Tidlig oppe. Og referat fra en innholdsrik feriedag.

,

Jeg våkner alltid klokka seks.

Jeg har allerede jobbet meg gjennom to presskanner med kaffe (ok, jeg har en liten presskanne), løst ferdig et par gamle kryssord, begynt på biografien om Bruce Springsteen, sett en episode av Home Takeover (uten lyd fordi Greg synger for meg) og spist et stykke Brie med fikenmarmelade og en plomme til frokost.

,

Det er omtrent sånn jeg har sett for meg resten av dagen forresten. For det blir travelt i morgen (Da er det Allehelgenssøndag og det skal jeg fortelle mer om i morgen.) Og det var en innholdsrik dag i går.

,

I går hadde jeg feriedag.

En fin feriedag.

Men ikke en slapp en.

Lillebror og jeg fulgte storebror i barnehagen før vi spaserte til byen for å handle julegaver, møte mamma for å få pupp, finne vinterjakke til bestemor og teste ut den fine, nye kaffekroken på Libris (med runde, røde stoler som matcher lampene og en alltid like blid Helvi som kommer med prøveeksemplar av en fin kokebok som man ender opp med å kjøpe til sin svigersønn sammen med gårsdagens Dagblad som man får på kjøpet. Ikke fordi det er gårsdagens, men fordi gårsdagens Dagblad er det Dagbladet man får tak i Vadsø klokka elleve om formiddagen).

Beklager den litt for lenge setningen.

.

Og så var det tid for å hente storebror igjen.

Han hadde fått velge mellom å være i barnehagen og å være med til byen og valgte begge deler.

Det ble et langt besøk på lekebutikken der Ole Jakob viste meg at han egentlig ønsker seg absolutt hele varelageret i julegave. Bortsett fra Spidermanmatboksen. Selv om han elsker Spiderman. Jeg må fortelle om lekebutikken vår som også har et stort utvalg av utstyr som barnevogner og stellebord og den slags. Der har de satt inn en stor sofa til slitne bestemødre og ammende mødre. Der det alltid står kaffe og frukt og kjeks framme. Og så er det et tog ungene kan sitte i og få seg en togtur på skjerm. Uten å putte på mynter! (Vadsøunger får jo ikke så mange andre togturer…). Og et lekehjørne for små lillebrødre. Det er en vinn-vinn situasjon når man har med seg en treogethalvtåring som klarer å gå rundt og se med øynene uten å røre og rive ned. Etter en time ser man seg forpliktet til å kjøpe noe og dermed er både kunden og personalet fornøyd.

Og så måtte vi på kafé. For det hadde bestemor lovet. Ole Jakob koste seg veldig med klistremerkeboka vi kjøpte på lekebutikken og lillebror lekte med lego.

Helt til neste kafebesøk som var en middagsavtale på vår nye Multikulturkafé der middagen smaker godt uten å koste så mye og der man kan be om et brød med ost til lillebror (selv om han endte opp med å spise ganske mye av bestmors litt mer smaksrike mat). En venninne har fått den gode ideen å av og til sende ut en sms til en gruppe venner om middagstreff. Og så kommer de som vil. Mammaen kom også. Hun har lang arbeidsdg og lang middagspause.

Pappaen trodde han skulle komme. Men pappaen hadde viktige møter og de viktige møtene varte og rakk…

Og plutselig nærmet det seg sengetid for to små gutter. Barnevogna var full av mel og julepapir og rene bleier og god ost. Og da er det man tyr til taxi. Det var bare det at det nettopp hadde landet et fly. Og da er inger taxi ledig. Vi ventet og ventet i gangen på mammas jobb. Ole Jakob lekte at trappa var ferga og flyttet inn under den. Han fikk lokket med seg lillebror og gamle bestemor så for seg et scenario der jeg måtte krabbe innunder for å dra dem fram. Da de flyreisende endelig var kommet seg hjem til sine hus, var det ikke så lett for taxisjåføren å få barnesetet på plass. Lillebror tok plass i førersetet så lenge og tok ventingen med humør.

.

Og så kom vi oss omsider hjem igjen til det brune huset.

Storebror måtte hjelpe til med å legge lillebror før han og jeg kunne sette oss i sofaen utenfor rommet og nyte en vanilje-Skyr.

Da var bestemor sliten.

Skikkelig ordentlig sliten

Så sliten at jeg måtte pine meg våken for få se denne mannen som er nesten like kjekk som Johnny Depp og Stellan Skarsgård og som bare blir kjekkere med årene bli intervjuet at en helt annen enn programlederen. Det var et bra Skavlan-øyeblikk!

.

En fin dag altså.

Men det er ett øyeblikk…

…Et tre sekunders øyeblikk fra hele dagen som ga meg den varme klumpen i magen som fremdeles er der. Det var ikke noe jeg ikke har sett før. Tvert imot. Men det er kanskje nettopp derfor det er så fint.

Ole Jakob forsto at bestemor trengte hjelp med å legge lillebror. Han hentet vann på tåteflaske og satte seg ned i storsenga og leste høyt fra Ole Jakob på bytur. Den kan nemlig menneske- Ole Jakob nesten utenat.

Og så hørte bestemor at det gikk i trappa.

«Hvem tror du kommer nå?» spurte jeg.

Ole Jakob lyttet. Til han kjente igjen skrittene og var helt sikker.

«Pappa!»

Og så brer det seg et uttrykk av ren lykke i det allerede blide fjeset.

«Det e pappaen min!»

Og så fikk begge guttene komme på stua og kose litt. Fordi pappaen er helt enig med bestemor i at ubegrenset kjærlighet er viktigere en konsekvente leggetider. I hverfall på en fredagskveld etter en lang og begivenhetsrik dag.

Og når man har savnet hverandre litt.

,

                     

Fillern!

Det er 29. februar og jeg har glemt å fri til Johnny Depp 😦

Er det noen som har telefonnummeret hans?

Hvis ikke får jeg bare vente til 2016.

Det er ok.

Det er helt fint å være singel.

.

Travel dag ? Aktiv dag! Litt sliten.

Det har vært en aktiv dag med fjelltur med ungene i arbeidstida, tur til Mortensnes med personalet rett etter arbeidstid og en økt i atelieret rett etter det igjen.

Jeg stinker bålrøyk, hendene mine er fulle av maling ( jeg har litt i håret også tror jeg)

og jeg har vondt i det vonde beinet mitt.

Det er sånne kvelder man kunne ha tenkt seg at Johnny Depp kunne ha stått der når man kom hjem med et skummende, velduftende bad klart og kanskje et glass champagne.

Og levende lys på badekarkanten?

Det er bare det at jeg ikke har noe badekar.

Jeg får ta meg en dusj og koke meg en kopp kaffe.

Sånn er det.

,

Bilder fra kvelden:

Mortensnes

Atelieret med mitt påbegynte bilde

Detalj fra påbegynt bilde

Redskap

Det er ikke første gangen…

… at postvesenet roter med posten min.

OK.

Jeg kan leve med at noen spiser opp den danske spekepølsa og stjeler strømpebukser og hårkurer fra pakker og sender resten videre.

At brev bruker lenger tid mellom nord og sør enn hest med kjerre ville brukt.

At pakker forsvinner i løsa lufta uten at man har krav på å få innhold eller porto refundert fordi man har fulgt postens eget råd om å sende det som brev…

Alt sånt kan jeg leve med.

Men at de har rotet bort bursdagsinvitasjonen fra Johnny Depp!!!!!!

Julegaveønske.

OK, jeg begynner å innse at det ikke blir noe av dette:

Ikke ser det ut til at jeg kommer til å møte Johnny Depp på kjærlighetsstien heller. Dessuten tok min turvenninne, damen jeg er støttekontakt for, meg fatt sist søndag: «Anne, Johnny Depp har kjærest. Hun heter Vanessa!»

OK.

Det er greit.

Vanessa kan beholde han. De har vel barn også. Så det er best å ikke rote det til.

Men jeg kan vel ønske meg denne til jul?

Bønn for drømmen.

I dag skal jeg gå tur på kjærlighetsstien sammen med den hyggelige damen som jeg er støttekontakt for. Sist møtte vi hverken Supermann eller Johnny Depp. Egentlig møter vi aldri noe noen kjekke menn der på kjærlighetsstien.

Men Varangerfjorden var blank som et speil og sola skinte.

Og vi er veldig glade i hverandre min turvenninne og jeg!

I dag skal vi ta med kaffe til meg og te til henne. Og et sitteunderlag til oss hver.

Og så kan vi sitte og se utover fjorden.

Uten å si så mye.

BØNN FOR DRØMMEN

Jeg frykter den kalde,
altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet -.

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
Grenenes friksjon
mot stømmende luft -.

Hans Børli

I disse tider da alle skal realisere seg selv.

Fra min yndligsfilm om Gilbert Grape:

Becky har spurt Gilbert hva han ønsker seg i livet. Han ramser opp hva han ønsker for familien sin.

Becky : Tell me what you want for yourself.  Tell me what you want as fast as it comes to you.
Gilbert: I wanna be a good person.

Previous Older Entries