Neida, jeg har ikke sluttet å blogge! Om barnebarn,været, onde grever, vakre blomster, sykkelturer, speidermøter, dikt og musikk.

0001

.

Min datter lurte på om jeg hadde sluttet å blogge og antydet at jeg kunne bruke tiden til å strikke i stedet. Jeg har nemlig alltid en ambisjon om å strikke. Det er bare det at jeg egentlig ikke liker å strikke. Så jeg tror jeg satser på bloggen.

Når det er lenge siden man har skrevet, hoper temaene seg litt opp og man vet ikke helt hvor man skal begynne.

Jeg kunne skrive litt om været! Om Vadsøsommeren som er kald og vindfull og ufyselig.

Ikke så mye slik:

.IMG_20140529_160126

.

Mere slik:

.

IMG_20140525_192107

 

Og om ungene som er langt fra ufyselige. Storebror har vært en tur på sykehus og gjort bestemor bekymret, men han er frisk som en fisk igjen nå og mest opptatt av at de i Hammerfest (i motsetning til i Vadsø), har Volvo-taxier! Og av den nye togbanen han fikk da han kom hjem. Når man har vært på sykehus, selv om det bare er et døgn, får man gave:

.

IMG_20140618_155903

IMG_20140618_155430

 .

Vi har hatt fine frokoster sammen:

.

IMG_20140609_094545

.

Og hyggelige sykkelturer:

.

IMG_20140609_114958

IMG_20140609_114829

IMG_20140608_183241

IMG_20140608_182946

 .

Og speidermøter:

.

IMG_20140618_194443

IMG_20140611_190512

IMG_20140611_190158
speidere

speidere 2

.

Og kafébesøk:

.

IMG_20140614_132541

IMG_20140612_170253

 .

Og så har vi sett film. Med og uten paraply:

,

IMG_20140529_201221

IMG_20140530_224137

 .

Og lest masse bøker!

,

IMG_20140614_215502

 .

Så tenkte jeg å skrive litt om farlige barneskjeer: La aldri barnet ditt være alene med skjeene, står det på pakningen til noen myke spesialskjeer i plast som jeg kjøpte inn til barnehagen. Nå lar vi ikke barn i den alderen som trenger denne typen skjeer være alene med noe som helst, men jeg har vanskelig for å se for meg hvordan skjeene skulle kunne bidra til å gjøre situasjonen utrygg??? Jeg lurer på om jeg skal skrive en skummel bok en gang om en skjødesløs mor som lar barnet sitt være alene med skjeene. All verdens ulykker kan jo inntreffe!

,

IMG_20140619_080349

 

skj

 .

Jeg er godt inspirert etter å ha lest de seks første bøkene i serien om Den  Onde Greven. Jeg har lest den første mange ganger før, men så var jeg så heldig å falle over hele serien til en billig penge i min fantastiske bruktbutikk. Ole Jakob og jeg har så vidt begynt på den første sammen til tross for advarsler fra både meg og forfatteren: Hvis du liker historier der alt ender godt, ville det nok vært best om du valgte en annen bok. Denne boken har ingen lykkelig slutt, den har heller ingen lykkelig begynnelse og særlig mye å glede deg over finner du heller ikke i midten… 

«Jeg er tross alt fem år nå, bestemor», sa han. «Og hvis jeg sitter i fanget ditt, tør jeg at du leser den.»

Bøkene er glitrende oversatt av Tor Edvin Dahl, men jeg har likevel lyst til å lese dem på originalspråket.

,

Og så vil jeg skrive om blomster! Selv om Vadsøsommeren ikke er helt som Sørpåsommeren, har vi blomster vi også! Og når en liten Alvin kommer gledesstrålende inn med to lysende soler i de lubne, små hendene sine og sier:«Æ har plukka til dæ, bestemor!», gjør det ikke så mye om hagene sørpå bugner av roser og rhododendron.


IMG_20140614_174724

.

Se der! Nå er jeg nesten ajour!

.

En av grunnene til skriveoppholdet, er at jeg er i gang med å finslipe diktene mine litt. Jeg har plukket ut dem jeg er mest fornøyd med og forbedret noen av dem litt. Nå er jeg i gang med å finne eller lage gode illustrasjoner til dem. Jeg skal få mitt lokale trykkeri til å lage et lite hefte av dem.

Min far diktet. Noen av diktene hans sto på trykk. Andre finnes bare i skrivemaskinutgave. Jeg har jobbet med å få samlet dem for de er faktisk gode. Men det er sikkert mange som har gått tapt. Derfor har jeg bestemt meg for å ta vare på mine selv om de akkurat nå betyr mest for meg selv.

.

Vi må ha med litt musikk også. Denne er vakker.

 

Om unger, glemte skatter, hyggelige krimserier, dinosaurer og ozonlaget. Og om å trenge litt hjelp.

creative minds are rarely tidy n

.

I formiddag ringte Ole Jakob for å spørre om det passet at han kom på besøk og hadde med seg is som han kunne spise her. Det passet veldig godt, og litt seinere fikk jeg to fine gutter på besøk:

,

IMG_20130608_142301

IMG_20130608_142111.

Da de var ferdige med å ri på de fine hestene fra Det Hvite Hus, fikk de se litt på barne- tv. Men så hadde jeg lyst til å kose meg med Miss Marple og prøvde å få dem til å leke på rommet. Det var morsomt en stund og Ole Jakob bygde et flott legobyggverk. Men så er det det at alt annet enn leker som regel er mye morsommere å leke med og Ole Jakob gikk på skattejakt i skuffene på en liten kommode jeg har stående på stua med en gammel symaskin oppå. (Den kan skimtes bak Ole Jakob på bildene.)

Kommoden har en egen historie: Den jula jeg var fire år, dukket det opp en stor julegave under treet. Og den hadde mitt navn på seg. Jeg var så spent! Og forventningene ble innfridd og mere til. Pakken inneholdt en nydelig liten kommode. Den var lyseblå med en rose på og akkurat det en dukkemamma trengte for å holde styr på alle dukkeklærne. En eller annen gang på syttitallet ble lyseblått en av de minst trendy fargene som fantes og jeg var blitt ungdom og hadde ikke bruk for noen dukkekommode lenger. Kommoden ble malt hvit og ble brukt til oppbevaring av smykker og dagbok og andre små skatter.

I en periode overtok min datter den til sine dukkeklær og andre småting og etter det har den stått på soverom, bad, gjesterom og til og med på wc.

På et tidspunkt ble den akkurat det møbelet jeg trengte til å sette den gamle symaskinen på og den ble flyttet inn på stua uten at skuffene ble sjekket så nøye. Nå har den stått der den står i mange år. Jeg har aldri ryddet i skuffene, men jeg putter nok ting oppi dem fra tid til annen når jeg skal rydde salongbordet i en fei.

Ole Jakob liker å leke med symaskinen. Han leker at den er jobben hans. Men skuffene i kommoden under har han ikke vært så opptatt av før i dag. Kanskje fordi de er litt trege.

«Se ka æ fant som du er veldig glad i og veldig redd for«, sa han entusiastisk da han fant den første øredobben. Jeg takket og lovet å ta den på neste gang jeg skulle pynte meg. Og så kom han med den ene skatten etter den andre. Noen av tingene kunne jeg fortelle noe om og et par av tingene hadde jeg faktisk lett etter.

Dette er hva han fant:

En gammel, rød mobiltelefon.

To par øredobber av juggeltypen og en fin øredobb i sølv med brune fjær.

En liten, brun bjørn av den typen mine barn kalte dukkehusdyr.

En hjemmesydd liten babynisse som en gang har hørt til i en nissefamilie (Jeg må få gjenforent den med sin mor og far til jul).

Et glorete smykke med det Ole Jakob synes er en rosa diamant som satt fast på en rosa genser med rysjekrave som jeg kjøpte meg i et anfall av forvirring for mange år siden.

Et stort speidermerke som Ole Jakob skal få på leirbålskappa si når jeg bare få sydd den.

En liten bok om midtlivskrisa som jeg fikk i femtiårsgave.

Et dekorasjonshjerte med teksten «All you need is love.»

Et morsomt kort med en papirdukke av en gammel dame. Kortet er nok kjøpt på en ferietur. Jeg kjøper ofte kunstkort og andre morsomme kort som ferieminner. De er billige og fyller lite i kofferten. Men hvor akkurat dette kortet stammer fra, har jeg ingen erindring om.

En vinkork.

Et lite bilde av min datter som tenåring i en metallramme med hjerte på. Alvin ble begeistret. «Mamma!» Sa han lykkelig. Og så klemte han bildet og fikk både Ole Jakob og meg til å klemme det også.

En terning.

En treknapp.

En stor, rød spillebrikke.

En trebrikke med påskrift som er et minne fra en speidertur.

En pastellfarget blomst av ukjent opphav.

Et lysbilde av mine barn på tur i regnvær med sin far.

En uttørket penn.

En liten nøkkel uten lås.

En trykkfot til den gamle symaskinen.

.

For en skatt!  Sånne gleder har ikke folk med overdreven ordenssans.

.

IMG_20130608_142955

IMG_20130608_143919

IMG_20130608_144440,

Da skattene var studert og vurdert og lagt på plass, spurte Ole Jakob om de kunne få leke med matlagingstingene mine. «Hvis du lover å rydde opp etterpå, så», sa jeg. «Jada» sa han. «Det skal æ.»

De kokkelerte lenge og Alvin kom inn til meg med jevne mellorom med retter jeg måtte smake på.

«Kan æ låne den her også?» Ropte Ole Jakob med jevne mellomrom. «Jada, hvis du rydder opp så.» Svarte jeg. For jeg prøvde å se på Murdoch Mysteries og syntes det var hygelig at ungene lekte fint sammen i naborommet. Men etter hvert ble det veldig mye rot. Og dessuten tid for litt mat. Så jeg minnet Ole Jakob på avtalen om å rydde. Han sukket tungt og så på kaoset. «Men da må en av dere hjelpe mæ litt. Lillebror kan du hjelpe mæ? Du har også rota.» «Ja«, sa lillebror.

Alvin er veldig flink til å si ja, men ikke riktig like flink til å rydde. Storebror ble mer og mer frustrert der ute på kjøkkenet. «Nei lillebror!» «Bæstemor han tar det som æ har rydda opp! «Alvin, nei, ikke den!»

«Skal jeg ta han inn på stua?» spurte jeg.

«Ja», sa Ole Jakob. «Men da må en av du komme og hjelpe meg.»

.

IMG_20130608_154806

IMG_20130608_165347

.

Nå er kjøkkenet ryddet og lillebror er hentet hjem til det brune huset (som ikke er grønt).

Ole Jakob og bestemor ser på Herbie og snakker om dinosaurskjelletter og ozonlaget. Ole Jakob spurte en av de unge vikarene i barnehagen her om om dagen om hvorfor eksos er farlig for jorda og denne fine og samfunnsengasjerte gutten tok seg tid til å gi Ole Jakob en skikkelig forklaring. En slik forklaring som ga en liten gutt mye å tenke på og nye spørsmål.

Nå er det tid for kaffe og is!

Lykken er…

… når telefonen ringer klokka halv to om natta og det er den unge feriefamilen som står på trappa og har forstått at bestemor har ventet og at man må komme til meg før man kjører hjem.

Ole Jakob hadde savnet meg og hadde like lyst til å klemme som jeg hadde. Alvin var trøtt og ville være på mammas arm, men vinket og smilte da de dro hjem for å finne sengene sine i det brune huset.

De kunne sove sove lenge i dag. Det kunne ikke jeg. Så jeg er litt trøtt.

Men det gjør ikke noe.

Jeg har fått guttene hjem. Og det er onsdag!

Storebror ville være med på speider i kveld og så ville han sove hos bestemor.

,

IMG_20130529_202953

Blid gutt!

IMG_20130529_201634

Innbakte , svenske kjøttboller er god bålmat!

IMG_20130529_201533

Roverne bygger avansert gapahuk.

IMG_20130529_191502

Eple til dessert.

IMG_20130529_190758

Perfekt pinnebrød.

IMG_20130529_190718

Og Trines deilige bålvafler!

IMG_20130529_205526

Ole Jakob skulle bare slappe av litt på sofaen med sydenbamsen Bernie.

.

Jeg må tidlig av gårde i morgen også. Jeg har et oppdrag. Et litt skummelt et!

Men det må jeg fortelle om i morgen kveld.

Nå er det tid for kaffe.

Og denne.

Selv om den er trist. For den er uendelig vakker.

.

Om innkjøp som er gjort og innkjøp som definitivt bør gjøres.

I dag har jeg vært på Det Hvite Hus. Og vi snakker da fremdeles om det i Vadsø. Det andre har jeg ikke noen spesiell interesse av å besøke. Å tilbringe en liten halvtime på bruktbutikken er også å tilbringe en liten halvtime med gode minner. I dag fant jeg for eksempel en pyntetallerken med et bilde av en fisker med myk hatt, vadestøvler og hov og med hilsen fra Norge i snirklete gullskrift øverst. Det hang en likedan en på veggen hjemme hos oss da jeg var barn. Jeg tror det må ha vært en gave fra mine tanter og onkler i Sandnessjøen til min danske mor. En litt underlig gave i såfall, for ingen i vår familie har noen sinne bedrevet den type fiske, men den hang framme i alle år og det ville den ikke ha gjort hvis min mor ikke likte den. Det er derfor jeg tror den er fra min fars famile. Min mor satt stor pris på sine svogre og svigerinner.

Tallerkenen fikk ligge.

Men så fikk jeg øye på en samleeske med kassetter av Cliff Richard! Jeg var åtte år gammel da denne-på uforståelig vis- ikke vant ESC. Den ble en kjempehit uansett og finnes i platesamlinga mi fra den gangen. Cliff var også stadig vekk på tv i forskjellige underholdningsprogrammer og til tross for at han var altfor ung for min mor (tyve år yngre) og altfor gammel for meg (tyve år eldre), syntes vi begge at han var uimotståelig kjekk! Min far godtok ham under tvil fordi han framsto som en skikkelig kar. Tidlig på syttitallet en gang spilte han hovedrollen i den virkelig dårlige filmen Take Me High som jeg var på kino og så uten å snakke så høyt om det til andre. (Filmen handlet om hamburgere, så vidt jeg husker, og det er kanskje ikke noe enkelt tema å lage en god film om.) På det tidspunktet hadde jeg oppdaget Pink Floyd og Procol Harum og Neil Young, og Cliff var ikke lenger så interessant musikalsk sett. Men har var jo fremdeles søt! Kassettboksen var ikke komplett og jeg har ingen planer om å kjøpe kassettspiller for å kunne høre på musikken. Men da jeg fikk den for en meget god pris (kr.0,-), slo jeg til!

Den lille mugga med tallerken er av tysk merke, men stempelet er så lite at jeg ikke kan lese det. Jeg er svak for mugger med vakker form og denne er spesielt nydelig. Settet kosten kr 35,- .

Den lille bilen skal bli en del av julegaven til min storebror. Da vi var små, fikk han alltid en Matchbox-bil i julegave og nå synes jeg det er hyggelig å samle tilsvarende biler som han får som en liten ekstragave til jul. Denne er nok imidlertid enda eldre enn min bror som er født i 56. Den er av ganske massivt metall og forbausende tung. Bilen ble min for en tier.

.

cliff

.

Det var altså det jeg har kjøpt i dag.

Det jeg ikke rakk å få kjøpt var nye dokker til barnehagen. Denne lå på et bord da jeg kom inn på en avdeling i dag og jeg er ikke helt sikker på om jeg får sove i natt!

.

dokke

dokke2

Om sykler og gamle minner.

memories n

Ole Jakob har fått ny sykkel. En flott, lett, god barnesykkel med trygge støttehjul. Det er ikke den første sykkelen hans. Han har hatt en trehjussykkel og en sparkesykkel og en liten tohjulssykkel også.

I dag syklet han i full fart fra det brune huset og hjem til Annehuset. Han skal snart på ferie og ville sove hos meg i natt også.

.

ny sykkel

.

Da han hadde sovnet begynte jeg å tenke på de syklene jeg hadde da jeg var barn.

Den første var Twistegubben, nabolagets råeste trehjulssykkel. Den het virkelig Twistegubben. Det var det som sto på metallskiltet foran. Jeg har googlet og lett, men har ikke funnet ut noe som helst om dette sykkelmerket. Jeg aner heller ikke hvor den opprinnelig kom fra, for den ble nok innkjøpt til min tre år eldre bror. Men jeg vet at min far av og til gikk på hittegodsauksjoner for å få tak i ting til en billig penge. Vi hadde ikke så god råd.

Et av mine første skipar kom fra en slik auksjon. De veide minst tre ganger så mye som min brors butikkjøpte ski og passet ikke til skiløypene. De bidro ikke akkurat til mine allerede manglende skiferdigheter. Men det er en annen historie. Nå skulle det handle om sykler.

Hvis Twistegubben var et auksjonskupp, var det et langt mer vellykket et. Sykkelen var mye større enn andre trehjulssykler. Den var slitt mellomblå og hadde store hjul med eiker og et brunt sete som lignet på setene på voksensykler. På grunn av de store hjulene fikk man opp en ganske bra fart og jeg -som alltid kom til kort når vi ungene skulle løpe om kapp- kunne lett sykle fra venninnene mine med denne doningen.

En gang syklet jeg over en stålorm ved et uhell. Ormen brydde seg lite om det og buktet seg videre, men det gjorde inntrykk på meg og er et veldig klart minne.

Da vi bygde hus da jeg var fjorten og skulle pakke, kom Twistegubben ut fra vedskjulet. Min bror, min far og jeg ba på våre knær, men min fornuftige og pertentlige mor vant og sykkelen ble sendt til det stedet der avdankede trehjulssykler sendes. Jeg tror jeg må skrive en bok om det en gang.

Etter at jeg ble for gammel til trehjulssykkel, var jeg fotgjenger i flere år. Den gangen fikk man tohjulssykkel når man var ti. Sånn var det med den saken. Jeg innbiller meg at min bror fikk en flunkende ny en, men det kan godt hende at han spedde på med egne sparepenger. Da det nærmet seg min tur, tillot ikke famileøkonomien noen dyr, ny jentesykkel. Dette var helt i starten på min trillepikekarriere (som jeg har fortalt om tidligere) og ettersom jeg stort sett brukte opp de ti kronene jeg fikk i uka i  lommepenger på gaver til de andre i familen (dette var før jeg begynte å bruke alle pengene mine på plater), hadde jeg ikke noe å bidra med selv. Lykken var derfor stor da vi fikk nyss om at familievenner hadde en damesykkel til salgs for 75 kroner. Sykkelen var ikke så moderne og fin, men det spilte ingen rolle. Det var en sykkel! Den fikk navnet Cirkeline. Etter Twistegubben var det naturlig at en sykkel må ha et navn. Cirkeline manglet bremser og hadde selvfølgelig ikke gear, men jeg skrapte sammen penger til ringeklokke, lykt og et fint, fargerikt sykkelnett til å sette på hjulet. Jeg lærte å sykle hjemme i hagen. Det var det litt unnabakke ned mot noen store steinblokker som huseieren hadde stående nederst i hagen. De fungerte som brems. Innen jeg hadde fått balansen var jeg gul og blå på en viss plass, men etter det fikk livet ny mening! Vi syklet hele tiden. Hvis vi ikke skulle noe sted syklet vi for å sykle.

Min tid som sykkelentusiast fikk en brå stopp fem år seinere etter et stygt velt med min venninne og meg på samme sykkel. Jeg har store, mørke solbriller på meg på avslutningsbildet fra ungdomsskolen og står vendt i profil. Min venninne hadde arr på armen i mange år etterpå. Kanskje hun fremdeles har.

Jeg hadde en sykkel da jeg gikk på Høskolen på Levanger. Det var en gammel, tung, mørkegrønn sykkel som jeg døpte Lars og dekorerte med blomster i kobberfarget hobbylakk. Jeg likte sykkelen og brukte den flittig fordi hybelen min lå noen kilometer utenfor sentrum, men jeg ble aldri mer glad i å sykle.

Det finnes et bilde av Twistegubben et sted, men det ligger på en ekstern harddisk og får bli med en annen gang. Lars ble aldri foreviget.

Men Cirkeline finnes det bilder av!

.

aa

.

Her er hun helt ny og jeg hadde ennå ikke lært meg å sykle. Bildet er tatt utenfor huset der vi bodde til leie i første etasje fra jeg var fire til jeg var fjorten. Legg merke til den prikkete buksa. Dette var i 1970!

.

sykkelnnn

.

Min bror og jeg på vei hjem fra sykkeltur. I det hvite huset i bakgrunnen bodde i mange år to av mine lekekamerater. Man kan skimte lekestua der vi småjentene lekte hver eneste dag. Bilen man ser litt av bak taket på det røde redskapsskuret, er en beige Volvo pv. Den gangen kunne man se forskjell på en Volvo og en Saab og en Folkevogn og jeg kan ikke huske at noen hadde andre bilmerker enn det. Ikke byttet folk ut bilene i tide og utide heller. Hadde man en beige Volvo, så var det det man hadde. I min familie hadde vi ikke bil i det hele tatt og den beige volvoen ble ofte stuvet full når alle nabolagets unger skulle på badetur og det var for varmt til å sykle de tre-fire kilometrene i motbakke opp til Sveavannet.

Sånn kan man sitte og mimre over gamle bilder.

Begge disse bildene inneholder mange flere historier, men dem kan vi ta en annen gang. Dette skulle handle mest om sykler.

Jeg må vise Ole Jakob bildene når han våkner.

Om barnebarn, Harry Potter og vakker Vadsø-vinter.

reis til planete jorden påske n.

I går kveld og i morges hadde jeg to gutter i huset. De er ikke så store og ikke er de urolige eller bråkete heller. Likevel fyller de hele huset og hele hjertet mitt når de er her.

.

gutter

.

gutter2

Morgenkos med barne- tv 06.15

.

Når dagen starter godt, er det ofte slik at den fortsetter godt. Det handler ikke om overtro, men om at man går løs på dagen med litt ekstra energi.

Det har vært en travel og innholdsrik dag og det var godt å komme hjem og finne sofaen og musikken min. Jeg har satt på en Harry Potter-film også. Jeg liker Harry Potter. Litt fordi jeg liker eventyr, men mest fordi bøkene og filmene om gutten med arret panna handler om vennskap og lojalitet. Og om håp. Det er sånt som gjør meg varm om hjertet.

Ute er det fremdeles kaldt, men det er ok! Bildene er fra barnehagetur til Røde Kors-hytta i dag. (Jeg har fått lov av Ole Jakobs barnehageassistent å publisere bilde av henne). Det er første gangen Ole Jakob går hele veien opp på egne ski. Når han har gått med familien har hatt fått sitte i pulken opp de bratteste bakkene. Derfor er det morsomt å ha disse bildene. Jeg håper de rekker mange turer før snøen smelter!

.

P1000824

.

P1000833

Kvinnedag, quizkveld og musikknatt.

kvinnedagen n

.

Det kom ikke noe spørsmål om Sirimavo Bandaranaike. Det burde jeg vel ha tenkt meg. Men nå kommer jeg i hvert fall aldri til å glemme henne. Og det kom spørsmål om når kvinner fikk stemmerett i Norge. Og om Tracy Chpman og Kate Bush og sypiker og vannkalver og sommerfugler. Og om hvem som sa at sauer er allrighte dyr. Jeg kunne noe og Trine noe. Vi hadde hjelp av en ung svenske også. Han kunne den musikken vi ikke kunne. Noe av den i hvert fall.

Vi klarte en andreplass, bare slått med ett eneste lite poeng og skulle selvfølgelig ha vunnet hvis vi bare hadde holdt fast på de første innskytelsene våre. For eksempel om at det var Kjell Bondevik som var djupt såra og vonbroten. Sånn er det hver gang. Men det er sikkert sånn for de andre lagene også.

Quiz er hyggelig.

Og nå er det helg!

,

Jeg har fått en fin gave på kvinnedagen! Denne usedvanlig begavede gutten som lager musikk som tærne til å krølle seg, slapp sin nye cd akkurat i dag. Jeg har ventet lenge, for han driver ikke med masseproduksjon. Den forrige kom i 2010 og han hadde visst ikke egentlig tenkt å lage flere. Jeg er veldig glad for at han kom på andre tanker! Dette er melakolsk, vakker, sår, intens, heftig og tidvis litt sær musikk som treffer meg så det nesten gjør vondt. Albumene er svært ulike, men stemmen er den samme og jeg kan ikke sette dem opp mot hverandre.

Jeg kan bare si tusen takk!

Jeg vet ikke hvordan livet ville ha artet seg uten musikk.

,

Previous Older Entries