Tiende desember var en onsdag. Om speidere, kokosmakroner, god suppe, kunst, musikk og kanskje litt om engler.

10

.

Jeg liker onsdager!

Dette ble en av disse dagene som får meg til å tenke på engler. Jeg tror ikke på engler. Jeg tror i hvert fall ikke jeg tror på engler. Jeg er ganske sikker på det. Men jeg tror nok at jeg tror på Gud. Sånn stort sett. Og så er det sånn at av og til når oppgavene virker litt store, så kommer det hjelp i uventet og gledelig form. Om det er engler eller Gud eller tilfeldigheter eller bare det at noen vet at de kan gjøre en forskjell jeg ikke. Kanskje er det bare et spørsmål om hvordan man ser det…

Onsdagen min bar preg av at tirsdagen hadde vært lang. Tirsdagen var fin, det var ikke det, men da jeg kom hjem til Annehuset mitt utpå kvelden eller å ha vært på farta siden halv syv, var jeg sliten og utladet og sovnet på sofaen. Når jeg sovner på sofaen altfor tidlig på kvelden, våkner jeg igjen kvart over to. Det slår aldri feil. Kvart over to er et håpløst tidspunkt å være våken på. Det er altfor seint og altfor for tidlig. Jeg er for trøtt til å gjøre, eller tenke, noe konstruktivt og for våken til å sove. Og når jeg endelig klarer å finne søvnen igjen, ringer vekkeklokka. Eller rettere sagt: Mobilen min begynner å spille en veldig myk og veldig irriterende melodi.

På jobb var det nissefest og møtedag og sånn i det hele tatt mye å tenke på.

Mellom jobb og speidermøte rakk jeg å koke en superenkel, men kjempegod suppe til guttene og meg selv. Den ble en variant av Ole Jakobs vanligsuppe:

Jeg kokte opp vann med et fedd finhakket hvitløk, en toppet teskje frisk, revet ingefær, litt hakket chili, et par finhakkede sjalottløk og en halv teskje maldonsalt. Mens dette kokte opp, delte jeg søtpotet, potet, blomkål og pastinakk i biter. Jeg puttet grønnsakene i kokevannet sammen med litt fullkornapasta og skar opp pølser av den typen som er uten skinn og inneholder litt ekstra mye kjøtt. Så lot jeg det hele koke til grønnsakene var møre. Dette ble en varmende og deilig suppe som både bestemor og ungene syntes om. Den tok rundt 15 minutter å lage!

Jeg hadde store ambisjoner for speidermøtet. Vi skulle bake og vi skulle lage ferdig julekrybbekunsten. Vi holder nemlig på med julemerket. Speiderne er flinke og supergreie, men det blir mye rot og mye å holde styr på og denne gangen var de andre speiderlederne forhindret fra å komme. Jeg var litt sliten og litt spent. Jeg tok taxi ned med guttene, for det blåste friskt ute. Da vi kom fram, sto speiderne på trappa og ventet. Og blant dem var en av Rover-jentene som til vanlig er ute i verden og studerer. Jeg ble så glad!

Og så ble alt bare fint! Kakene ble nydelige og bildene vakre.

Her kommer oppskrift på de beste kokosmakronene jeg noen gang har smakt. Nå vet jeg ikke om det er oppskriften, eller mine unge speidere som skal ha æren, men disse kakene var sprø utvendig og mye innvendig og akkurat passe søte.

Oppskriften er slik: 2 egg, 125 gram sukker, 300 gram kokosmasse, 50 gram smeltet, avkjølt smør (vi brukte «ekte» smør), 1 ss hvetemel, 1/2 ts bakepulver.

Lag eggedosis av sukker og egg, rør inn alt det andre. Lag kaker med to skjeer og stek på 200 grader til de blir gyldne (ca 10 minutter). Bruk bakepapir! Ungene lagde kakene litt større enn jeg vanligvis gjør og det kan hende det var derfor de ble så saftige og gode! Jeg skal bake dobbel porsjon selv.

Vi pyntet pepperkaker også. Det var noe Alvin likte. Han satte seg godt til rette midt oppå bordet og jobbet konsentrert. Etterpå, da alle var gått hjem og bestemor ryddet de siste restene av rot på kjøkkenet, var det nok ting som tydet på at enkelte hadde fått litt for mye sukker.

Men altså:

Speidere er helt OK.

Og onsdager er mine favorittdager.

.

speider

IMG_20141210_182935

IMG_20141210_182423

IMG_20141210_182725

IMG_20141210_192212

IMG_20141210_192315

IMG_20141210_192410

IMG_20141210_190531

IMG_20141210_191419

ssss

IMG_20141211_205847

 

Vi tar en liten julesang for onsdagen også. Kanskje den aller, aller fineste.

Syvende desember. Bare at det var i går. Om gudstjenester, løse tenner, julekake, ludo og en uvanlig vakker sang.

advent7_edited-1

.

I går var det andre søndag i advent. Og det ble en skikkelig søndag med gudstjeneste sammen med to av de fine speiderne mine, tradisjonell ludoettermiddag hos min gode venninne og adventsbesøk av guttene. Jeg hadde fersk julekake og kakao! Den ene sov seg igjennom besøket mens den andre vekslet mellom å vri på sin meget løse tann (som kom ut seinere på kvelden) og å spise veldig mange stykker julekake med smør. Det var en fin dag.

Det ble ikke noe biscottibaking denne helga. Men neste helg! Da er det helt sikkert, kanskje litt bedre tid.

Vi tar en svært vakker og svært kirkelig sang til ære for dagen i går.

Tredje desember (sånn omtrent). Om nissetelling, julekrybber, en litt alternativ middag og en fin sang.

.advent 22

,

Det gikk ikke så voldsomt bra det der med å skrive et innlegg for hver dag i adventen. De er ikke den tredje lenger, knapt nok den fjerde for den saks skyld. Det er det jeg sier; desemberdagene går fortere enn alle ande dager i året.

Men det er lov å jukse litt. Dette er min blogg og jeg lager reglene!

Etter barnehageslutt i dag (eller altså-i går, eller omvendt), tok jeg med meg guttene til Europris. Mest fordi den ligger vegg i vegg med Kiwi der man kan kjøpe middagsmat til to sultne unger og en bestemor, men litt fordi jeg visste at det var nisser der. Da Ole Jakob var liten, var han litt redd for nisser. Og da var de akkurat passe store som var å finne rundt omkring på Europris fine å øve seg på. Alvin er ikke redd for nisser, men han syntes det var veldig morsomt å telle dem. De var over alt i butikken i år også og det gikk fint med tellingen så lenge vi holdt oss til de som sto på gulvet. Vi var kommet til sånn atten, nitten da vi kom til nisseavdelingen. Da ga lillebror opp. Storebror fortsatte til han kom til hundreogtjuetre eller noe sånt. Nissetelling tar litt tid, og vi skulle på speider, så vi ble enige om å gå for kald middag. Guttene fikk velge litt hver og da ble det falukorv, brie, serranoskinke, tomater, eple, yoghurt og kiwi. Det var slett ikke noe dårlig måltid selv om Gordon Ramsey kanskje ville rynket litt på nesen!

På speidermøtet jobbet vi med julemerket, og ungene ble satt i gang med å lage julekrybbebilder.

Ole Jakob var ivrig. Han tegnet en høygravid Maria på vei til stallen sammen med Josef og et bitte lite esel. I stallen ville han ha en gris. «Sant ingen kan vite hvordan grisen i stallen så ut, bestemor?» sa han. Og så klippet og tegnet han en med prikker og skjegg. Jeg er ikke så helt sikker på det med grisen, men det er Ole Jakobs julekrybbe han lager reglene! To av de eldste speiderne og bestemor assisterte med å lime papirbiter på bildet. De to patruljene begynte også på hvert sitt bilde. Dere skal få se alle de ferdige produktene neste onsdag.

Alvin og Trine lagde en helt alternativ krybbe.

Da vi kom hjem, så vi litt av Jul i Flåklypa. Så var det lesetid og nattasangtid og så sovnet både store og små. Dermed ble det ikke noe blogginnlegg. Jeg rakk ikke en gang å sende inn svaret på Sebastians kriminalmysterium enda jeg hadde løst det.

.

IMG_20141203_211743

IMG_20141203_212014

IMG_20141203_212612.

Vi må ha en liten sang. Denne er vakker.

 

Advent! Om dorulldetektiver, historieforedrag, julemesser, allsang, fredslys, sovende barn og kunst.

nissen kommer_edited-1

.

I dag tikket det inn melding om at Sebastian er på plass med årets dorullkalender. I år handler det om kriminalmysterier og det er sånt som jeg liker.

Og så ble det en påminnelse til meg om å begynne å skrive igjen. Det har vært stille på bloggen min lenge nå og jeg har savnet den!

Adventen er en gylden anledning til å komme i gang igjen.

Her i Vadsø er kulturuka nettopp avsluttet. Det er fine, travle dager. I år ble det travlere enn jeg hadde forventet, men det skal vi ikke dvele ved her. For mest av alt var det fine dager! Speiderne har hatt kafeer og Atelier Fri Strek har hatt utstilling. Jeg har vært på foredrag med Einar Niemi om Finnmark og 1814 og på allsangkveld med Mannskoret sammen med min ludovenninne. Der sang jeg for første- og forhåpentligvis siste gang «Blue Hawai» i full offentlighet. Det er en sang jeg ellers ikke en gang ville sunget i dusjen. Men det var  litt koselig. Jeg må innrømme det. Allsang er fint. Og vi sang andre sanger også. Sånn som «Nordnorsk Julesalme» og «Lys og Varme» og «Kjærlighetsvisa». Sånne sanger som det er helt ok å synge sammen med kjente og ukjente i byens storstue.

Jeg har handlet julegaver på julemessa og og snakket med masse folk. Og så har jeg vært på lysmesse med speiderne mine, på julegrantenning og på korpsets adventskonsert. Akkurat sånn som jeg gjør det hvert år.

Men i år var det en ting som helt spesielt, og som står igjen som det sterkeste og fineste minnet fra kulturdagene: Kvart på syv søndag morgen, troppet en gruppe store og små speidere opp på hurtigrutekaia for å ta i mot fredslyset fra Betlehem. Dette er en flamme som opprinnelig ble tent fra den evige flammen som brenner i Fødselskirken i Betlehem. Flammen ble bragt til Europa på åttitallet og er spredt rundt i verden som et symbol og en påminnelse om å arbeide for fred. Ole Jakob, to av de litt større speiderguttene og jeg bar lykta fra hurtigrutekaia, over øybrua og opp til kirka gjennom en mørk og stille by. Det var en god opplevelse. Etterpå slo Ole Jakob meg i Vadsøspill, og så sov han på magen min i to timer. Det tar på å stå opp klokka seks og delta på et så viktig oppdrag! På lysmessa ble alle lysene som speiderne bar, tent fra fredsflammen.

Julestri?

Tjah!

Jeg har kjøpt julegaver. Og så har jeg kjøpt tynnlefser på julemesse, fått multer av en kollega og verdens beste, lekre flortynne krumkaker av en tidligere kollega. Hun er en voksen dame godt oppe i syttiårene, men hun baker til meg hvert år mot en flaske vin. Det er en god handel.

Og i morgen er det endelig meldt snø!

Så da blir det nok jul i år også.

Og hvis jeg skynder meg litt nå, så rekker jeg nesten å poste dette innlegget mens det fremdeles er 1. desember.

Men vi må ha med noen bilder:

IMG_20141130_080759«Nordlys» kommer.

IMG_20141201_003937Og legger til kai

IMG_20141130_080946Med fredslyset.

IMG_20141130_084229Noen hadde klart å stå opp.

IMG_20141130_081048Ole Jakob var med på å bære lyset over brua…

IMG_20141130_235249og opp til kirka.

IMG_20141130_084844Etterpå slo han meg i Vadsøspill.

IMG_20141130_122333Før han sovnet på magen min.

IMG_20141130_130226Etterpå var han opplagt og klar for lysmesse!

fri strek

fri strek 2Og så noen glimt av årets bilder på utstilling!

Og helt til slutt, denne. Ingen kulturuke uten!

Bare et lite livstegn helt på tampen av en veldig god dag.



goethevinter3

.

Det har blitt lenge mellom innleggene mine i det siste. Jeg har savnet å skrive og akkurat nå har jeg mye å skrive om. Jeg mangler bare kabelen som er nødvendig for at bildene som skulle illustrere teksten skal komme seg fra mobilen til pc-en. Så alt det jeg har lyst til å skrive om, får jeg skrive i morgen. Her er en liten smakebit.

Kvelden min er på vei inn i natta.

Det har vært en god dag og jeg har lyst til å holde fast ved den så lenge jeg kan. Så får det ikke hjelpe om jeg blir litt trøtt i morgen tidlig.

.

I dag har jeg hatt gode samtaler som har gitt meg nye tanker.

Jeg funnet musikken min.

Og et godt dikt:

Where the sidewalk ends

There is a place where the sidewalk ends
and before the street begins,
and there the grass grows soft and white,
and there the sun burns crimson bright,
and there the moon-bird rests from his flight
to cool in the peppermint wind.

Let us leave this place where the smoke blows black
and the dark street winds and bends.
Past the pits where the asphalt flowers grow
we shall walk with a walk that is measured and slow
and watch where the chalk-white arrows go
to the place where the sidewalk ends.

Yes we’ll walk with a walk that is measured and slow,
and we’ll go where the chalk-white arrows go,
for the children, they mark, and the children, they know,
the place where the sidewalk ends.

Shel Silverstein

.

Jeg har til og med skrevet et selv:

Jeg vet ikke svarene.

Jeg trenger dem ikke heller.

Ikke akkurat nå i kveld.

Denne kvelden

vil jeg vie til

spørsmålene 

og alternativene

og det naive håpet.

.

Så da mangler vi et bilde.

Jeg liker dette. Det er blitt vinter i min lille by. Bildet er fra i fjor sommer.

.

a2

Endelig høst!

today

.

Det er høst. Det er mørkt og det har regnet og blåst i hele dag.

Og så er det onsdag.

Og i senga mi sover det en småskitten og sliten liten gutt. Han sovnet med et smil om munnen.

Det er på sånne kvelder at livet i helt ok.

I sommer har vi hatt speidermøter hver onsdag, og de som har hatt lyst og anledning har kommet. Jeg har hatt lyst og anledning hver gang og det har stort sett Ole Jakob også. I dag syklet og gikk vi begge veier. Det foregår slik at han sykler foran og jeg halser etter. Det er en fin måte å mosjonere gamle bestemødre på. Fra Ole Jakobs hus til speiderhytta og tilbake til Annehuset, er det noe sånt som seks kilometer.

I dag kom det to fine elleveåringer i tillegg til oss og vi bestemte oss for å starte arbeidet med vinterveden. De store kappet og foreslo raskt at Ole Jakob kunne stable. De jobbet hardt alle tre. Jeg jobbet ikke så mye når sant skal sies. Jeg sto mest på verandaen i ly for regnet og smilte.

Ole Jakob er oppfinnsom og løsningsorientert og fant raskt ut at det var lettere å bære veden opp på verandaen i den baljen vi pleier å hente vann til å slukke bålet med i. Han fant også ut at det var lettere å hoppe ned fra verandaen enn å gå trappetrinnene. Og for å få bedre balanse, tok han baljen som hadde vært full av våt, skitten ved på hodet hver gang han hoppet.

Da guttene følte for en pause gikk vi inn i hytta og undersøkte alderen på gamle bøker og sølvskjeer. Så sang vi speiderbønnen. Guttene hadde allerede tatt på seg sykkelhjelmene så for en gangs skyld beholdt de luene på. Jeg er helt sikker på at Gud så litt stort på det.

Ole Jakob ville sykle med de store ned hytteveien til brua over elva. Jeg tjuvstartet og måtte hoppe opp i lyngen da de kom syklende. Ole Jakobs øyne lyste som stjerner i det svarte, skitne fjeset der han syklet side om side med de to store, snille guttene gjennom søledammer på størrelse med små innsjøer.

Det regnet hele veien hjem også.

Og det begynte å skumre.

Det var en fin tur.

Sånn er det.

Det er sånt jeg liker.

.

IMG_20140820_175502

,

Mens vi ventet på de store, nøt Ole Jakob følelsen av regn i ansiktet og kokte fiskekaffe. En femåring med tilgang til regnvann trenger svært lite annet for å ha det fint.

.

IMG_20140820_175855

IMG_20140820_213314

IMG_20140820_184040

IMG_20140820_182924

.

Helga var forresten også fin. Den nøt jeg sammen med lillebror. Vi gikk til byen der vi spiste is og lekte på lekebutikken. Og vi gikk søndagstur i skogen sammen med min ludovenninne.

.

IMG_20140816_122107

IMG_20140816_133428

IMG_20140816_200201

IMG_20140817_114410

IMG_20140817_161659

IMG_20140817_152119

Leirliv. Asker 2014. TETT PÅ.

Leirmerke_Asker_2014

 

Hvis man ikke har vært på speiderleir, er det vanskelig å forklare. Folk skjønner det med med å bo i telt og lage middag på bål.

Og utedoer!

Men så er det alt det andre:

Musikken, smilene, unger som går med rare hodeplagg og sammenbundne hender og hun(d)ved i bånd for å få leirfresmerke, eller skilt med «free hugs«. Eldre unger på ekspedisjon til hovedscenen med hunvedski, lue, votter og full oppakning i sommervarmen, de små, hyggelige samtalene i dokøen tidlig på morgenen, den uendelige gleden ved en dusj (opptjent ved å vaske doer klokka seks om morgenen), det at alt tar tid, ungene som får venner i andre grupper, kaffen, speiderbutikken, gleden over at byggverkene reiser seg, følelse av at kroppen blir lettere og sterkere fordi man går og går (på do, for å hente mat, for å lade telefoner, for å gå på leirbål, for å hente vann, for å gå på do igjen), stoltheten over våre egne, flotte speidere som overlever haiken, nattverdsgudstjeneste under åpen kveldshimmel…

Det passer muligens ikke for alle, men det passer for meg.

Det passet for Ole Jakob også. Det er jeg glad for!

 

Spent gutt på flyplassen:

IMG_20140801_145303

 

Vi tok en liten hvil og en pizza i asker sentrum før vi dro til leiren:

asker sentrum

 

Ole Jakobs mamma er kjempesterk!

IMG_20140801_165141

 

Saging er viktig når man er på leir:

IMG_20140802_123647

 

Surring også. Speidere bare surrer

IMG_20140802_123534

 

Oppvask i friluft og lett regn går som en lek:

IMG_20140802_124120

 

Ole Jakob surrer en vennskapsdukke. Den ble til mamma:

IMG_20140804_225926

 

Mathenting er fin trim og går lett når man har en god tralle:

IMG_20140804_180735

 

Superpatruljen lagde dekorasjoner til scenen:

IMG_20140804_180117

 

Speiderne har en grønn profil og Ole Jakob lagde pantestasjon. Det ble mange flasker i varmen:

IMG_20140805_084838

 

Etter hvert tok leirområdet vårt form:

 

IMG_20140804_230350

 

Inngangsportal med plattform er alltid bra:

IMG_20140805_161500

 

Men vi må nok øve litt før vi kan pionere på dette på dette nivået:

IMG_20140804_054921

 

Ole Jakobs mamma kjøpte knutekort og knyttet en apehånd:

IMG_20140806_195754

 

Ole Jakob sjekker om det smaker godt med kremert marshallow i kakaoen. (Det gjorde det visst):

IMG_20140805_212610

 

Ole Jakob har endelig fått masse merker på leirbålskappa si! Dette er hans andre landsleir:

IMG_20140805_193602

 

For å få leifresmerke måtte man gå sammenbundet i to timer:

IMG_20140802_174154

 

Det var godt med en liten vannkrig i varmen:

IMG_20140807_144804

IMG_20140807_144640

IMG_20140807_144721

 

Ole Jakob ville være med på konsert med leirbandet:

IMG_20140808_144606

 

De heter TV experience og var leirband på Røros for åtte år siden også:

IMG_20140808_144720

 

Det var ikke det at han ikke likte musikken. Man blir bare litt trøtt og sliten av leirlivet.

IMG_20140808_144759

 

Siste dag på leir var det tivoli/marked med yrende liv og utallige boder. Våre jenter hadde neglesaong, andre hadde spykasser, pionerte karuseller, brusassestabling, hårvast, massasje, eksotisk mat, grønne pannekaker, tralletaxier…

Og sukkerspinn:

IMG_20140808_143647

 

Og så kom leiravisa:

IMG_20140809_004143

 

Og Kasper, som Ole Jakob liker veldig godt kom på besøk. Han har akkurat startet i ny jobb og rakk ikke leir i år.

IMG_20140808_195740

 

Det kommer nok noen flere bilder i morgen. Kanskje til og med noen uten Ole Jakob.

Vi avslutter for i dag med leirsangen!

 

Previous Older Entries