God morgen!

Life is what happens to you
While you’re busy making other plans.
John Lennon


Om John Lennon.

Jeg skulle jo mate stikkordene mine så det kunne bli store og fete!

For de som aldri blir helt ferdige med Beatles: Dette er John Lennons søster Julias beretning om sin bror. Jeg synes boka er ærlig, rørende og personlig. Og den gir et nytt innblikk i historien om disse fire mytene som selvfølgelig var mennesker som alle andre. Julia legger på ingen måte skjul på at hun satt større pris på svigerinne nummer en enn svigerinne nummer to . Tidvis bærer boka kanskje litt for stort preg av det. Men den anbefales!!

 

Jeg kjøpte min utgave på ARK for et år siden eller noe sånt.

 

Om bursdager og Beatles.

Jeg har kåret den fineste sangen. Det står jeg ved. Den sangen forandret mitt forhold til musikk. Men mannen bak sangen (hvis noen er forvirret nå, snakker vi om Greg Lake), har sagt:

As I said to Ringo, I was in a successful Rock N Roll band. He was in a band that changed the world. That’s the difference.

Jeg hadde min aller første virkelige opplevelse med Beatles i et bursdagsselskap da jeg var 6-7 år tror jeg. Bursdagsbarnet het Gry. I de fleste bursdagssselskaper på den tiden spiste man loff med servelat og fikk kake og Donald-brus i små flasker. Kakestykkene måtte bli stående oppreist på asjetten. Ellers ble man ikke gift. Og så var det en slags lek eller regle med brusen også. Når man hadde drukket litt av den, var man på vei ut døra. Etter hvert ble man påkjørt, kom på sykehus osv. Og når flaska var tom, var man «død». Etter maten pleide vi å leke «flasketuten peker på» og «kyss, klapp eller klem». Hjemme hos oss var det sånn at min kreative far lagde adjektivhistorie til oss. Det var sikkert taktisk lurt for å roe ned litt. Jeg var egentlig ikke så glad i bursdagsselskaper. Jeg var et veloppdragent og forknytt barn, og jeg hatet når ble ble bråk og kaos og noen ikke oppførte seg.

Men hos Gry var alt litt anderledes. Hun var et år eldre enn meg, og bodde i nabohuset i et par år eller noe sånt. Jeg husker at hun hadde tykt brunt hår og at jeg syntes hun var så pen. Og så var hun rolig og hyggelig. Men hun hadde astma, og noen ganger kunne hun ikke komme ut og leke. Faren til Gry var kunsnter. Jeg tror han jobbet med reklame. En gang malte han et nydelig veggmaleri i et kjellerom på gamleskolen der vi ungene hadde en hobbyklubb. Det sto «GRUASTUA» skrevet med vedkubber som bokstaver, og så var det fugler som fløy rundt. Det var det vakreste jeg hadde sett. Jeg vet at det er slått plater eller panel på veggen nå. Men jeg lurer på om veggmaleriet er intakt under. Jeg håper det.

Jeg skal prøve å navigere meg tilbake til Beatles: Grys foreldre var nok litt moderne, og så var de innflyttere. Innflytter var ikke nødvendigvis noe positivt ladet begrep for innfødte Gruafolk. Men vi var også innflyttere. Mamma var på toppen av det hele dansk, og ble kalt » den danske fruen» av de som ikke kjente henne. De som kjente henne, kalte henne Bunsje, fordi pappa pleide å alle henne honeybunch da de var nygifte. Ok, det har virkelig ikke noe med saken å gjøre. Poenget er at hos Gry var bursdagene  anderledes. Vi fikk morsomme små skåler med nøtter og smågodt, og i stedet for » flasketuten», fikk vi danse twist!

Før det var Beatles noe jeg hadde hørt om. Det var spesielt «she loves you» og «yesterday» som gikk på radioen hele tiden. En av kameratene til broren min sang : «slaskos yeah, yeah, yeah». Jeg visste at det skulle være «she loves you» selv om jeg ikke kunne engelsk.

Jeg husker at jeg først ble forferdelig sjenert da vi skulle danse. Det hadde jeg aldri gjort før. Men Gry oppmuntret meg, og etter hvert kastet jeg meg ut i det. Jeg, som bare hadde hørt på barneplater før, fikk en himmelstormende opplevelse av musikk som noe helt annet en en melodi med en tekst til. Jeg ble innviet i noe nytt. Verden ble aldri helt den samme. Jeg husker ikke hvilke sanger vi danset til utover denne. Og å velge mellom Beatlessanger er umulig. Dette er ikke min favoritt, men den første sangen jeg husker fra the band that changed the world.

 


Marit.

Jeg eide – som ivrige lesere kanskje har fått med seg- en rød platespiller i plast. Min bror hadde kassettspiller. Det var litt kulere. Kassettspiller var lettere å ta med seg rundt omkring, og man kunne høre på musikk utendørs uten at noe ble ødelagt. Plater fikk lett riper og hakk. Kassetter hadde sine svakheter de også. De ble slitt  og grøtete i lyden når de ble spilt for mye. Men det verste var når båndet rotet seg ut av kassetten og inn i spilleren. Da måtte man først prøve å lirke det løs uten at det røk eller ble for krøllete. Og så måtte man bruke en blyant og forsiktig spole det på plass igjen. Som regel ble lyden aldri helt bra igjen etter en slik operasjon. Det var to typer kassetter. Ferdige innspilte (min bror hadde alle av Creedence Clearwater Revival), og opptakskassetter. Vi tok opp musikk fra ti i skuddet på radio og av og til fra TV. Da måtte vi sette mikrofonen inntil høytaleren og håpe at pendeluret ikke begynte å slå fem slag midt i favorittsangen.

Men hvem er så Marit ? Jeg kommer til det:  Det var ikke bare kassettene som ble ødelagt. Noen ganger var kassettspilleren også i ustand og ble sendt til reparasjon. En gang kom den tlbake fra reparatøren med en opptakskassett merket «Marit» sittende i. Min bror- som var snill og ordentlig- var oppttat av at den ukjente Marit skulle få kassetten tilbake, men ettersom vi aldri fikk vite hvem hun var, ble kassetten hos oss og fikk navnet «Marit- kassetten». Det eneste vi vet om Marit , er at hun hadde sans for god musikk. Jeg falt pladask for «oh my love» med John Lennon. Jeg visste ikke da hvem som hadde laget sangen, men jeg elsket den. Kassetten tilhørte ikke Ole, og jeg tror han hadde samvittighetskvaler hver gang han hørte på den. Men jeg snek meg til å høre denne sangen om og om igjen når jeg var alene hjemme.