteins. Ikke fordi jeg ikke er glad, men fordi dette enkle, lille diktet rommer mye visdom. Det finnes alltid et alvor, en bekymring, en sorg, en ettertanke. Og det er det som er det virkelige livet.

Have you been to the land of happy,
Where everyone’s happy all day,
Where they joke and they sing
Of the happiest things,
And everything’s jolly and gay?
There’s no one unhappy in Happy
There’s laughter and smiles galore.
I have been to The Land of Happy-
What a bore

Advent! Om dorulldetektiver, historieforedrag, julemesser, allsang, fredslys, sovende barn og kunst.

nissen kommer_edited-1

.

I dag tikket det inn melding om at Sebastian er på plass med årets dorullkalender. I år handler det om kriminalmysterier og det er sånt som jeg liker.

Og så ble det en påminnelse til meg om å begynne å skrive igjen. Det har vært stille på bloggen min lenge nå og jeg har savnet den!

Adventen er en gylden anledning til å komme i gang igjen.

Her i Vadsø er kulturuka nettopp avsluttet. Det er fine, travle dager. I år ble det travlere enn jeg hadde forventet, men det skal vi ikke dvele ved her. For mest av alt var det fine dager! Speiderne har hatt kafeer og Atelier Fri Strek har hatt utstilling. Jeg har vært på foredrag med Einar Niemi om Finnmark og 1814 og på allsangkveld med Mannskoret sammen med min ludovenninne. Der sang jeg for første- og forhåpentligvis siste gang «Blue Hawai» i full offentlighet. Det er en sang jeg ellers ikke en gang ville sunget i dusjen. Men det var  litt koselig. Jeg må innrømme det. Allsang er fint. Og vi sang andre sanger også. Sånn som «Nordnorsk Julesalme» og «Lys og Varme» og «Kjærlighetsvisa». Sånne sanger som det er helt ok å synge sammen med kjente og ukjente i byens storstue.

Jeg har handlet julegaver på julemessa og og snakket med masse folk. Og så har jeg vært på lysmesse med speiderne mine, på julegrantenning og på korpsets adventskonsert. Akkurat sånn som jeg gjør det hvert år.

Men i år var det en ting som helt spesielt, og som står igjen som det sterkeste og fineste minnet fra kulturdagene: Kvart på syv søndag morgen, troppet en gruppe store og små speidere opp på hurtigrutekaia for å ta i mot fredslyset fra Betlehem. Dette er en flamme som opprinnelig ble tent fra den evige flammen som brenner i Fødselskirken i Betlehem. Flammen ble bragt til Europa på åttitallet og er spredt rundt i verden som et symbol og en påminnelse om å arbeide for fred. Ole Jakob, to av de litt større speiderguttene og jeg bar lykta fra hurtigrutekaia, over øybrua og opp til kirka gjennom en mørk og stille by. Det var en god opplevelse. Etterpå slo Ole Jakob meg i Vadsøspill, og så sov han på magen min i to timer. Det tar på å stå opp klokka seks og delta på et så viktig oppdrag! På lysmessa ble alle lysene som speiderne bar, tent fra fredsflammen.

Julestri?

Tjah!

Jeg har kjøpt julegaver. Og så har jeg kjøpt tynnlefser på julemesse, fått multer av en kollega og verdens beste, lekre flortynne krumkaker av en tidligere kollega. Hun er en voksen dame godt oppe i syttiårene, men hun baker til meg hvert år mot en flaske vin. Det er en god handel.

Og i morgen er det endelig meldt snø!

Så da blir det nok jul i år også.

Og hvis jeg skynder meg litt nå, så rekker jeg nesten å poste dette innlegget mens det fremdeles er 1. desember.

Men vi må ha med noen bilder:

IMG_20141130_080759«Nordlys» kommer.

IMG_20141201_003937Og legger til kai

IMG_20141130_080946Med fredslyset.

IMG_20141130_084229Noen hadde klart å stå opp.

IMG_20141130_081048Ole Jakob var med på å bære lyset over brua…

IMG_20141130_235249og opp til kirka.

IMG_20141130_084844Etterpå slo han meg i Vadsøspill.

IMG_20141130_122333Før han sovnet på magen min.

IMG_20141130_130226Etterpå var han opplagt og klar for lysmesse!

fri strek

fri strek 2Og så noen glimt av årets bilder på utstilling!

Og helt til slutt, denne. Ingen kulturuke uten!

Previous Older Entries