Om hjemmelaget forkjølelsesmedisin og skriving.

blå n n

,

Jeg skulle slappe av litt på sofaen .

I ti minutter eller noe sånt.

Og så var det plutselig kveld.

Sånn går det noen ganger.

.

Nå har jeg skjenket meg et glass vin og funnet fram kryssordet som min svigersønn kom med til meg i bytte mot to fine gutter som var på bestemorbesøk i formiddag. Jeg har aldri prøvd å kombinere vin og kryssord før. Vi får se hvordan det går.

Sist jeg prøvde å kombinere seriøse skriveoppgaver med alkohol, gikk det ikke så bra. Men det er allikevel et fint minne. Jeg var nygift og barnløs førskolelærerstudent. Jeg hadde en stor skriveoppgave som jeg var kommet på etterskudd med fordi vi fikk hyggelig besøk som ikke gikk hjem før det strengt tatt var sengetid. Og så var jeg førkjøla! Jeg hadde feber og hodepine og vondt i halsen og hutret og frøs i den den trekkfulle leiligheten vi bodde i. Dette var i Trøndelag og der var det gjerne lett å  få tak i litt hjemmelaget blankt som kunne blandes i kaffen eller teen. Jeg holdt meg langt unna denslags. Det smakte ikke godt. Men denne kvelden kom min mann med en kopp spesialte til meg. Jeg husker kruset, som var stort og av tykk keramikk og hadde et bilde av hestehov på seg. Og jeg husker lukta av kirsbærte og gjær. Jeg vet ikke helt hvilket blandingsforhold han hadde brukt, men etter den første slurken smakte det plutselig himmelsk. Det burde ha advart meg. Jeg ble helt varm. Og svært kreativ! Jeg skrev ferdig oppgaven og krøp til sengs, tett inntil ryggen på denne omsorgsfulle mannen som helt sikkert bare ville meg vel, men kanskje hadde glemt å ta med i betraktning at jeg var lite vant med denne typen forkjølelsesmedisin. Neste morgen skulle jeg lese igjennom oppgaven og gjøre de siste rettingene før jeg skulle på skolen. De første par sidene var jeg riktig fornøyd med. Her var fagstoffet drøftet og kildehenvisningene korrekte. Fra side tre og utover var det bare svada. Ren svada! Det er ingen annen måte å si det på. Jeg hadde fylt flere sider med meningsløst vrøvl. Sidene havnet i den rare, hvite vedovnen på kjøkkenet som alltid sto og hoppet. Det var en svært kald leilighet. Oppgaven ble ikke levert til tiden og jeg har aldri rørt blank sprit siden. Verken i te eller andre former.

 

 

Kryssordmorgen. En hyllest til en litt glemt heltinne. Og et høstord.

,

Jeg innrømmer det gjerne; jeg hadde ikke klart Rolf Hansens kryssord uten hjelp av kryssordbøker. Min far lærte meg å bruke dem og de er fremdeles- i disse internettider- det beste hjelpemiddelet. Jeg har flere. Blant annet to gamle av Villa Thrap Wahl  som antakelig var den første i Norge til å lage kryssordbøker og som jeg tror må ha vært inspirasjonen for alle som har laget dem etter henne. Jeg har ikke klart å finne ut så mye om denne damen, men jeg har alltid hatt et bilde i hodet av henne som en Miss Marple-lignende liten dame. Hun levde fra 1888 til 1968 og har i tillegg til ordbøker også gitt ut kokebøker for barn og noen få andre bøker.

Men min far hadde en historie om henne. Jeg aner ikke om den er sann. Men som ha selv pleide å si: «Hvis det ikke er sant, er det i hvert fall godt ljugd.»

Min far pendlet mellom Hadeland og Oslo med tog i veldig mange år. Turen tok godt over en time hver vei og han hadde ofte et kryssord og Villa Thrap Wahls kryssordbok i den brune arbeidsveska si sammen mad matpakka. En gang han satt med kryssordet sitt, satt det en eldre dame overfor han. «Jasså, du bruker kryssordbok«, sa hun strengt. «Synes du ikke det er å jukse?«. Min far la da ut om kryssordbokens fortreffelighet hvorpå damen presenterte seg som Villa Thrap Wahl.

.

Jeg nyter en rolig morgen.

Ole Jakob leker. Jeg drikker kaffe og løser kryssord og ser på Bonanza og dikter høstord.

Det er en helt grei form for multitasking.

.

Sein september

Et tørt, gulbrunt blad

klorer seg fast for livet.

Det er meldt kuling.

.

Min søndag. Om høstfarger, barnebarn og Rolf Hansen.

Vi har hatt en praktfull høstdag i den lille byen min her langt mot nord i dag.

.

,

Guttene og pappaen var på søndagstur til storebrors barnehage og jeg ble invitert dit på kaffe og ferske rundstykker. Ole Jakob ville ha meg til å skli i storsklia. Jeg vegret meg. Det sliter på bukserumpa å skli og jeg er alltid livredd for å gjøre noe som helst som kan ødelegge ryggen min igjen. Så jeg siktet mot bordet der kaffen sto.

Men han tok handa mi «Du tør det når æ holder deg i handa, bæstemor. Da går det bra«.

Så vi skled.

«Oi» sa jeg.

«Gikk det bra?» spurte han og hjalp meg opp.

Det gikk bra.

Etterpå måtte jeg se på alt han tør i klatrestativene og på lillebror som hadde fått sansen for dissa.

Og så ble Ole Jakob med meg og min ludovenninne på tur. De kommer godt overens de to. De har samme humor og jeg må innrømme at jeg ikke alltid henger helt med.

«Du kryper som en villsvin» sier hun.

«Du er en duk» sier han.

Og så knekker de sammen i krampelatter begge to og Ole Jakob triller ned fra benken.

«Det gikk bra bæstemor. Det gikk fastikk bra!»

.

,

Nå er det kveld. Og jeg er bare nesten alene.

Jeg har presentert han for dere før, mannen jeg liker å tibringe en rolig søndagskveld sammen med.

Den perfekte mannen;

intelligent, humoristisk, underholdende og akkurat krevende nok til å holde meg i ånde.

I dag har han utfordret meg med ordet ekseget. Jeg vet hva det betyr, men ikke hva han vil fram til.

Heldigvis er kvelden ennå ung.

,

På tampen av en god dag.

Jeg hadde ikke tenkt at det skulle skje så veldig mye i dag.

Jeg skulle slappe av, rydde litt og ta meg en tur til byen i finværet.

Men så skulle det vise seg å bli en ganske begivenhetsrik dag med mye sosialt samvær og mye glede.

Og indian summer i Vadsø.

Jeg begriper virkelig ikke hvorfor vi ikke opplever en befolkningseksplosjon i den lille byen vår.

Vi har riktignok ikke så mange ledige boliger, men det har bodd ti mennseker i Annehuset før, så bare gi meg beskjed så skal jeg slå opp feltsengene.

Jeg må bare rydde litt først.

.

Jeg har faktisk hatt et kort, men godt møte med min indre husmor i dag også.

Det var før andre folk begynte å ta kontakt:

«Skal du til byen? Æ kan hente!»

«Kan du passe Alvin litt? Vi skal plukke blåbær.»

«Jeg er på hytta nå. Kommer du på et glass vin?»

.

Nå er det bare meg

(og Greg og Rolf.)

Og en god kopp kaffe.

Morgendagen blir også sosial.

Det er veldig godt å ha gode venner.

Og barnebarn.

Jeg er heldig.

,

Men det er veldig godt å trives i sitt eget selskap også.

,

     

.

Mine gode venn Rolf. Om å løse kryssord en stille søndagskveld.

.

Ok, Rolf Hansen er kanskje ikke en venn i ordets egentlige betydning ettersom han ikke vet at jeg eksisterer.

Men han er et menneske som bringer glede i livet mitt hver eneste helg.

Og litt ergrelse.

Varierende grad av ergrelse.

Rolf liker å lage lange ord.

Som litteraturnyterfavoritteie og flombegresningsanordning og overfladiskhetsekspert.

Det er det som gjør kryssordene hans spesielle og morsomme.

Eller spesielle og irriterende.

Nå står jeg fast på logaritme-ett-eller-annet og overflødighets– ett- eller -annet.

Det er ganske irriterende.

Når det gjelder logaritmen er jeg unnskyldt.

Logaritmer er ikke noe jeg forstår meg på. Heller ikke når de dukker opp i kryssord.

.

Vet dere forresten hvem Tsedenbal var? Eller Aistulf? Eller Ahriman?

Jeg vet det nå.

Ingen av dem var spesielt hyggelige fyrer. Så mye kan jeg si.

.

Men jeg tror Rolf Hansen er en hyggelig fyr.

Og uansett er jeg dypt takknemmelig for all glede han har gitt meg.

Og for at han hjelper meg med å holde hjernen skjerpet og bringer meg kunnskap om gamle konger, onde ånder, bekkasiner, elver i Russland og byer i Belgia.

.

Tusen takk, Rolf!

Søndag morgen. Om livet og kryssord.

,

Jeg liker å stå grytdlig opp på søndager.

Fra klokka seks og fram mot den tiden da de fleste andre begynner å våkne, er det liten oase av tid. Det er litt som den gode timen min mellom kveld og natt, bare at denne morgentimen ikke har noe element av dårlig samvittighet.

Det er en god tid for å la tankene vandre litt.

.

Det var noen som snakket om mindfulness og meditasjon og stressmestring.

Og om å si til seg selv hver dag at du er god nok.

Og så er det alle de som sier at hvis du bare har tro på deg selv og vil, så kan du klare alt.

I jobbsammenheng lærer vi om ledelsesstiler. Og om å ha definerte og klare mål.

Noen satser på engler.

Og noen på simple living.

.

Charlie Browns lillesøster Sally sier: «I think I´ve discovered the secret of life-you just hang around until you get used to it.»

.

Jeg vet ikke helt.

På rolige søndagsmorgener med sterk kaffe, god musikk og et frisk, nytt kryssord, er det lett å føle at man har skjønt det. At man vet hva som er viktig. At man bare må puste med magen og ta en ting om gangen. At man må la hverdagsgledene fylle livet og gi styrke til det som er slitsomt. At venner og familie er all den rikdommen man trenger.

Alt det der.

.

Men i morgen er det mandag.

Og siste april.

Det betyr tidsfrister.

Hvis jeg ikke overholder tidsfristene tror jeg ikke helt at jeg vil møte forståelse hvis jeg forteller at jeg er bra nok og har gått over til simple living?

Og så er det hagen.

Og vinduene.

Og roteboden.

,

Og forventningene

fra meg selv og andre.

Mest fra meg selv.

Men i ettermiddag skal jeg passe guttene.

De forventer bare at jeg er bestemor.

.

Og akkurat nå skal jeg lage meg en ny kanne kaffe og lete fram kryssordboka og sprittusjen.

Jeg er ikke så vågal av meg.

Men jeg løser kryssord med sprittusj.

Det blir mye kluss og rot av det.

Men sånn er det med livet også.

Man kan ikke viske ut det som som har blitt feil. Det virket riktig der og da, og man hadde tro på det.

Og det var til hjelp fram mot det riktige svaret.

God morgen! Om helgefred, kryssord og formiddagskaffe.

Det er en lys vintermorgen i Vadsø.

Jeg skal ut og gå tur.

Litt seinere.

Med den hyggelige damen jeg er støttekontakt for.

Men ikke riktig enda.

For jeg har nettopp kokt en ny kanne kaffe.

Det går to episoder av Bonanza på TV. (Jeg har sett dem før og har skrudd av lyden så jeg kan høre på musikk i stedet.)

Og så har jeg fremdeles ikke funnet ut hva Rolf Hansen vil fram til med helgefred i forrige lørdags kryssord. Jeg prøvde meg først med søndagsettellerannet. Nå lurer jeg på om det skal være sabbatettellerannet.

.

Helgefred er det jeg opplever akkurat nå, Rolf !

.

Previous Older Entries